Hva sier Bibelen og Jesus egentlig om krig og vold? Og hvordan blir dette praktisert av kristne og ikke-kristne, både nå og før i tida?
Jeg har funnet noen Bibelvers som taler om dette. Fint hvis noen har innspill/synspunkter, og andre Bibelvers det er aktuelt å trekke inn.
Noen vers som taler om hvordan kristne bør forholde seg til krig og vold og lignende aktivitet:
Matt 5:22:
Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den som sier til en annen: Din dumrian, skal stilles for Det høye råd, og den
som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild.
Matt 5:39:
Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.
Matt 5:44:
Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,
Matt 26:52:
«Stikk sverdet på plass igjen,» sa Jesus til ham. «For den som griper til sverd, skal falle for sverd.
Joh 16:2:
De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud.
Apg 7:59-60:
Mens de steinet Stefanus, bad han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» 60 Så falt han på kne og ropte med kraftig stemme: «Herre, tilregn dem ikke
denne synd.» Med disse ord sovnet han inn i døden.
Apg 5:41:
De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld.
Ef 6:12:
For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
2Kor 10:4-5:
For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger 5 og alt stort og
stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.
Dette er altså (noen av) Bibelens ord til oss om hvordan vi skal stille oss til krig og vold. Sånn jeg ser det er det et totalforbud mot krig og vold.
Altså kan ingen kriger etc. forsvares, heller ikke såkalte "rettferdige kriger", som f eks krigen mot Nazi-Tyskland, eller Napoleon.
Hva skal man da si til GWBs krig mot "terror"? GWB sier at han er kristen, men reflekteres Bibelens ord i hans handlinger? Jeg er fullt klar over at
GWBs krig mot Irak er støttet av mange, tom. av irakiske sivile, særlig kurdere, og den var sikkert også "grei nok" i forhold til at Hussein ble
styrtet osv. på den annen side ble den ikke rettferdiggjort av "folkeretten". Hvor mye mindre bør ikke da kristne støtte den (like lite som man
støtter andre kriger selvfølgelig) ?
GWB (og mange meningsfeller) mener at krigen er rettferdig og kan forsvares, men er det ikke et dilemma, i hvert fall for oss kristne, å sette grensen
for når en krig er rettferdig og når en ikke er det?
Selv valgte jeg å avstå fra militærtjeneste grunnet mitt pasifistiske ståsted. I Norge er dette tillatt ved lov, men i andre land, og før i tida var
det ikke like enkelt. Bibelen påbyr kristne å følge lovene i landet. Altså kan det ut fra det være mulig å "rettferdiggjøre" krig og vold begått av
kristne soldater..?
Vi vet jo om enkeltpersoner innenfor den kristne vekkelsen i Europa på 14-1500-tallet som talte mot krig og vold. F eks mente anabaptisten Baltasar
Hubmaier at man ikke burde krige mot tyrkerne som invaderte Europa på denne tida, men heller be for dem og evangelisere, slik at de kunne bli kristne
(tyrkerne var/er muslimer). Som takk for sitt engasjement for tyrkerne og Evangeliet, ble Hubmaier henrettet som "kjetter".
Eller man kan dra parallellen til korstogene.. Her var det også snakk om "kristne" appeller om krig mot de vantro etc. riktignok brukte man mye fra GT
både her og ellers (når man legitimerte maktmisbruk i samfunnet). Fra et poltisk ståsted var korstogene ikke annet enn et smekk på pungen til
muslimene som hadde tatt dette området med like stor grusomhet 500 år tidligere, i tillegg ble jo korstogene satt i gang som følge av islamsk
aggresjon, nemlig den tyrkiske okkupasjonen av Anatolia, og forfølgelsen av den kristne minoriteten i Midt-Østen. Men fra et kristent (bibelsk)
synspunkt kan man ikke hevne, men man skal overlate dommen til Jesus. Sånn sett var korstogene forkastelige.
Utover dette nektet kristne å delta i militærtjeneste den første tiden, disse tingene kom til etter hvert, da kirka ble mer og mer institusjonalisert
og statlig.gana - 11-10-2005 kl 17:40
Mange av de bibelversene du nevner, Mlehu, tror jeg rett og slett handler om hvordan vi mennesker som privatpersoner skal forholde oss til
hverandre. Når det gjelder hvordan vi skal forholde oss til myndigheter og krig tror jeg kanskje vi kommer nærmere sannheten om vi ser på Rom 13, 1 -
7. Etter som jeg har forstått forutsetter dette avsnittet rettstaten.
"Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av
Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot Guds ordning, og de som gjør det, skal få sin dom. De styrende er ikke til skrekk for den gode
gjerning, men for den onde. Vil du slippe å frykte myndighetene, så gjør det gode, og du skal få ros av dem. Styremakten er en Guds tjener, til beste
for deg. Gjør du det onde, har du grunn til å være redd. Det er jo ikke for ingen ting at den bærer sverd. Den er Guds tjener som skal fullbyrde hans
straff over den som gjør det onde. Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld. Dere
betaler jo også skatt. Og myndighetene er Guds tjener og er satt til å ta seg av dette. Oppfyll deres forpliktelser mot alle. Betal skatt til den som
skal ha skatt, og toll til den som skal ha toll. Vis respekt for den som har krav på respekt, og gi ære til den dere skylder ære."
.
[Redigert den 11-10-2005 av gana]Mlehu - 15-10-2005 kl 20:13
Ja, jeg kjenner disse versene.. og er også "åpen" for den tolkningen du kommer med her.. absolutt..
det jeg imidlertid ville rekke søkelyset mot var når kristne eller "kristne" er i posisjon til å avgjøre om man skal gå til krig eller ikke, f eks som
i Korstogstidene eller i dagens verden der GWB angriper land..
ut over det er jeg enig med deg i at det å følge de lover som de verdslige myndighetene påbyr.. det er sann kristen livsførsel.. og jeg vil dermed
ikke dømme alle de kristne som har måttet delta i krig opp gjennom tidene.. alternativet hadde vel helst vært henrettelse og nød for familiene deres..
jeg er imidlertid på leting etter hvor man skal sette skillet, mellom det å følge landets lover, og det å selv være den aggressive.
uansett var krigstjeneste veldig sjeldent blant kristne de første 300 årene.. kanskje var henfallenhet til krigstjenste en del av det åndelige
forfallet som kom da kristendommen ble "statsreligion"...? man ser jo i Norge i dag fruktene av en statskirkeordning i mange hundre år... - liberal
teologi og menneskefokusert kristendom..gana - 15-10-2005 kl 21:20
Sitat:
Opprinnelig postet av Mlehu
man ser jo i Norge i dag fruktene av en statskirkeordning i mange hundre år... - liberal teologi og menneskefokusert kristendom..
Om "menneskefokusert kristendom" er størst i eller utenfor statskirkeordningen kan vel kanskje diskuteres. Personlig vil jeg vel kanskje mene at
personfokuseringen er vel så stor i en del av den såkalte karismatiske kristendom - for å si det litt forsiktig. Problemet med såkalte karismatisk
kristenledere med klare psykopatiske trekk er vel noe av grunnen til at dette forum ble opprettet - og behovet ser ikke ut til å avta verken i liberal
eller "karismatisk" retning.
Sitat:
det jeg imidlertid ville rekke søkelyset mot var når kristne eller "kristne" er i posisjon til å avgjøre om man skal gå til krig eller ikke, f eks som
i Korstogstidene eller i dagens verden der GWB angriper land..
Ellers så er det ikke så mange statsledere i vestlige demokrati som i dag kan avgjøre om det skal startes krig eller ikke uten støtte i et valgt
flertall. Det kalles demokrati.
.
[Redigert den 15-10-2005 av gana]Lionheart - 16-10-2005 kl 03:08
Jeg tror absolutt at det er Guds vilje at man melder seg til forsvaret om landet blir angrepet. Det er den som GRIPER til sverd som faller for sverd
=de som angriper. En ting er å vende det andre kinnet til når det kun går utover oss selv, det er noe ganske annet å la andre lide fordi en selv skal
beholde prektigheten.
Ta f.eks. VK2. Hvis alle hadde bare "vendt det andre kinnet til" hadde verden vært erobret av nazister nå. Det er noe som heter å se the big picture
og ikke kun være sentrert på sitt eget beste men også andres.
Gud sa aldri til Israel at de skulle vende det andre kinnet til som nasjon som ble angrepet av land som ville innføre styggedom og ugudelighet i
Israel. Han reiste som regel (unntak er bortførelsen til Babylon osv) opp hærførere og frelste Israel også på denne måten. Noen
ganger blir den åndelige krigen i verden manifestert fysisk på denne måten. Da har vi ingen rett til å hjemme oss i husene våre og la ondskapen
strømme innover land og folk.Mlehu - 2-12-2005 kl 17:49
Sitat:
Opprinnelig postet av Lionheart
Ta f.eks. VK2. Hvis alle hadde bare "vendt det andre kinnet til" hadde verden vært erobret av nazister nå. Det er noe som heter å se the big picture
og ikke kun være sentrert på sitt eget beste men også andres.
Gud sa aldri til Israel at de skulle vende det andre kinnet til som nasjon som ble angrepet av land som ville innføre styggedom og ugudelighet i
Israel. Han reiste som regel (unntak er bortførelsen til Babylon osv) opp hærførere og frelste Israel også på denne måten. Noen
ganger blir den åndelige krigen i verden manifestert fysisk på denne måten. Da har vi ingen rett til å hjemme oss i husene våre og la ondskapen
strømme innover land og folk.
Tja, men hvordan kan vi alltid dømme hva som er ondt og hva som ikke er det? Mange i Tyskland trodde jo oopriktig at nazismen var god, og både
lutherske og katolske kirker støttet Führer-ideoligien..
Når det gjelder Israel så var jo det i GT-tid.. Paulus sa vel at kampen ikke er mot kjøtt og blod, men mot ondskapens åndehær etc.
forøvrig er jeg med på dine argumenter, så ikke misforstå meg.. jeg kommer jo bare med motargumenter.. som ikke trenger å være gode nok..
