Opprinnelig postet av Rolf
Hei,
Det heter jo at man bør unngå å ta skade på sin sjel, og da lurer jeg på hvorledes det forholder seg. Er sakden permanenet, og hvorledes ytrer den
seg? Kommer man til himmelen med en skadet sjel?
Hva vil et si at en sjel har tatt skade?
Det gis så lite kunnskap om sjelen fra kristent hold, synes jeg. Hva vet man egentlig om sjelen, har vi en sjel, hvor stor er den, og er den
udødelig? Hvor kom den fra, ble den til ved befruktningen, kan en befruktet celle ha sjel? Kom altså skelen til som følge av kopulasjon, eller er det
en annen mekanisme?
Mange spørsmål, og flere finnes, men dette får vel være bra i første omgang.
Rolf |