Apologetisk Forum - Nlm med eget bønnenettverk.

Nlm med eget bønnenettverk.

Kristnerd - 2-9-2005 kl 15:05

Bakgrunn og historie
BE24 ble startet høsten 2000 som et tverrkirkelig bønnenettverk for Bergen etter initiativ fra Salem, Norsk Luthersk Misjonssambands forsamling i byen. Sommeren 2005 gjenoppsto BE24 som en nasjonal bønnedugnad. Styret så det som tjenlig at BE24 formelt ble tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband, men ønsker forsatt at bønnestafetten kan rekruttere fra alle kristne sammenhenger. - http://be24.no/page.php?mtid=8&elid=1

I utganspunktet vil jeg si dette virker veldig positivt. Men jeg vil ta fram noen formuleringer jeg veldig gjerne skulle ønsket meg en konretisering og utdypning på.

"det viktig at kristne erkjenner at avkristningen dypest sett er et resultat av det som foregår i den åndelige verden. Arbeidet i Guds rike har til alle tider måttet ta hensyn til den åndskamp som foregår."

"Bønnemanualen er et viktig redskap for alle som er deltakere i BE24. Det tar ca. 15 minutter å be gjennom bønnemanualen. Bruken av bønnemanualen sikrer samstemmig, massiv og strategisk forbønn for de aktuelle bønneemnene. Derfor er det viktig å laste ned bønnemanualen så snart som mulig."

Merk spesielt Samstemmig, massiv og strategisk.

Dette er i seg selv ikke noe "feil". For all del. Men ordbruken leder lett tankene til Spiritual warfare - Og for å tydligjøre en avstandstaking fra denne type teologi og praksis, (for jeg håper og tror at NLM i utganspunktet tar avstand fra dette), så er det meget viktig at de kommer med en konkretisering rundt begrep og ordbruk.

Fra tagryggen.dk siterer jeg:
""Åndelig krigsføring"

Av Tormod Engelsviken, formann i Norsk Misjon i Østs representantskap: "Åndelig krigføring" har vært ett av de viktigste temaene innen misjonen i senere år. De som har gått lengst på dette området, har sett på det som selve nøkkelen til en vellykket misjonsinnsats. Grunnlaget er en nokså omfattende teori om det som kalles "territoriale ånder", dvs. onde åndsmakter som kontrollerer territorier, som f..eks. byer, land eller hele regioner, forteller Tormod Engelsviken. Et eksempel på "åndelig krigføring" som misjonsmetode var et stort bønne- og lovsangsmøte som ble holdt i Efesus i Tyrkia i fjor, der "himmeldronningen", en ond åndsmakt som man mener sto bak den greske kvinnelige guddommen Artemis (se Apg 19,23-28), og som i våre dager skal kontrollere den muslimske verden, ble bekjempet i bønn og lovprisning. (Citat slut.)" Artikkel skrevet 26/05-04
Kilde

Merk: Jeg trur ikke at NLM står inne for Spiritual warfare, hverken i teologi eller praksis. Og bønn for nasjon og folk, og våre ledere i form av både kristne og politiske er noe det Nye Testamente setter høyt og oppfordrer oss til.

Likevel, ordvalgene til info siden til BE24 (gjengitt ovenfor), samt listen ovar menighetsledere innenfor hummer og kanari av grupper, (nederst på http://www.be24.no/page.php?mtid=6&elid=18) som støtter kampanjen forut for stortingsvalget, gjør at jeg på det sterkeste henstiller at NLM kommer med en presisering, så man kan vite hvor de står i forhold til
Spiritual warfare (Linken gir en rekke artikler som omhandler denne retningen.)

[Redigert den 2-9-2005 av Kristnerd]

[Redigert den 8-9-2005 av Kristnerd]

Kristnerd - 9-9-2005 kl 01:09

Gjengir svar fra BE24.
____
Hei!

Her kommer en kort tilbakemelding på innlegget angående BE24. Først vil jeg si at jeg setter pris på anerkjennelsen av at ”bønn for nasjon og folk, og våre ledere i form av både kristne og politiske er noe det Nye Testamente setter høyt og oppfordrer oss til”. Det er akkurat det vi ønsker å gjøre noe med i BE24.

Siden du uthever mottoet vårt, ” Samstemmig, massiv og strategisk bønn”, vil jeg ta utgangspunkt i dette.

Spiritual warfare
La det likevel først være sagt: BE24 har ikke noe spiritual-warfare-teologi som bakteppe for vårt bønneengasjement. I hvert fall ikke utover den krig Paulus taler om i Ef 6,10ff. Slik som Paulus var bevisst på en demonisk virkelighet som de troendes egentlige fiende, ønsker vi også å bevisstgjøre hverandre om denne, og oppfordre kristne mennesker til å stå med i kampen.

Dette er ikke nye tanker i NLM. Snarere tvert imot. Våre åndshøvdinger var tydelig på at misjonsarbeidet – både på misjonsmarken og her hjemme – dypest sett er et åndelig arbeid. Vi tror at djevelen finnes, og at han er ute etter å føre mennesker vill. Fristeren er en del av den kristne virkelighetsoppfattelsen. Derfor har også misjonsarbeidet vårt i over 100 år vært nødt til å ta hensyn til den åndelige dimensjonen. I misjonslitteraturen vår finnes det en rekke eksempler på at våre misjonærer var bevisste på bønnens makt i møte med åndskreftene. Ikke fordi bønnen var en spesiell teknikk som kunne utrette så mye i seg selv, men fordi den henvendte seg til en allmektig Gud som har beseiret satans makt. Vi ønsker gjennom BE24 å vekke til live noe av denne arven fra vår egen vekkelsestradisjon.

”Samstemmig”
Vi synes mottoet vårt oppsummerer godt det vi tenker med BE24. Vi ønsker at bønneaksjonen skal ha som mæl å samle kristne til bønn for en rekke felles anliggender. Selve uttrykket har sin bibelske begrunnelse i de første kristnes samstemmighet i fellesskap og tilbedelse (jf. Apg 2,42-47. 4,32). Jesus gav også spesielle løfter knyttet til samstemmighet og enighet i bønn (jf. Matt 18,19). Bønnemanualen er det redskapet vi ønsker å bruke for å få til en viss samstemmighet i bønnearbeidet.

”Massiv”
Vi bruker uttrykket ”massiv” fordi vi ønsker at mange skal være med og be. Ofte har oppfordringen til å søke Gud en kollektiv dimensjon i Bibelen. Derfor er ordet ”massiv” med og understreker dette siktet. Bønn handler om vår relasjon med Gud. å være sammen med ham gjør noe med oss. Ingen ting er bedre enn at mange får erfare Guds nærvær i sine liv. Dessuten trenger vi 672 forbedere for å fylle bønnestafetten.

”Strategisk”
Vi ønsker å bruke ordet ”strategisk” fordi det er et dekkende begrep for det å be konkret for viktige områder av livet og verden. Her har vi prøvd å se på de behov som finnes i samfunnet vi er en del av, ut fra dette har vi formulert noen bønneemner vi synes er viktige. Når Paulus oppfordrer oss til å be ”for konger og for alle som er i høy stilling” (1Tim 2,2), så tror jeg det er strategiske bønneemner vi kan lære av i dag. Når Paulus ber om forbønn for seg selv og sin tjeneste – ”at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn” (Ef 6,19) – så tror jeg det kan lære oss noe om å be for dem som forkynner Guds ord i vår egen samtid. Disiplene ba: ”Herre, lær oss å be!” og Jesus svarte med å lære dem Fader Vår – en meget strategisk bønn (jf. Luk 11,1f. Matt 6,9f).

Kontinuerlig bønn
Siden BE24 først og fremst er organisert som en kontinuerlig bønnestafett, vil jeg også begrunne dette. Jesus ønsket at disiplene ”alltid skulle be og ikke bli trette” (Luk 18,1). Paulus skriver: ”Be til enhver tid” (Ef 6,18). ”Vår vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud” (Kol 4,2). Det er også nærliggende å trekke inn vekterne som er nevnt i Jes 62,6. Det er en GT-kontekst verset er hentet fra, men likefullt kan bibelordet inspirere til i la bønnen stige til Gud, både dag og natt.

BØNN FOR VALGET 2005
Når det gjelder artikkelen om bønn for valget 2005 – et opprop med ”menighetsledere innenfor hummer og kanari av grupper” som underskrivere, kan jeg ikke garantere at ingen av disse har innflytelse av spiritual warfare i sin tankegang. Forfatterne bak oppropet har gjort sitt ytterste for å favne så vidt som mulig for å få med en stor bredde av kristenfolket. Selv om det nok er mye en kan være uenig med, i både teologi og tenkning, er selve saken – bønn for valget – noe også jeg kan stille meg bak.

Jeg håper dette kan være oppklarende i forhold til ankepunktene dine. Jeg håper også at vi sammen kan være med å oppfordre kristenfolket til et sterkere bønneengasjement for land og folk. Det trengs!

Med vennlig hilsen
Ole Kristian Sameien
Styreleder for BE24

PS! Fint om du kan omformulere litt i starten av ditt innlegg. BE24 – slik det fremstår i dag er en nytt bønneinitiativ. BE24 – Bønn for Bergen eksisterer ikke lenger.

[Redigert den 8-9-2005 av Kristnerd]

Kristnerd - 9-9-2005 kl 01:30

Deler med dere svaret som jeg sendte tilbake.
______________

Hei,

Tusen takk for god og klargjørende tilbakemelding.
Jeg beklager om du opplevde det som en i utganspunktet kritisk rettet mail. Mitt ønske var kun å få en klar og tydelig bekreftelse på hva jeg i utganspunktet også trudde.
At NLM ikke tilnærmer seg "Spiritual warfare-teologi", og at dette er bygget på bibelsk grunnlag. Jeg stiller meg absolutt bak din oppfattelse rundt de Bibelvers du siterer.

Problemet blir for meg derimot når man opplever at en meget stor del av dagens kristenhet "Gudeligjør mennesket og menneskeligjør Gud". Man opplever at Gud nærmest er maktesløs uten vår bønn. At de kristne som Jesu legeme på jord er det samme som at Gud har overlatt all sin makt til oss, og på ingen måte kan handle uten de kristne. - Dette blir en overdrivelse og "grøftekantkristendom", som ikke har Bibelsk grunnlag.

La meg poengtere klart og tydelig; jeg har meget gode opplevelser i NLM. Fra 2 år på Drottningborg, ettårig Bibelskole på Fjelltun, noen leirer og møteuker ol.
Desverre opplever jeg at folk i dag, kanskje spesielt unge, i liten grad leser Bibelen. Men i stor grad leser forskjellig "kristen" literatur, hvor enkeltstående Bibelvers er tatt totalt ut av sin sammenheng og med en utleggelse som leser langt mere inn i teksten, enn hva man kan lese ut av den dersom man hadde sitert et lengre avsnitt. Mange ser ikke forskjellen på "korn og ugress", selv om de har begge deler rett forran øynene på seg. Og de samme ord og utrykk brukes i de forskjellige grupper, og nesten like formuleringer. Men med totalt forskjellig innhold og mening.

Derfor ba jeg om denne redegjørelsen for bruken av ordene.

Jeg takker deg for denne, og stiller meg bak virksomheten og formålet til BE24 . Også når jeg eventuelt anbefaler dette til andre blir det viktig for meg å kunne vise til en slik bevistgjøring og tydeligjøring.

Igjen, tusen takk, og Guds rike velsignelse i arbeid og tjeneste videre.

Mvh.

Kristnerd - 9-9-2005 kl 01:35

Et lite luther sitat også

"Det amen, som vi avslutter bønnen med, grunner seg ikke på vår verdighet, men på Guds løfter"

Kristnerd - 9-9-2005 kl 01:43

Tittet på bønnemanualen

den er av typen "Be for...." også et emne. Men ingen antydninger til diktering av hvordan man skal be. Det vil jeg si er veldig positivt.

(Andre bønnemanualer (i andre grupperinger) nermest dikterer ned til minste detalj ord man skal be for å oppnå det ønskelige. Noe som ikke er spesielt kristelig eller Bibelsk.)

Kristnerd - 18-9-2005 kl 16:25

http://www.utsyn.no/showarticle.php?id=1162

NLM's bønnenettverk flørter med "toronto vekkelsen".

Kristnerd - 25-2-2008 kl 23:17

Kilder:
http://be24.no/filedb/modules/media/id_50.pdf
http://be24.no/page.php?mtid=6&elid=859

BE24 nettverket inviterer til "bønnekonferanse" i lokalene til www.tremorkirken.no med tema:

•“Søke Guds ansikt” (Signe Grøvan Walde)
• ”Bønn i tunger” (Ole Kristian Sameien)
• ”Bønn i evangelisering” (Steinar Lofnes)
• ”Bønn i åndskamp” (Eivind Sætre)

Håvard Berger ungdomspastor i Kristkirken, Bergen.

Signe Grøvan Walde er lærer ved Danielsen Ungdomskole i Bergen, og i følge konferansens brosjyre engesjert i bønn og undervisning i flere sammenhenger i Bergen.

Steinar Lofnes er lærer på Veien bibelskole, KristkirkenBergen.

Ole Kristian Sameien er forsamlingsleder i Misjonshuset , NLMs forsamling i Hamar og styreleder i BE24.

Eivind Sætre er forsamlingsleder i Salem, NLMs forsamling i Bergen.

_____
Kristkirken er vell ikke behandlet særskilt her på forumet, men menigheten dukker rett som det opp likevel, da den har mer enn nok med forbindelser til apostelnett med tilknytning til "toronto vekkelsen" og dens falske lære og manifestasjoner. Kristkirken er nok å forstå som et av "kraftsentrene" for spredningen av denne falske vekkelsen i Norge. Og denne menigheten skal altså undervise bedehusfolket i bønn. Jeg gremmes.

Mer om kristkirken og dens ånd de drikker av f.eks. her:
http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=1994#pid1694...
http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=1617#pid1641...
http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=1283#pid8648
http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=663#pid3270
http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=293#pid1294
http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=248#pid1083
http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=179#pid692
http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=18#pid150

flørter med torontittene / sover i fiendens armer

Praxis - 26-2-2008 kl 00:01

Kort stemningsrapport: Kan dele dine skeptiske fornemmelser.

Mine kilder med tilknytning / avkutting til NLM
har vært skeptisk bekymret til den åndelige
utviklingen der -- flere steder og grener.

Selv sorterer jeg dilemmaet inn under 'Lederkrisen':
Det er altfor lett å bli 'kristenleder' samt å
bli sittende på den tronen til hårene gråner, minst.

Endog den frommere del av legfolket reagerer med, etter mine
observasjoner - å ta seg den maksimalt defensive strategien:

først og fremst unngå å bli leder eller stå fram,
så fæle påkjenninger og fristelser en ville bli
gjenstand for da.
Blir det ikke da vanlig hoderegning hvilke hoder
som så gjerne trer inn i lederrollene,
i stedet for det nifst umyndige og utmanøvrerte
(men enda potensielt forstandige) legfolk?

NLM pleide ha gammelt ry for å være både
konservativt og legfolkelig.
Men det er minst 20 år siden de måtte gråte
bittert over manipulering og restrukturering
fra lederplanet, og de skjelnsomme av dem
skjønte godt at dette var fra fiendens
åndsmakt. Men noe måtte de jo ha å være tro og
lydige mot?

- relatert -

.

[Redigert den 12-9-2008 av Praxis]

Gnagar - 26-2-2008 kl 00:16

Sitat:

Opprinnelig postet av Kristnerd
Kristkirken er nok å forstå som et av "kraftsentrene" for spredningen av denne falske vekkelsen i Norge. Og denne menigheten skal altså undervise bedehusfolket i bønn. Jeg gremmes.

Gremmes – det gjør jeg også. Mon tro hvor det rette sted
for Herren kan være å finne i dag. Skriften gir svaret:
”I det høye og hellige bor jeg og hos den som er
knust og nedbøyd i ånden.” Det kan være
på bedehuset, men kanskje ikke alltid.

-

Kristnerd - 26-2-2008 kl 02:19

Sitat:

Opprinnelig postet av Gnagar

Sitat:

Good point

NLM. Hvor er vi og hvor går vi?

Gunnar - 26-2-2008 kl 22:15

Dette er en kopi av en e-post som vil bli sendt rundt til forskjellige NLM sammenhenger, deriblant Tremorkirken.

Til alle som måtte være interessert i å reflektere over noen synspunkter ang. framtiden til Norsk Luthersk Misjonssamband.

Mitt navn er Gunnar, og jeg har min tilhørighet i Betania i Trondheim, hvor jeg nå har gått mer eller mindre regelmessig i snart fire år.
Før jeg skriver mer om det som er min hjertesak i denne artikkelen, nemlig framtiden til NLM, så vil jeg bruke litt tid til å dele noe av mitt vitnsbyrd, slik at dere kan få innblikk i noe av grunnlaget for mine vurderinger og refleksjoner:

I de 13 første årene av mine nå snart 20 år som kristen, var jeg sterkt influert av karismatisk kristendom, kanskje særlig i fra Vineyard sammenheng, samt at jeg var influert av forkynnelse i fra det som med en sekkebetegnelse kalles for ”Trosbevegelsen” eller ”The Word Faith Movement” på engelsk. Jeg var i flere år involvert i en profetisk tjeneste hvor jeg til dels selv virket som profet, men enda mer var ”læregutt” under en som er/var anerkjent profet for flere innenfor karismatiske kretser og i pinsemiljøer.

Som barn vokste jeg opp i et barnehjem drevet av Frelsesarmeen, og fikk der fundamentert en barnetro, men i fra jeg var 7 år til jeg var 16 år så bodde jeg andre steder uten noen form for kristelig påvirkning, og jeg regner derfor mitt frelsestidspunkt i fra da jeg var 16 år og tok i mot Jesus som Herre og Frelser i Pinsemenigheten Betel i Trondheim. Etter noen måneder gikk jeg over til Den Evangelisk Lutherske Frikirke, bl.a fordi jeg der møtte en omsorgsperson med en sterk profetisk tjeneste, som i mange år fungerte både som min mentor og samtidig nesten som en slags ”reservepappa” for meg.

Som ung kristen, var jeg veldig økumenisk anlagt og hadde jevnlig kontakt med mange forskjellige menigheter, selv om Frikriken alltid var det jeg regnet som mitt åndelige hjem (hvor jeg deltok trofast på møtene i alle mine år som medlem). Min økumeniske orientering innebar at jeg i tillegg var jevnlig på møter både i pinsebevegelsen, trosbevegelsen (Trondheim Kristne Senter), NLM, Normisjon og en del andre frie menighetsgrupper slik som TFK (Trøndelag For Kristus) og Misjonskirken i Trondheim.

Min mentor kom i utgangspunktet selv i fra Pinsebevegelsen da han ble frelst sent på 70 tallet, og hadde startet sin profetiske ”karriere” der. Den ”profetiske dimensjon” tok han med seg i Frikriken da han ble medlem der på midten av 1980 tallet. Han virket i lange perioder som en profet både innad i Frikriken, men også til en viss grad i kretser utenfor, slik som f. eks Normisjon og Misjonskirken, samt en del uavhengige smågrupper som var opprettet utenom eller siden av de etablerte kirkesamfunn. I tillegg til å ha en veldig interesse og åpenhet for John Wimber og Vineyard litteratur, så leste han også mye av Benny Hinn, Kenneth Hagin, (David) Yonggi Cho m.fl.

Nå er det ikke min intensjon å skrive en fullverdig kirkehistorie verken for Trondheim Frikirke, eller generelt om utbredelsen av karismatisk kristendom i Norge, da dette ligger langt over mine evner og kapasitet. Jeg vil allikevel prøve å tegne opp et lite bakgrunnsbilde av forholdene da jeg gikk der, før jeg videre forteller om mine erfaringer. For de som ønsker å få et bredere perspektiv over de forskjellige strømninger som har påvirket dagens menigheter og trosliv, så anbefaler jeg sterkt å lese artiklene som er skrevet av Geir Lie på Refleks Publishing, og da særlig denne artikkelen her: Den karismatiske bevegelse i Norge. Ellers så finner man også mange andre svært gode artikler som omhandler den nære kirkehistorie her: http://www.refleks-publishing.com/no/artikler/index.htm

Trondheim Frikrike er til dels inspirert av tradisjonell Luthersk kristendom og til dels det som jeg karakteriserer som ”Vineyard karismatikk” (som er den form for karismatikk som er mest utbredt innefor Lutherske og/eller protestantiske kretser). På slutten av 70 tallet så hadde det utbrett seg en søken også i Lutherske kretser etter å oppleve mer av Den Hellige Ånds nærvær, og å det få oppleve de ekstraordinære gavene i funksjon slik som f. eks tungetale med tydning, kunnskaps og visdoms ord, profetiske budskap, Guddommelige helbredelser osv. Dette innebar blant annet at Trondheim Frikrike allerede i midten av 80 tallet tok i mot forkynnere i fra Vineayrd England (Blant annet Bob McGee) som forkynte om ”livet i Ånden” og bruk av Nådegaver etc. I tillegg så begynte Frikirkemedlemmer forholdsvis tidlig å delta regelmessig på OASE samlinger og orientere seg rundt i den ”karismatiske verden”.

Da jeg begynte der i 1988, var Trondheim Frikirke på vei i mot en slags malstrøm av impulser fra både fjern og nær. Vi praktiserte tungetale med tydning, og åpnet opp for bl.a. profetiske budskap på møtene. Vi var med på OASE som jo hadde/har en sterk karismatisk ”grunntone” og som var ganske så ”Toronto inspirert”. Vi hadde tidlig god kontakt med Rolf Helèn Iversen og etter hvert Reidar Paulsen i daværende Bergen Frikirke, en kontakt som har fortsatt etter at Kristkirken ble opprettet. I tillegg så har vi nok lenge hatt et godt øye til Kristent Fellesskap i Bergen, og ansett dem som et slags forbilde for menighetsliv og virke.

Vi orienterte oss noe i mot Retreatbevegelsen og har bl.a. invitert Edin Løvås som forkynner på mannsweekend. Vi deltok i møtekampanjer sammen med Aril Edvardsen (hvor bl.a. min mentor var med i forbønnsteamet). Vi deltok også i møter med pastor Randy Clark (da jeg falt sammen på golvet i hysterisk gråt) i fra Toronto da han var i Trondheim etter at Torontovekkelsen hadde brutt ut. I en periode så hadde vi noe samarbeid med Misjonskirken som da hadde åpnet opp for fullt for Torontovekkelsen. Selv om Frikirken offisielt ikke ”åpnet opp” for Torontovekkelsen, så reiste en del frivillige over til Toronto da det var på sitt ”sterkeste” og tok med seg den såkalte ”salvelsen” tilbake til oss andre.

På bokbordet vårt solgte vi bl.a. bøker i fra Vineyard sammenheng og etter hvert også i fra ”profetene” og andre forkynnere innenfor Torontovekkelsen. Lederskapet i Frikirken promoterte flere bøker og forkynnere i fra Toronto/Vineyard, og har latt seg influere sterkt i synet på de åndelige gaver/tjenester og i synet på Den Hellige Ånds person og funksjon. Riktignok så ble Frikriken forskånet fra de verste ”ånds manifestasjoner” som ble rapportert i fra Toronto og andre sammenhenger (deriblant Kristkirken i Bergen), men de dukket også opp hos oss, men dog i mye mindre og svakere grad. Vi ble også etter hvert noe involvert i ”Menn tar ansvar” (Promise Keepers), samt at vi begynte forholdsvis tidlig med ALPHA kurs som jo også i utgangspunktet kan sies å være en frukt av Torontovekkelsen.

Jeg må innrømme at jeg rent åndelig hadde det som ”plommen i egget” i disse årene. Vi opplevde bønnesvar og herlige ting. Gud talte til oss, og vi delte profetiske budskap, og visdoms og kunnskaps ord, både offentlig og i private sammenhenger, til kjente og til ukjente. Vi lyttet til Ånden og Han ledet oss inn i situasjoner og la ord i vår munn. Vi ba for folk, sang lovsanger, jublet og gråt og ventet på den store vekkelsen som Gud hadde sagt skulle komme over Norge. Vi fikk innsyn i Guds hemmeligheter, og satt på Guds fang som Hans elskede dyrebare barn. Vi trøstet og formante hverandre, og opplevde et fellesskap med alle Guds barn uavhengig av menighetstilhørighet og konfesjoner. Guds barn var alle de som bekjente Jesus, og vi frydet oss sammen. Selvfølgelig var ikke alt bare fryd og gammen hele tiden. Det fantes gnisninger, uenigheter og missnøye også hos oss, og en god del kan skrives om dette, men poenget mitt her er at det vanskelige ble på en måte underordnet alt det ”fantastiske” og ”underbare” som vi opplevde med Gud.

I våre (profet)kretser ble det ansett som at jeg en dag skulle ”ta over” profetgjerningen som min mentor nå utførte, men at jeg nå var i en ”læringsprosess” som skulle skikke meg til en slik profetgjerning. Det ble faktisk profetert over meg ganske tidlig av en annen profet om dette at jeg skulle være en ”arvtaker” til profetgjerningen. Dette skjedde da jeg var på OASE stevne på Sørlandet på begynnelsen av 90 tallet.

For litt mer info om OASE: http://www.logosmappen.net/nelk/foredrag06/ArneHelgeTeigen_o...

Etter hvert så begynte vi også å ha profetfellskap med en kvinne som leste/hørte på nesten all forkynnelse som ble publisert/utgitt av Kristkirken i Bergen, og særlig i fra Pastor og ”Apostel” Reidar Paulsen som hun nærer en dyp beundring og respekt for. Gjennom henne så begynte vi å fordype oss enda mer i læren fra Toronto og ”Kristkirke teologien” (som dypest sett er det samme som Toronto teologi men med enkelte ”Lutherske forskjeller”).

Vi lærte bl.a. om territorial demoner (demoner som regjerer over et bestemt geografisk område, og som hindrer vekkelse), åndelige bindinger i fra fortiden (f.eks hvis du var et uønsket barn), generasjonsforbannelser (forbannelser som hviler over DEG for uoppgjort synd i slekten), demonbesettelser blant kristne, bønnevandring i den hensikt å drive bort demoner (Utenforstående tror at bønnevandring er å be til Gud mens man går en tur, men det er feil. Det er ment som en aktiv kamp i mot åndsmakter), viktigheten av rett bønnestilling (ikke be som en muslim for da åpner man opp for demoner) osv. Vi lærte også hvordan vi kunne jage bort demoner som hvilte over mennesker ved å (bokstavelig talt) blåse på dem i Jesu navn. Det vil si at vi faktisk blåste luft i mot demonene vi mente plaget andre (eller viftet luft med armene).

I fra å ha en profetisk tjeneste som hadde hovedfuks rettet mot trøst og oppmuntring (selv om jeg i dag dessverre tror at det meste var falsk trøst), så begynte Gud å vise oss mer alvorlige sider med kristenheten og verden. Vi begynte å få budskap om synd og opprør i blant det kristne lederskapet, særlig vårt eget lederskap. Gud åpnet våre øyne så vi kunne se inn i hjertene til folk, og avsløre de dypeste hemmeligheter. På grunnlag av dette, så ba vi for dem, samtidig som vi på Guds vegne begynte å utdele dom. Vi opplevde det som at Gud hadde utvalgt oss til noe spesielt, som gjorde at vi på mange måter anså oss på linje med de gammeltestamentlige profeter. Sykdom ble ansett som en straff eller tukt for ulydighet mot Gud (selv om vi faktisk var syke selv av og til! Men da var det selvfølgelig noe helt annet).

Ut i fra Troronto lærdommen så var vi hellig overbevist om at profeter sto i en særstilling i Guds rike, og at vi hadde myndighet til å uttale oss om hjerteforhold og livsforholdene til andre mennesker. Det var ikke bestandig vi delte budskapene vi fikk til andre, men vi dømte dem allikevel for å være ulydige mot det VI VISSTE at Gud hadde sagt til oss at de skulle gjøre. Med andre ord så forventet vi at mennesker skulle vende om i fra sin skjulte synd (f.eks stolthet) selv om vi ikke hadde påpekt dette for dem. De burde jo selv vite hva de prøvde å skjule for Gud… (!)

Når vi så delte enkelte domsbudskap med andre, så var noen av dem så forferdelige at jeg ikke kan gjengi dem på trykk. Det holder med å si dette, at dersom noen tar et slikt budskap alvorlig (noe som jo er meningen) så er de egnet til å kunne knuse et menneske totalt, både åndelig og psykisk. Det smerter meg dypt å vite at jeg har vært med på å dele sånne budskap til mine medmennesker!

På grunn av alt dette så begynte vi å komme i en vanskelig og til dels underlig situasjon i forhold til lederskapet i menigheten. På den ene siden så lyttet vi aktivt til den forkynnelse og de forkynnere som lederskapet løftet fram og anbefalte for oss. Men når vi så tok konsekvensene av det vi lærte, så havnet vi mer og mer i konflikt med lederskapet. De opplevde oss som mer og mer egenrådige og ulydige mot dem, mens vi oppfattet dem som mer og mer opprørske og ulydige mot Gud selv. Det ble en forvirringens tid. Når vi kom med gode budskap som inneholdt oppmuntring og ros, ble det tatt i mot som ord i fra Gud selv. Kom vi derimot med formaning og kritikk, så var det bare ”vi selv som talte” og ikke Gud. Dette gjorde oss enda mer frustrerte. Vi tolket dette som at de nektet å lytte til Gud, og at de foraktet profetordet. Frontene bygget seg opp, og vi havnet til slutt i en konflikt med eldsterådet som gjorde at min mentor og jeg valgte å melde oss ut av Trondheim Frikirke.

I tiden etter utmeldelsen slet jeg mye med anfektelser og tvil på om jeg egentlig var en sann profet (og dermed en sann kristen) eller om jeg var en falsk profet (og dermed også en frafallen). Jeg begynte å lese en god del, og kom bl.a. over vitnesbyrd i fra folk som hadde vært mye med i Toronto menigheten på 90 tallet men som hadde blitt sjokkert og sorgfull over det de opplevde der. Jeg begynte å stille en del spørsmål til min mentor om grunnlaget for det vi holdt på med, fordi det begynte å gå opp for meg at vi kanskje hadde tatt feil i en del ting. Jeg håpet jo at vi hadde rett, og jeg ønsket derfor at min mentor skulle hjelpe meg med å sortere brikkene slik at vi kunne være trygge i vår tro. Til min store overraskelse så ble han sint på meg, når jeg nå for første gang i løpet av 13 år begynte å stille spørsmål ang. det profetiske og det åndelige livet vi levde.

Et poeng som jeg synes er viktig å fram her, er at svært mange innenfor karismatiske miljøer og trosbevegelsen mm har en forståelse av hva det vil si å bli ”ledet av Ånden”, som kan være svært ødeleggende for dem. De sier at de ”kjenner i sin ånd” om noe er ondt eller godt, rett eller feil, og tror at når vi lar oss lede av vår indre stemme så er det alltid Den Hellige Ånd som leder oss. De sier (og tror selv) at de følger Guds ord og at dette er overordnet alt, men i praksis så lar de ofte ”ånden”, dvs. den stille stemmen inne i seg (magefølelsen..) få det siste ordet. Mange er så hellig overbevist om det er dette som er å leve et liv ledet av Den Hellige Ånd som bibelen taler om, at det er umulig for dem å forstå at de kanskje egentlig bare lytter til sitt eget kjød eller noe som kanskje er enda verre. Til og med mennesker med enorm bibelkunnskap får ikke nyttiggjort seg dette, når de først har latt seg lure til å alltid stole på at den indre stemmen er ensbetydende med Den Hellige Ånds ledelse.

Når jeg nå begynte å sette spørsmålstegn ved våre erfaringer og trosgrunnlag, så kjente min mentor (som også besitter stor bibelkunnskap) ”i sin ånd” at vi hadde rett, og da trengte han ikke flere begrunnelser for dette. At jeg begynte å stille spørsmål angående ting som han ”i sin ånd” kjente var rett ble nesten ensbetydende med å være kritisk mot Gud selv. For meg så bidro dette til at jeg for alvor begynte å lengte etter solide svar på de spørsmålene jeg slet med. På internett kom jeg over en god del film materiale, både i fra Toronto og trosbevegelsesmøter som var laget av mennesker som ønsket å advare mot det som foregikk i disse sammenhengene. Jeg samlet inn over 15 timer med film materiale, og fikk hele min verden knust i småbiter.

Filmene beviste så alt for tydelig for meg, at nesten alt jeg hadde vært med på og trodd på i over 13 år bare var løgn og bedrag i fra ende til annen. Jeg opplevde det som at det bokstavelig talt falt skjell ned fra øynene mine, og jeg begynte å forstå at jeg med min såkalte profetiske tjeneste hadde syndet grovt i mot Herren selv, og at jeg i min iver etter å tjene Gud, hadde åpnet mitt hjerte for okkulte krefter, svermeri og forførende åndsmakter. Jeg har ikke ord for å forklare hvor fortvilet jeg ble. Jeg måtte bekjenne hele mitt kristenliv som synd i mot Herren, og rope til Ham om nåde og barmhjertighet for min ondskap. Midt i fortvilelsen så oppsto det samtidig en dyp nød i meg, først og fremst for min mentor som jeg jo var veldig glad i, men også for alle andre som har latt seg lure inn i samme svermeri og løgn som jeg selv hadde latt meg fange av så lenge.

Jeg prøvde først å prate med min mentor om hva som hadde skjedd med meg, og om at jeg hadde kommet til en erkjennelse at vi var på ville veier. Jeg opplevde det som at han ikke forsto eller ville forstå hva jeg snakket om, og det hele endte med at vi skiltes som uvenner hvor vi nå ikke har hatt kontakt med hverandre på flere år. Jeg ønsket å prøve å formidle til min mentor, noe av det samme budskapet som filmene hadde gitt meg, men innså at å sende over 15 timer med film til ham kanskje ikke var en særlig god ide. Jeg bestemte meg derfor for å prøve å sette sammen en kortere film, hvor jeg plukket ut de viktigste momentene i forhold til vårt ståsted, som jeg så skulle sende til ham. I tillegg så visste jeg at han ikke er noe særlig kyndig i engelsk, så målet mitt var å tekste min film på norsk, slik at han kunne forstå hva som ble sagt. Dette var hele grunnlaget for at jeg laget filmen ”Ulver i Fåreklær”.

Da filmen først var ferdig, så bar jeg på en dyp trang til å kunne advare så mange som mulig mot å bli forført slik jeg selv hadde blitt forført. Jeg bar og bærer fremdeles en dyp nød i mitt hjerte for alle dem som har åpnet opp for disse kreftene. Jeg hadde en kamerat som hadde litt peiling på data og internett, og vi ble enige om lage en liten webside slik at de som ville, kunne bestille kopier av filmen. Vi hadde fått med oss at websiden ”apologeten.no” ble opprettet for å forsvare troen, og at apologetikk hadde noe med trosforsvar å gjøre, så derfor fant vi ut at Apologetisk Verksted ville være et passende navn på websiden vår, fordi vi ønsket å arbeide sammen med andre i å forsvare den kristne tro mot forførelse og frafall. Vi opprettet samtidig et forum med tanke på å gi folk mulighet til å komme med tilbakemeldinger på det de hadde sett i filmen vår. Slik ble Apologetisk Forum født i all sin enkelhet, men har siden vokst seg til å bli et mer omfattende forum med mer allmenne debatter om kristen tro og lære.

Hele denne prosessen førte til at jeg og min familie, nesten over natten mistet hele vårt sosiale nettverk. Fra å være med i et svært aktivt menighetsliv, med møter, oppgaver, tjenester, venner og sosialt samvær ble det plutselig helt dønn stille rundt oss. Vi måtte begynne å orientere oss i menighetslandskapet på en helt ny måte enn tidligere. Vi prøvde å gå i forskjellige sammenhenger, men fikk fort problemer med å forholde oss til den karismatiske åpenheten som regjerte i de fleste kretser vi var innom. Vi begynte så å bevege oss i retning av NLM, som tidligere i våre øyne ble ansett for å være litt ”mindreverdige”, i og med at de ikke levde et ”fullt liv i Ånden” slik som vi gjorde. Nettopp dette at NLM ikke var med på den ”karismatiske karusellen” som vi hadde kommet i fra, og det at de forkynte et klart bibelsk budskap med fokus på kjernesannhetene i Guds ord, gjorde at vi etter hvert begynte å falle litt til ro der.

NLM har også sine feil og mangler, og det er mye som kan skrives om det, men den ros skal de ha, at de har tatt en del veivalg i forhold til karismatikk og trosbevegelse som jeg tror har vært veldig sunne og gode. NLM som jo tradisjonelt har hatt hovedfokus på misjon, har samtidig videreført en arv blant sine medlemmer som handler om det å ha ærefrykt og respekt for Guds eget ord, og dette med inneha en forsiktighet i forhold til å åpne seg for alle slags strømninger i tiden. Nå har jo jeg selv stått på begge sider av gjerdet, siden jeg nå roser det som jeg tidligere kritiserte NLM for, men i mine øyne så er det nettopp dette som har bevart NLM i fra å forlate den smale sti.

Kanskje særlig på grunn av min forhistorie, så prøver jeg å følge med på hva som foregår innenfor NLM, både i Trondheim og på landsbasis. Dessverre så er det slik at jeg oftere og oftere registrer en del forhold som jeg finner bekymringsverdige med tanke på NLM’s framtid som en sunn og bibelfundamentert organisasjon.

Noe går på holdningen til enkeltmedlemmer, som av uvitenhet eller andre årsaker søker impulser og lærdom i fra miljøer som jeg tror kan ha en svært negativ påvirkning på oss. F. eks at enkelte reiser på OASE treff og kommer tilbake med totalt ureflekterte og udelt positive tilbakemeldinger om alt det ”gode som skjer der”. Et annet eksempel er når NLM medlemmer går i andre menigheter som fører falske flagg, og ønsker å ta etter deres form for åndelighet eller praksis av ulik art.

Et forhold som jeg absolutt finner bekymringsverdig er forholdene rundt Tremorkirken i Bergen, som jo har åpnet opp for en åndelighet som dessverre fører rett tilbake til okkultisme og forførelse. Dette sier jeg fordi de bl.a. ureflektert(?) har vært med på, og invitert til ”Catch The Fire” konferanse med John og Carol Arnott. Arnott er jo som kjent faktisk grunnleggerne av hele den forføreriske Torontovekkelsen, og etter mitt syn så kunne Tremorkirken like så godt ha invitert til et fellesmøte med Jehovas Vitner! Dette er ikke tomme påstander i fra min side, men noe jeg mener at jeg klart og tydelig kan bevise for enhver som måtte være interessert, og da særlig i filmen vår som er omtalt ovenfor. Ut i fra hva jeg har lest og hørt om Tremorkirken så er jeg sterkt redd for at de har åpnet seg for en falsk åndelighet som nå bærer veldig galt av sted, og som i tillegg faktisk direkte bryter med NLM sitt offisielle standpunkt i forhold til denne type lære og teologi.

Når NLM sitt bønnenettverk BE24, i Tremorkirkens regi inviterer til bønnekonferanse med talere i fra bl.a. Kristkirken i Bergen, så mener jeg at Tremorkirken nå klart har flagget sin holdning til å akseptere falsk bibelsk lære, som ikke på noe vis hører hjemme under NLM sin fane. NLM må nå bestemme seg for hvilken lære man vil stå for og promotere. Godtar NLM den lære og teologi som kommer i fra Toronto/trosbevegelsen, så vil jeg svært gjerne vite dette, slik at jeg kan finne en annen sammenheng å gå i, samt å kunne advare alle mot å søke inn til NLM sine forsamlingshus og lokaler.

NLM har dessverre nå åpnet opp for åndelige impulser og en lære som jeg tror Gud selv fordømmer og forkaster. Dette er svært alvorlig, og hvordan NLM velger å forholde seg til Tremorkirken framover vil bli en prøvestein på NLM sitt forhold til sann bibelsk tro og lære.

Vennlig hilsen
Gunnar.

* * * * * *

[Redigert den 26-2-2008 av Gunnar]

Gnagar - 26-2-2008 kl 23:09

Sitat:

Opprinnelig postet av Gunnar
Dette er en kopi av en e-post som vil ble sendt rundt til forskjellige NLM sammenhenger, deriblant Tremorkirken.

Håper du holder oss underrettet om
eventuelle svar. Dette interesserer. Takk.

-

Kristnerd - 27-2-2008 kl 00:29

Tråd med noe beslektet tema. http://forum.apologetisk.net/viewthread.php?tid=2015#pid1714...

Praxis - 27-2-2008 kl 00:48

Takk Gunnar for et gjennomarbeidet og personlig konseptskriv
med tankevekkende lys på en historisk utvikling, som mange av oss
dels har vært med på -- i noen grad kjenner til lignende erfaringer
og historisk stoff. Ingen tvil om at ærlighet varer aller lengst.

Disse begivenheter er jo ikke bare "skjedd i en avkrok" heller..

Her må nok opprettes endel nye tråder for å ta hånd om de ulike
vinklene på stoffet.

Sitat:

Mens nu Esras lå gråtende på jorden foran Guds hus og bad og bekjente,
samlet det seg om ham en meget stor skare av Israels folk,
både menn og kvinner og barn; for folket gråt sårt.

... i den første måned begynte han å ordne alt til ferden fra Babel,
og ... den femte måned kom han til Jerusalem;
for hans Gud holdt sin gode hånd over ham. For Esras hadde satt sin hu
til å granske Herrens lov og gjøre efter den
og til å lære folk lov og rett i Israel.

Praxis - 27-2-2008 kl 02:02

Men når nå folket blir ferdige med å bearbeide følelsene som det utløser
å gå granskende gjennom perioder av fortiden,

blir ikke da det neste spennende, om de ikke vil definere seg som
nok en gang på søk etter en ny avgud - - -

en enda tryggere og urokkeligere borg og organisasjons-avgud
som vi kan gjøre oss små for,
bare den vil befri oss for ansvaret -
og betjene og pastorere og flaskefore oss litt
og by oss en bekvem menig-stand der vi passende nær-anonymt
kan oppleve litt nakkefellesskap og felleskjøleskap ..
og bli hindret i å finne de medvandrere
som på papyrusplanet skulle være figurert som våre kjære søsken
i vår hellige tro.

* * *

.. så tror jeg nesten jeg skal få opponere mot en bit konklusjon:

Er det egentlig så spennende hvordan "NLM vil reagere" eller ikke.

Hva for slags halvvisne og kanskje ikke sprutende botferdige
utredningsskriv som skal komme ut av boksen, profetens tempel,
fryseboksen, tenkeboksen -
om det nå står IBM eller NLM eller Pavestolens Orakelprinter på den.

Den som har kjent noen tjenesteapparater og hierarkater og vesener
fra den tid det ble ønskelig å vandre ut av snakkeverket egypten,
tør kanskje gjette.

Jeg tør betro Eder at NLM aldri skal bli stilt fram for Herrens
domstol (2Kor 5:10).
Denne høyeste rettsinstans har ikke noe regnskap å granske versus
en anonym fasade som heter organisasjon, en ruglete mur fra egypt.
Nei, den domstolen anerkjenner bare DEN ENKELTE, som er den
juridiske størrelse Herren gav et oppdrag til, og krever til
regnskap på sin dag.

Gunnar må også ha forstått det, siden skrivet egentlig er
adressert til alle enkeltpersoner som har vært opptatt av
dramaet Ecclesias identitet: Hvem er 'vi' som er kalt ut.

Det må da være det avgjørende spørsmål i fokus,
ikke hva som skal komme ut på et ark papyrus etter endel
organisasjonelle knirkelyder som ikke nødvendigvis er lovsang
og kanskje hverken seierssang eller skrik over nederlag -

"strev og uro med mange ting -- Men ett er nødvendig."

Hvor er vi og hvor går vi?

Gnagar - 27-2-2008 kl 03:00

Sitat:

Opprinnelig postet av Praxis
en enda tryggere og urokkeligere borg og organisasjons-avgud
som vi kan gjøre oss små for,
bare den vil befri oss for ansvaret -

Her er litt forskning om menneskets psyke – til ettertanke
http://www.forskning.no/Artikler/2008/februar/1203417832.65

-

Kristnerd - 27-2-2008 kl 08:49

Demanti

I det opprinnelige innlegget (Gjengitt i sitatklammer nedenfor) henviste jeg videre debatt om lederskap til tråd som har dette som tema.

Og ber om at videre debatt av det slag skjer i denne andre tråden. Vi tilstreber en praksis i forumet om å ikke avspore tråder med for lange sidespor. (Selv om sidesporet kan være relevant nok). Som moderator mente jeg her at den andre tråd var mere egnet, og det er da min rett å henvise videre oppfølging av dette i til den andre tråd.

MEN: Jeg beklager den tone og ordlyd jeg valgte. Den er unødig hard og dramatisk. Jeg burde formulert meg anderledes.
Jeg beklager også at jeg blandet inn egne synspunkter i innlegget. Det hadde vært mere ryddig av meg å sortert det ut som et eget innlegg, og da plassert dette i den tråd jeg henviser til.

Sitat:

Opprinnelig innlegg

Sitat:

Men når nå folket blir ferdige med å bearbeide følelsene som det utløser
å gå granskende gjennom perioder av fortiden,

blir ikke da det neste spennende, om de ikke vil definere seg som
nok en gang på søk etter en ny avgud - - -

en enda tryggere og urokkeligere borg og organisasjons-avgud
som vi kan gjøre oss små for,
bare den vil befri oss for ansvaret -
og betjene og pastorere og flaskefore oss litt
og by oss en bekvem menig-stand der vi passende nær-anonymt
kan oppleve litt nakkefellesskap og felleskjøleskap ..
og bli hindret i å finne de medvandrere
som på papyrusplanet skulle være figurert som våre kjære søsken
i vår hellige tro.

Kanskje man kunne be om at videre hypoteser der all form for lederskap omtales som avguder, og forkynnelse og "nakkefelleskap" latterligjøres, fortsetter i tråder som har fått lederskap og forsamlingens identitet som tema.

DENNE TRÅDEN handler ikke om hvorvidt man skal ha hyrder for oss sauene, (som forskerne festlig nok har konkludert med, Ja, der fikk Jesus jaggu stadfestet sin kategorisering av oss gjennom verdslige folks skriblerier

). Nei, slikt lederskap skal finnes , og gode slike fortjener lønn og vises stor grad av respekt og ærefrykt.

Men det stilles også sterke krav til dem, og de skal fungere some forbilder, ikke herskere. Dog, skal de ha "Tilsyn med" - "den Guds flokk" de har hoss seg.
Men det er altså ikke DETTE denne tråden handler om, derimot handler den om hva sauene bør gjøre den dagen disse sauer ser at det tilsyn som føres ikke taler slik "den øverste hyrden" (Vi vet vell hvem det er?) taler.
Da må man lyde Gud mer enn mennesker. Og det er slike spørsmål som her er tema.

[Redigert den 27-2-2008 av Kristnerd]

[Redigert den 9-8-2008 av Kristnerd]

vær på vakt mot de falske guder

Praxis - 27-2-2008 kl 13:51

Det er nettopp avguderiet jeg med største alvor vil advare mot,

som apostlene så ofte gjentar i Skriften.

Organisasjon er en lysende kandidat for hva det blir begått
avguderi med -- det er ikke 'hypotese' men nærværende historie.

Forsamlingens identitet er da slett ikke noen sidestilt bagatell
i hva Gunnar har tatt opp.

Ham mistenker jeg da heller ikke for noen slik eksklusiv
sekterisme som å postere at denne saken gjelder kun registrerte
Lutheranere og merkestemplet lutherske meninger.

Det kuppforsøket har du alt gjort ved å skilte til ditt
eget sekterisk anlagte spesialemne 'Luthersk Samling' som
'relatert'. Men den tråden er dominert av å referere media-
markerte kirkelederes taktisk-politiske meninger om bittesmå
omsøm av det lutherske organisasjons-konsept og hvilke
fusjoner som er taktisk mulige. Enda ingen slike manøvrer kan
makte å betvinge hverken innsivende katolisisme eller toronto-
bølger (som du hederlig nevner, men ikke akkurat reparerer).

At det troende folk lever midt i en babylonsk lederkrise er
atskillig omtalt selv i mer idyllomane massemedia, og ikke
oppstått i en avkrok.
I denne tråden har jeg bare nevnt lederkrisen forbigående,
men vil du bortparkere den, blir det vel lite mer å gjøre med
Gunnars perspektiver, ut over å sukke litt og fortsette å
reparere det tynnslitte sekkevevet.
Noe det er vist atskillig vilje til ...

Parodisk -- hvor har noen tilrådet å lyde mennesker mer enn
å lyde Herren? Det lød som hodeløs panikkreaksjon, med en
smak av økseskaft.
Har noen "latterliggjort forkynnelse"?
Vend om, og ta til alvor!

Kan det være dette at vi skulle finne våre medvandrere,
som var så opprørsk og ulydig mot den luthersk-babylonske
organisasjonsgud?
.

Gnagar - 27-2-2008 kl 14:38

Sitat:

Opprinnelig postet av Praxis
Kan det være dette at vi skulle finne våre medvandrere,
som var så opprørsk og ulydig mot den luthersk-babylonske
organisasjonsgud?

Ja kanskje vi skulle finne sammen og organisere oss litt.
En helt flunkende ny spennende ”organisasjonsgud”?
Vi får tenke litt på det.

-

Praxis - 27-2-2008 kl 14:45

Sitat:

Ja kanskje vi skulle finne sammen og organisere oss litt.
En helt flunkende ny

Den er viktig nok, den ettertanken du kommer med der (uten videre presisering akkurat..).
Men jeg tenkte å la oss se litt på babyen før vi
slenger den ut med døpevannet ...

vi må ta alt dette i rett tur og orden.

Ville du helst advare legfolk som frykter Herren
mot å tale tålmodig sammen,
fordi det sikkert bare blir egyptisk trelldom
ut av det til slutt?

Jeg tror aldeles ikke det ble så egyptisk trellestand
ut av Hauge-vekkelsen,
som må ha blitt til velsignelse og fundament for det
norske kristenfolk, langt mer enn noe politisk styrt
kirkebyråkrati kunne tenke seg å innrømme.

Om Hauge-vekkelsen -->

Then they that feared the LORD spoke often one to another:
and the LORD hearkened, and heard it, and a book of remembrance
was written before him for them that feared the LORD,
and that thought upon his name.
And they shall be mine, saith the LORD of hosts,
in that day when I make up my jewels
(Malakia 3)

.

[Redigert den 27-2-2008 av Praxis]

Overhyrdens tale

Praxis - 27-2-2008 kl 14:48

Overhyrden har vitterlig uttalt seg ettertrykkelig om
de dårlige hyrdene.
Han "hater nikolaittenes gjerninger".

Nikolaitt oversetter direkte til
"undertvinger laikos", ordrett 'undertvinger legfolket'.

Skulle en lederfiksert organisasjonsmodell
importert fra egypt og fra paveverket babylon -
evt. supplert med nåtidens pengestyrte modeller for
hjernevaska bedrifts- og karriereutvikling

være et passelig redskap for å undertvinge legfolket?

Eller skulle vi gi den NT-lige ordning en sjanse og
se seriøst på situasjonen før 'Høykirken Selv' fikk seg
overrakt monopolmakt av keiseren?

Den alvorlige drøftelse av disse emner har forsøkt å
komme med et friskt oljeblad i nebbet,
men ikke følt seg helt trygg på å slå seg ned der
den byråkratiske høykirkepolitikk har okkupert
jordarealene.

mhusoy - 28-2-2008 kl 00:34

Kraftfullt vitnesbyrd dette Gunnar. Veldig interessant. Jeg har sett filmen "Ulver i fåreklær", litt dårlig grafisk kvalitet men veldig viktig innhold. Selv har jeg mest kjennskap til Misjonsforbundet og NLM. Jeg merker at det er en forskjell, men min nåværende menighet, Misjonskirken i Trondheim, mener jeg at fører en sunn lære, i alle fall prøver jeg det.

mhusoy

Fortsatt stor?

Gnagar - 28-2-2008 kl 22:04

Sitat:

Opprinnelig postet av Gunnar
NLM må nå bestemme seg

Unnskyld at jeg trenger meg på, men hvem er egentlig denne Gunnar som fritt og uanfektet plutselig finner det for godt at ”NLM må nå bestemme seg”. En opplåst spirevipp med fortid i trosbevegelsen som plutselig har funnet ut at tiden er inne til å komme med noen belærende ordrer til de av oss som har hatt vett nok til ALDRI å ha latt seg involvere? Vel, jeg vet ikke. Spørsmålet er heller ikke på noen måte vondt eller nedsettende ment, men uttalelsen ”må nå bestemme seg” gir grunn til noen refleksjoner. Selv setter jeg pris på en smule ydmykhet. Ellers takk.

[Redigert den 28-2-2008 av Gnagar]

Ellers ingen årsak.

Praxis - 28-2-2008 kl 22:58

Gunnar har akkurat skrevet drøyt 4500 gjennomtenkte ord og forklart
særdeles vel "hvem han er".
Det må være banerekord her. Ingen er så vel presentert.
Hvem denne gnagaren er, mer gåtefullt.

Tilfeldig og uskyldig publikum får bare prøve å bære over med at
dette forumet har en egen stein- og jordpåkaster i embete.

Han har nok det embetssyn at kun biskoper og evt. syn(o)destyre
har visitasjons og forslagsrett overfor ekte legfolkelige organisasjoner.

Vi kjenner godt og vel til den sjarmerende ungdommelige arten av ydmykhet.
Gnagarens eget embete er nærmere beskrevet i 2.Samuelsbok 16 vers 5..13
som heller ikke var vondt eller nedsettende ment.
.

Gunnar - 29-2-2008 kl 00:39

Sitat:

Opprinnelig postet av Gnagar

Sitat:

Opprinnelig postet av Gunnar
NLM må nå bestemme seg

Hei Gnagar.

Jeg beklager det dersom jeg framstår som oppblåst. Jeg kan ikke gjøre så mye med hvordan du oppfatter meg, men kan bare konstatere at det er trist at jeg kan virke slik på noen.

Jeg har ikke mer rett til å uttale meg enn andre, ja kanskje snarere tvert i mot, fordi jeg jo beviselig er en som virkelig har trampet i klaveret selv med begge beina, og kun lever av Guds ufortjente nåde. Jeg vet ikke helt om det er rett å si at "jeg fant tiden inne" som om jeg har gått og ventet på den "rette tid". Det var vel heller slik at jeg mener å se at NLM holder på skifte litt kurs, og at man enten måtte si fra nå, før toget hadde gått fra stasjonen, istedet for å vente til toget kanskje hadde gått.

Når det gjelder å gi ordrer, så var det vel ikke helt det jeg mente å gi i innlegget mitt. Dette med å "må noe" i denne sammenhengen, var mer ment som et forsøk på få fram at jeg tror det er maktpåliggende for NLM selv å ta et klart valg, før de går så langt at det kanskje ikke er noen vei tilbake.

Jeg er svært glad for å høre at du har hatt vett nok til å aldri la deg involvere (er du innenfor NLM selv?), og slik jeg oppfatter det, så er det svært mange andre innenfor NLM også som ikke har latt seg involvere i noe av det jeg taler om ovenfor. Allikevel så tror jeg at NLM sine veivalg framover, med tanke på retning i forhold til åndelighet og karismatikk, til syvende og sist vil kunne berøre absolutt alle som er innenfor NLM sin organisasjon og virke.

Vennlig hilsen en som absolutt er en spirrevipp på mange måter, men forhåpentligvis ikke så oppblåst som du måtte tro

[Redigert den 28-2-2008 av Gunnar]

Gnagar - 29-2-2008 kl 01:32

Bra å se at du ikke tok deg nær av min lille utblåsning

Selv er jeg ikke innenfor NLM, men følger utviklingen.
Forstår det som de har medlemsregister for de mest
innvidde? Vel, de om det.

Ellers så har jeg registrert at det har vært litt ulumskheter
rundt Tremorkirken – og kanskje spesielt lederen der.
Han virker liksom litt mer frilynt og kul på en
måte.. Så et møteopptak på TV-en derfra
engang – veldig bra.

Dine bekymringer / anmerkninger til utviklingen
ellers deles – bra at du tar det opp.

Stå på!

Gunnar - 29-2-2008 kl 10:48

Sitat:

Opprinnelig postet av mhusoy
Veldig interessant. Jeg har sett filmen "Ulver i fåreklær", litt dårlig grafisk kvalitet men veldig viktig innhold.

Ja, uff. Jeg er selv ganske misfornøyd med den grafiske kvaliteten, og har jo som kjent (for lesere i forumet) lenge snakket om å lage en ny film med litt oppdatert innhold og bedre kvalitet.

Desverre så har livet blitt slik at jeg ikke har hatt kapasitet til å jobbe noe med filmprosjektet på svært lenge, og jeg har måttet innse at en ny film nok må ligge på is på ubestemt tid. Der har jeg desverre lovet mer enn jeg kanskje kan holde..

Sitat:

Selv har jeg mest kjennskap til Misjonsforbundet og NLM. Jeg merker at det er en forskjell, men min nåværende menighet, Misjonskirken i Trondheim, mener jeg at fører en sunn lære, i alle fall prøver jeg det.

Pr i dag så har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om Misjonskirken da jeg ikke har vært der selv på mange år. Jeg har noen i familien som gikk der for en god stund tilbake, men de valgte å slutte av andre grunner enn læremessige årsaker.

Den tiden jeg hadde mest kontakt med Misjonskirken var da Geir Johannesen var leder, og han promoterte jo Torontovekkelsen fullt ut. Min svigerfar var til stede og opplevde en del manifestasjoner på møtene som nok var langt sterkere (og sjokkerende) enn det vi noen gang opplevde i Frikirken.

Så vidt jeg har forstått, så ble det vel en slags splittelse i Misjonskirken i Trondheim, nettopp på grunn av Torontovekkelsen, hvor Johannesen ønsket å omgjøre menigheten til en ren "Trorontomenighet" (Om dette innebar at Misjonskirken skulle melde seg inn i Vineyard, eller bare uformelt stå for samme type teologi er jeg litt usikker på).

Jeg har i hvert fall oppfattet det slik at medlemmene i Misjonskirken hovedsaklig tok avstand i fra Torontovekkelsen, og at dette var en av årsakene (eller hovedårsaken) til at Geir Johannesen sluttet som leder i Trondheim.

Gunnar.

[Redigert den 29-2-2008 av Gunnar]

mhusoy - 29-2-2008 kl 15:53

Hei Gunnar.

Du får ha lykke til med framtidige filmprosjekter, men mange av oss er jo opptatt på mange fronter. "Ulver i fåreklær" var jo uansett en interessant film som virkelig bør virke tankevekkende for tilskueren.

Angående Misjonskirka så er det jo lenge siden Geir Johanessen sluttet (1996?). Jeg var litt for ung til å få med meg hva som skjedde på den tida (1994-1996 ca) da Toronto-vekkelsen gjorde sitt inntog. Som du sier så førte det til en splittelse der en minoritet ble med pastoren ut av menigheten. Selv om flertallet sto tilbake var nok denne tida en så stor belastning på mange (selv om de altså avviste Toronto og pastoren), slik at flere har forsvunnet.

Fram til ca 1999 vil jeg si at menigheten var i stagnasjon, men på denne tida ble det opprettet et ungdomsarbeid, og snart etter også et barnearbeid. Dette har vokst de siste ca 8 årene og menigheten har per i dag en lys framtid. Vi får håper at vi slipper flere Toronto-vekkelser her i gården...

mhusoy