hoi!
hva er faste og hva kan faste gjøre, og hva er poenget med faste?
Faste
Lionheart - 12-6-2005 kl 13:16
Hei guten og velkommen til Apologetisk verksted!
For det første er faste noe som skal vende vår oppmerksomhet mot Gud.
Faste i Bibelen er stort sett knyttet til å avstå fra å spise enten helt eller delvis over en viss periode. Jesus nevner faste som et middel i kampen
mot Satans åndehær, når det brukes sammen med bønn (Matt 17,21).
På den tiden og i den kulturen var det å spise noe man tok seg god tid til. Man kastet ikke innpå maten for så å løpe for å gjøre noe annet. Dermed
ble mat noe tidkrevende og det er også noe som er nødvendig for legemet. Gud vil ha førsteplassen i livene våre. Derfor kan faste i form av å ikke
spise kjøtt eller noe annet du spiser til vanlig eller noe i det hele tatt være med å hjelpe oss å huske Gud og Hans ord i det daglige.
I dag kan en god faste være f.eks. en tid uten tv eller noe annet som opptar mye av tiden din. Men til slutt har vi hvordan Gud ønsker å ha fasten og
Han sier her i Jes 58:
3 «Hvorfor ser du ikke at vi faster,
og enser ikke at vi plager oss?»
Dere driver jo handel på fastedagen
og presser arbeidsfolkene hardt.
4 Når dere faster, blir det strid og trette,
og i ondskap slår dere med neven.
Dere faster ikke slik i dag
at bønnen kan høres i det høye.
5 Er dette den faste jeg vil ha:
en dag da mennesket plager seg selv,
henger med hodet som sivet,
kler seg i botsdrakt og ligger i aske?
Kaller du dette for faste,
er det en dag etter Herrens vilje?
6 Nei, slik er fasten som jeg vil ha:
at du løslater dem som med urett er lenket,
sprenger båndene i åket
og setter de undertrykte fri,
ja, bryter hvert åk i stykker,
7 at du deler ditt brød med dem som sulter,
og lar hjemløse stakkarer komme i hus,
at du sørger for klær når du ser en naken,
og ikke svikter dine egne.
8 Da skal ditt lys bryte fram
som når dagen gryr,
dine sår skal snart leges og gro.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.
9 Da skal Herren svare når du kaller på ham,
når du roper om hjelp, skal han si: «Her er jeg!»
Når du tar bort hvert tyngende åk,
når du holder opp med å peke fingrer
og tale ondskapsfullt om andre,
10 når du deler ditt brød med den som sulter,
og metter den som lider nød,
da skal lyset renne for deg i mørket,
og natten skal bli som høylys dag.
Her sier Gud at fasten rett og slett er en tid for syndserkjennelse, omvendelse og Åndens frukt. En tid for å forkynne evangeliet om syndenes
forlatelse. Og en ting har jeg lært nå i det siste: Det er ingenting som er mer med på å gi en selv frelsesvisshet enn å selv forkynne evangeliet for
andre. Og dersom vi blir i Hans ord, bærer vi mye frukt: Joh 15:
7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.
Se dette ordet sammen med vers 16:
16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. Da skal Faderen gi dere alt det dere
ber om i mitt navn.k-mann - 13-6-2005 kl 22:08
Ein kort kommentar:
Mange kristne meiner at faste berre er "sånn som dei religiøse driv med", og
ikkje noko vi skal/må gjere. Difor vil eg belyse ut frå Matt 9:14-15: Då kom læresveinane åt Johannes til han og sa: "Både vi og farisearane fastar, kvifor fastar ikkje læresveinane dine?" Jesus svara:
"Kan bryllaupsgjestene syrgja så lenge brudgomen er hjå dei? Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken frå dei; då skal dei
fasta!"
Medan Kristus var [heilt konkret] hjå disiplane skulle dei ikkje fasta, men etterpå skulle dei det. Difor er faste noko som høyrer kristenlivet til.
GUDS FRED!guten - 23-9-2005 kl 17:39
kan en bønn "lettere" nå frem ved å faste?Kristnerd - 24-9-2005 kl 01:48
Sitat:
Opprinnelig postet av guten
kan en bønn "lettere" nå frem ved å faste?
Det er min tro og overbevisning at en bønn når fram uansett. Vi har massevis av Bibelhenvisninger på bønn og bønnehørelse. Og kun en meget liten del
av dem omhandler også fasten.
Et av disse få stedene som kobler bønn og faste er et typisk "problem" avsnitt. Hva er det egentlig Jesus mener?
Mat 17:15-21
15 "Herre, miskunn Deg over min sønn, for han plages av månesyke* og lider meget. For han faller ofte i ilden og ofte i vannet.
16 Derfor tok jeg ham med til disiplene Dine, men de kunne ikke gjøre ham frisk."
17 Da svarte Jesus og sa: "Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal Jeg være hos dere? Hvor lenge skal Jeg holde ut med dere? Før ham hit til Meg!"
18 Og Jesus truet demonen, og den kom ut av ham. Og barnet var friskt fra samme time.
19 Da kom disiplene til Jesus mens de var for seg selv, og sa: "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?"
20 Jesus sa til dem: "På grunn av deres vantro*. For sannelig sier Jeg dere: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet:
Flytt deg herfra til dit! Og det skal flytte seg. Og ingenting skal være umulig for dere.
21 Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste."*
Interesangt nok kan det være at vers 21 her mangler i flere av de elste håndskriftene. (Kilde: "Håndbok til NT," Lunde forlag) Jeg vil likevel lese
det som om det er like vesentlig som resten. (Det står forøvrig også i "paralell historien" i Markus 9.29 så det er ingen grunn til å stryke det ut.)
Lundes Bibelleksikon beskriver faste slik:
"- er frivillig å avholde seg fra mat og drikke, hvile, søvn og annet som hører med til livets behov, av religiøse grunner. En kollektiv faste var i
Israel fastsatt i loven bare for én dag i året, på den store forsoningsdagen, 3M 16:29-31. Under og etter det babylonske fangenskapet holdt jødene
faste fire ganger i året, Sak 8:19. Ved nasjonale ulykker samlet folket seg for Guds ansikt i faste og bønn, Dom 20:26ff. Est 4:3.
Personlige fastetider var svært alminnelig ved sorg, Neh 1:4, i medfølelse med andres nød, Sal 35:13, i bønn, Esr 10:6, i spesiell åndelig nød og
kamp, Dan 10:3, ved bot, 1Kong 21:27, og ved spesielle løfter, 4M 30. Fasten ble praktisert på mange ulike måter, ved delvis eller helt avhold fra mat
og drikke, om dagen eller i mange dager, osv. Ved fasten kunne de også rive i stykker klærne, sette seg i aske, osv. Fasten er et uttrykk for at hele
personen er engasjert for Guds sak og Guds ord, 1Sam 7:6. Sal 69:11. Esr 8:21.
I jødedommen inntar fasten en større plass etter hvert, fariseeren i templet fastet to ganger i uken, Luk 18:12. Jesus regner med det som en selvfølge
at hans disipler faster, Matt 6:16ff, men påbyr det ikke. Han forbyr bare den fasten som en tar på seg for å vise seg for mennesker. Selv fastet han
40 dager i ørkenen, Matt 4:2. I den første kristne
menigheten fastet man også, Apg 13:2f, i bønn; 1Kor 7:5, ektefolk; 2Kor 6:5, Paulus. Om rett og falsk faste kan vi lese i Jes 58:3ff og 1Tim 4:3
(avhold eller askese har i seg selv ingen verdi for Gud).
I den romersk-katolske og i de ortodokse kirkene er en delvis faste (avhold fra kjøtt, egg og melkemat) obligatorisk på bestemte dager. Våre
bekjennelsesskrifter går sterkt imot at denne fasten skulle ha noen verdi for Gud, og tilføyer: «Våre folk lærer at enhver kristen skylder å øve seg
ved legemlig selvtukt eller legemlige øvelser eller anstrengelser, så man ikke gir grunn til synd, og således at ikke overflod eller ørkesløshet skal
egge til synd - ikke for at vi ved slike øvelser skal fortjene syndenes forlatelse eller gjøre fyldest for syndene. Om dette taler Kristus i Luk
21:34: Ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer.» (Augustana XXVI, 30-39)."
I Lundes Bibelkommentar står det enkelt og greit:
"Jesu herlighet ble også åpenbart da han helbredet gutten med den onde ånden. Disiplene hadde ikke maktet dette, og Jesus taler om deres vantro. Selv
Jesu disipler og hans kirke her på jord, har til alle tider måttet bøye seg under Jesu dom når det gjelder mangel på tro, undergjørende tro. Det betyr
ikke at de manglet den frelsende troen, som griper Jesus og all hans nåde og gave."
Slik jeg ser det er ikke fasten noe må i seg selv. Men om det å faste gjør at du får mer rom og tid til å pleie felleskapet med Jesus, så er faste noe
vi godt kan gjøre. Det er på ingen måte forbudt. Men med det heller ikke påbudt.
Teksten om helbredelsen som ikke kunne skje uten "faste og bønn", er vanskelig å forstå. Så jeg låner ord fra "Gullgruben", en Bibelkomentar fra 1904.
For å få fullstendig sammenheng burde man lese hele teksten som omhandler Matteus 17, 14-23. Men det blir for langt å gjengi, så jeg tar bare et lite
utdrag.
"Bønnen betegner det sinn som i tro trenger seg inn til Herren. Fasten er uttrykk for det hjerte som fornekter sitt eget og vender seg bort fra alt
som hører kjødet og verden til og vil gjøre hjertet til trell under disse tingene." ---
Ser vi hele Matteus 17 i sammenheng, og de foregående versene om vantroen hos de tilstedeværende, og også faren til den syke gutten. (Han ønsket bare
mirakel fra en åndemaner, men hadde ingen tro på Jesus som Guds sønn og frelser.) Så gir dette fornuft.
Fasten blir da ikke annet en endel av den kristne persons stadige kamp mot det gamle menneske. Slik Paulus skildrer den i blandt annet Romerbrevet 7.
Om du i tillegg for en periode vil avstå fra mat, tv, pc, eller osv. Så er det helt greit. Men hva angår mat, ta de nødvendige forholdsregler, drikk
mye vann, kutt ut f.eks. kjøtt og varmmat, men ha tilgang på frukt og grønnsaker.
Og igjen, dette er ikke noe påkrevd rituale som viser at vi er "gode kristne". Men kanskje er det noe sant og riktig i det som sies om at vi i vår
hektiske postmoderne hverdag trenger perioder med faste. For å kunne "stille inn mottakere" mot hva Gud vil fortelle oss ?
Selv har jeg ikke fastet fra mat noen gang. Men har med stort utbytte fastet fra tv, og pc.k-mann - 1-10-2005 kl 00:58
Sitat:
Opprinnelig postet av guten
kan en bønn "lettere" nå frem ved å faste?
Nei, men det kan kanskje vere lettare å be når ein faster (faste handlar ikkje utelukkande om mat, men også om andre ting, mellom anna tv, musikk,
internett, etc.).
mvhLeifG - 12-12-2005 kl 19:26
Tror det er viktig å lla ordet tale og som Lionhart sier så er det sann omvendelse som er sann faste.
Trekker frem begynnelsen før beskrivelsen og hva som venter den som faster etter herrens behagelige kjærlighet.
Jes 58:6-7
Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?
Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus
- når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod?
Jes 58:14
da skal du glede deg i Herren, og jeg vil la deg fare fram over landets høyder og la deg nyte Jakobs, din fars arv.
