Apologetisk Forum

Banning

Thomas - 27-5-2005 kl 22:14

Hei. Hvor står det at fyfy ord ikke er tillat å si :)

Husker en debatt adminene her på forumet hadde med Jesus-Online, der en nevnte et banneord og en annen svarte til det med "hvorfor prøver du å tilkalle djevelen".

Everaldo - 28-5-2005 kl 14:58

En del bannord er kallenavn på Satan, så da er det riktig å si at man kaller på Satan når man bruker disse ordene.

Andre ord er avledet av Gud eller Jesus, f.eks. jøss, da er det misbruk av Guds navn å bruke disse som fyllord i språket.

Atter andre er avledet av det å lyse bann over noen. Det skal man selvsagt ikke gjøre i utide.

Som kristen er man representant for denne troen. Vi skal føre et språk som ikke vekker anstøt, slik at vi blir vel ansett blant alle, og blir gode representater for evangeliet, og kan bringe dette videre til andre.

Thomas - 28-5-2005 kl 16:20

så det er mer uskrevne normer

Theotormon - 31-5-2005 kl 00:49

Sitat:
Eph 4:29
29 Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;


...Men eg trur nok dette handler mindre om "fyfy"-ord, enn:

Sitat:
Matt 12:34b
For hvad hjertet flyter over av, det taler munnen.


...Så, eit bra utgangspunkt for å fylle på tanken med godsaker er:

Sitat:
Eph 4:1-2
1 Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,
2 og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.


...For ikkje å gløyme at:

Sitat:
Eph 2:8-10
8 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave,
9 ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem.

Lionheart - 2-6-2005 kl 23:43

Jeg synes Theotormon har gitt deg et meget godt svar, Thomas.

Jeg vil tillate meg selv å spørre deg hvorfor du ønsker å trekke den konklusjonen at det er "uskrevne normer" det handler om når det gjelder banning.

Bibelen sier at vi skal påkalle Herren til alle tider og be uavlatelig (1Tess 5,17). Hvorfor i all verden vil du påkalle Satan? Plager han oss ikke nok fra før? Men han får ikke plage oss mer enn Gud tillater. I Bibelen sier også David at han vil ikke ta avgudenes navn i sin munn. (Sal 16,4)

Og hvis vi skal koke ting ned til det rent språklige, så er ordet "banne" avledet av ordet "forbanne", og det er nettopp det vi gjør når vi uttrykker oss med banneord - vi forbanner. En kristen skal ikke forbanne, men kun velsigne! (Rom 12,14)

Siggen - 3-6-2005 kl 12:36

Sitat Everaldo: Vi skal føre et språk som ikke vekker anstøt, slik at vi blir vel ansett blant alle, og blir gode representanter for evangeliet, og kan bringe dette videre til andre.
Det er merkbart at folk jeg prater med, ikke troende, legger om språket etter at jeg har fortalt dem om mitt møte med Jesus. Det viser klart at de er selv bevisst –at de banner altså. Jeg merket at etter hvert som jeg gikk videre I min nye tro, fikk jeg et annet språk, selv om det ikke skjedde over natta, sik som jeg ser det gjør med andre. Gud møter oss på forskjellig vis, og Han ønsker vi skal leve et eksemplarisk liv, I samsvar med den sunne lære. Og kjøpe den beleilige tid, Gi litt av ”jernet”(evangeliet) når det synes som det er en varme som begynner I den andre at kjennes. For det er ved forkynnelsen av evangeliet troen kommer hos folks, og det gjør det fremdeles heldigvis. Nå etter alle slags Alpha kurser, innføringer I forskjellige andre religioner, og en masse psykologiserende, verdslig/nedbrytende karakter. Dette finner vi ikke I Bibelen, og da tar jeg selv avstand fra det, men ser at andre sikkert har bare gode hensikter med alt det de gjør, og henter, da mest fra denne ”berømte” ”store” USAsic..
”Du sig, du brukte å ta deg en dram og to du før, gjorde du ikke ?” Spurte en kar meg her om dagen. ”Ja da,” sa jeg, - ”både en og to og flere men etter at jeg fikk møte Jesus Kristus, ja da fikk jeg lov å drikke av en annen kilde, en kilde som veller frem til EVIG LIV.” Og det er ord vedkommende hadde hørt og lest tidligere, det merket jeg tydelig, for vedkommende blev litt ille berørt, ikke rent lite beskjemmet! Som om det stakk I han liksom. Så jeg prøver å la båndet: Guds Ord ”surre” I hodet hele dagen, ved hver ledig anledning, samt solid undervisning av velskodde bibellærere, her til lands og utenlands, ”mate meg med Guds Ord, slik at jeg kan være best mulig utrustet for å møte andre som ikke ennå er frelst med det budskapet som kan gi EVIG liv! Få de til å drikke av ”klippen” som gjør at de aldri mer vil ha lyst til drikke av noen annen kilde: JESUS KRISTUS! De må dog selv valget ta. Jo da det skal merkes at vi fører en annen tale, oppfører oss annerledes (sømmelig, orden – ikke masse parfyme og påheng – men Guds saktmodige fremferd, Guds velsignelse over vårt samvær, når Han ser vår LYDIGHET, og ser vår vilje til å etterleve det som står skrevet: Ikke skikke eder lik denne verden!” Vi er også som åpne brev, som Paulus sier, overfor de som ”står utenfor.” Det høres så helgengloria ut alt dette jeg her benevner av dyder og forskrifter…men jeg er frelst fra denne verden…og da skal jeg kjennes på at jeg også skal føle at andre hater meg, fordi de ser de gjerninger vi gjør I vår lydighet til troen. Slik muslimer, de mest hengivne gjør det, slik skulle vi og praktisere vår tro: Være LYDIGE I troen på Guds UFEILBARLIGE, UFORANDERLIGE ORD…vekke andres samvittighet, der de kjenner på hva som er rett og galt, det er nedlagt I de fleste. Og så bare la seg finne I å bli kalt være det seg det ene som det andre. Men stort sett har jeg inntrykk av at folk stiller seg likegyldige til hele greia. Med kristendom og alt! Og da mener jeg først og fremst ”plommen I egget” folka, som har alt de trenger fra før, og skjønner liksom ikke vitsen med det hele: å bli født på nytt? ”hvaforno?” og ser rart på meg, tenker…”Jasså, enda en av de gærningene som lever I steinalderen.” Det er SÅ kaldt blitt venner…Ji vårt kjære Norge -jeg forskrekkes når jeg ser med hvilken IVER de av mine elskede venner I Kina viser, I det de gir ”jernet” til tross for all velstand som lokker, nå også dem, bort fra et liv I forsakelse, og etterfølgelse av Ham, Hyrden over alle Hyrder Jesua Adonai!
Jeg lurte på til slutt om det er noen av dere unge som kan hjelpe meg med hvordan jeg skal på en best mulig måte unngå det å høre at det snakkes bak ryggen om andre ikke-tilstedeværende mennesker. Altså om deres liv, oppførsel osv osv. Hva skal jeg gjøre for ikke å virke ”kort” (hater å bli oppfattet som en ”glorie” skjønner dykk!) Altså hvordan skal jeg på en best mulig måte få til at samtalen blir dreid I en annen retning. Til noe av mer oppbyggelig karakter! Har liksom så mer enn nok med meg selv jeg da vet de, at jeg ønsker ikke å ta del I alt som sies . tiskes og hviskes om. Ikke minst blant troende brødre og søstere. Slik skulle det ikke være… Dette er nok et mye større utbredt problem, tror jeg enn banning. Det siste er noe som preller helt av etter hvert, det bare må det gjøre – hvis en vil kalle seg en kristen.

Vennlig hilsen
siggen

Soteria - 13-6-2006 kl 23:20

Bruker noen av dere som er her noen form for kraftuttrykk?

Tradisjonelt har folk ofte tydd til såkalte nesten-banneord, som "Helgoland", "Helland", "Søren" osv.

Det tryggeste er vel å holde seg til "Æsj, også!"

Det kan vel ikke være feil å bruke kraftuttrykk?
Kan kanskje være en fristelse, og vitne om dårlig selvbeherskelse.

Lance - 14-6-2006 kl 08:26

Og her kommer noen bonusvers:

Matt 5:37 Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.

Kol 4:6 Eders tale være alltid tekkelig, krydret med salt, så I vet hvorledes I bør svare enhver.

Matt 12:36 Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag;

[Redigert den 14-6-2006 av Lance]

k-mann - 14-6-2006 kl 22:56

Eg trur ikkje banning er det verste ein kan gjere, men det vitnar om slett ordforråd. Dersom ein ikkje kan snakke utan å "forsterke," eller "krydre" språket, så bør ein heller la vere å snakke.

Setningen: "Eg så ein **** god film i går," kan godt endrast til "Eg såg ein svært/fantastisk god film i går."

mvh

karras - 14-9-2006 kl 09:45

Jeg personlig tror banning ikke blir begrenset av orda. Ord er bare ord i seg selv, men meningen bak ordet er nok mer avgjørende.

Gal 5,22: Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet

Banning er å utrykke frustrasjon. I Kristne miljøer blir man fortsatt frustrert, men man bruker ikke de "såklate banneordene" som vi hører av de fleste. Men ordet kamuflerer nok bare frustrasjonen. Jeg tror at ved å gi Den Hellige Ånd spillerom, blir ikke banning et tema.

mhusoy - 14-9-2006 kl 21:40

tankene i hjertet bak ordene er selvfølgelig det avgjørende.. for det onde kommer fra menneskehjertet..

de rent fysiske uttalte ordene er jo bare lyder i seg selv..


men av dette kan vi enkelt se at påkallelse av djevelen ikke er bra, og heller ikke misbruk av Guds navn...

utover dette kommer sinte/krenkende ord om andre.. (men det er jo en annen sak)


:)