Taurus - 27-5-2005 kl 13:46
Det følgende er en tilpasning av U2U-svar som jeg har sendt til Abelard på bakgrunn av spørsmål fra ham. Jeg fant ut at det kunne være greit å ta dem
inn i en egen tråd her.
Opprykkelsen og oppstandelsen:
Når det gjelder opprykkelsen og oppstandelsen så er det i grunnen to sider av samme sak. Opprykkelsen skjer når man stiger opp gjennom skyene på
daghimmelen på Herrens Dag og møter ham og oppstandelsen er når legemet av kjøtt og blod blir ikledd et åndens legeme. Jeg oppfatter Paulus slik at
legemet av kjøtt og blod vil forgå og bli til intet, mens dette åndelige oppstandelseslegemet som kjøttet og blodet er blitt ikledd vil fortsette å
eksistere også etter at kroppen av kjøtt og blod er forgått. Paulus sammenligner legemet av kjøtt og blod med et korn. Når kornet er plantet i jorden,
så vil kornet forsvinne og opp kommer en kornplante. Det åndelige legemet som kroppen av kjøtt og blod blir ikledd er som denne kornplanten der kornet
vil forsvinne når kornplanten kommer opp akkurat som at legemet av kjøtt og blod går i oppløsning og åndens legeme vil fortsette. Dette er noe som
bare skjer én gang. Etter at man har vært i kjøtt og blod én gang, vil man ikke på nytt komme tilbake i kjøtt og blod. (Jfr. 1. Kor. 15)
Frelsesprosessen:
Guds vilje er å samle menneskeheten til ett folk, men hvis du retter fokus på ett tilfeldig valgt menneske i denne prosessen så gjelder det for dette
individet å bli forent med sin skaper. På sikt dreier det seg om fullendelsen av en kollektiv frelsesprosess. Kirken har vært et redskap i denne
prosessen, men det har ikke blitt forutsagt at den faktisk skal fullføre helliggjørelsen av de troende før gjenkomsten. Det er forutsagt at troen
knapt kommer til å eksistere ved gjenkomsten. Gjenkomsten er forutsagt å skje under dramatikk, dom og mørke skyer der først noen utvalgte kommer med.
Til slutt er det meningen at dette skal gjelde alle mennesker. Først etter at han er kommet, fullføres helliggjørelsen. Kjøtt og blod er forgjengelig
og arver ikke uforgjengelighet ifølge Paulus. Den del av den menneskelige natur som er kjøtt og blod forgår og tas ikke opp i guddommen. Dette skjer
bare med det åndelige legemet.
Menneskesønnens komme:
Kristi komme for 2000 år siden var både et kroppslig komme og ble et nærvær i menneskene også. Det er samme modus i endetiden. Jesus har jo selv
forutsagt at en menneskesønn (et menneske) skal komme og har sammenlignet denne tiden med Noahs og Lots tid som medførte katastrofer og dom. Dette
skjedde fordi Noah og Lot ikke ble hørt på. Da vil det jo på samme måte være et menneske som kommer, som ikke blir hørt på generelt og resultatet vil
deretter bli dom og katastrofer. Dette mennesket har kommet på skyene på himmelen på Herrens Dag. Det er over disse skyene at man vil oppleve nærværet
med ham. Dom, katastrofer og dramatiske hendelser på jorden vil påskynde opprykkelser til denne himmelen, og det kan skje ganske kollektivt avhengig
av dramatikken i hendelsene og hvor raskt kjennskapet til ham utbrer seg på jorden. (Dette vil jeg komme tilbake til i neste bolk om lynet som skinner
fra øst til vest). På sikt vil det derimot bli en kollektiv frelse når hans nærvær til slutt får utbredelse i alle mennesker.
Lynet:
På Herrens Dags himmel vil hans lys etter en viss tid plutselig begynne å skinne som lynet utover hele himmelen. Dette er synonymt med at hans nærvær
for alvor begynner å utbre seg i menneskene over hele jorden. Denne utbredelsen av hans lys er det som skjer ved opprykkelsen til himmelen på Herrens
Dag. Interessant er det å merke seg at dette lyset skal starte i øst og skinne over til vest. Jeg begynte å fortelle i forrige svar at dette ville bli
drevet fremover av alvorlige domskatastrofer. Hans lys vil begynne å skinne for alvor utover denne himmelen på et seinere tidspunkt enn når han først
kommer som menneske til jorden fordi det er Noah/Lot-effekten som viser seg her. Men dommen vil ikke lede til total utslettelse. Ut av trengselen
kommer jo den store hvite flokk.
Disse versene viser at han først vil lide mye og bli forkastet (slik som Noah og Lot) og at hans lys deretter vil skinne utover hele himmelen:
Lukas, 17: 24 For likesom lynet, når det blinker, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal det være når Menneskesønnen kommer til syne på sin
dag. 25 Men først må han lide mye og bli forkastet av denne slekt.
Der ”sin dag” er Herrens Dag og ”denne slekt” som dere vet ”skal ikke forgå før alt dette skjer”.
Du nevnte at hans lys er som soloppgangen. Det er riktig. Først kommer solen opp bak de mørke skyene på himmelen på Herrens Dag. Når skyene fordrives
gjennom dom og trengsel og dette skjer ganske brått, så vil hans lys oppføre seg som lynet.
Det vil ikke være den riktige Messias som er ”her eller der” fordi at før hans lys begynner å skinne utover hele himmelen, så vil han være forkastet
og ikke lagt særlig merke til.
Taurus
[Redigert den 27-5-2005 av Taurus]
[Redigert den 27-6-2005 av Taurus]