Mye evangelium, lite underholdning

De har en begrunnelse for det.
De tror på ramme alvor at musikk som fenger jager vekk Den Hellige Ånd!

Hehe sitat fra Arne Aano Luthersk sangevangelist. "De e nogen som seie at djevelen sidde inni trekspelet. Men da sie eg, jammen ska eg få fart på han". Også drar vi igang en god salme

Men jeg trur faktisk ikke dette var utganspunktet for artikkelen. Bakgrunnen var at disse ikke mener å ha endrett noe på sin forkynnelse, og likevel kommer det ungdommer i massevis på møter, og de formelig sluker til seg av det rene evangelium. - Rytme og mellodi er en debatt for seg selv. Når evangeliet møter andre kulturer får vi indianer sang og neger dans i midtgangen. At Norge i dag har flere subkulturer gjør sitt for at utryksformer nødvendigvis må være forskjellige. Men evangeliet forandres ikke av den grunn. Og poenget, tror jeg, var ikke å framheve en utrykksform framfor en annen, men å si at uansett så er det evangeliet som er viktigst. Dersom en utrykksform, uansett hvilken, sperrer for evangeliet, (kan man bli så glad i sangboka si at man ikke får med seg preken?), så er det noe galt.

Ja - det er derfor man i mange karismatiske kretser har pælma den gamle sangboka...

Tror jeg er litt enig med alle jeg? Hadde egentlig skrevet ett langt innlegg, men trykte feil også forsvant det. *snufs*.

Uansett, ett veldig viktig vers for min egendel når en ser på slike ting er:
Jakobsbrev 5. 13 Er det noen blant dere som har det vondt? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger.

Er selv veldig veldig glad i mange av sangbok salmene og skulle gjerne hatt flere av dem i gudstjenestene i min menighet. Tekstene til Lina Sandel og Trygve Bjerkheim m.f. er meg meget kjær. Men er også svert glad i enkelte nye "salmer". (Hva er forskjellen på en salme og en lovsang?) som f.eks. Abowe All. (M.W.Smith.)

Angående sperrer for evangeliet... vell, å lytte til en gammel sprukken damestemme i ensom solo til en gitar, med vanskelige ord man ikke skjønner. Jotakk, det kan sperre. Men ett voldsomt til lovsangsorkester med ungdommer på trommer og bassgitar, hvor man blir mere opptatt av å vurdere den musikalske kvaliteten enn å ta till seg av budskapet, det kan også sperre.

Lionheart - du er så hårsår at jeg bare ler og ler. Jeg trives best med dundrende lovsang, men tar meg slett ikke nær av at andre misliker det. Lær av elgen for svingende.

Du som dømmer de fleste andre nord og ned må tåle at andre kommer med en liten karrikatur av ditt miljø. Mye av det du sier om trosbevegelsen har elementer av sannhet i seg, men er VELDIG karrikert og overdrevet. Litt selvransakelse har også DU godt av.

Sitat:

Opprinnelig postet av Elgkjøtt Lionheart - du er så hårsår at jeg bare ler og ler. Jeg trives best med dundrende lovsang, men tar meg slett ikke nær av at andre misliker det. Lær av elgen for svingende. Du som dømmer de fleste andre nord og ned må tåle at andre kommer med en liten karrikatur av ditt miljø. Mye av det du sier om trosbevegelsen har elementer av sannhet i seg, men er VELDIG karrikert og overdrevet. Litt selvransakelse har også DU godt av.

Personlig synes jeg veldig mye lovsang er både FOR "klissete" og kjedelige gjentagelser. Men det finnes selvsagt også god lovsang.

Personlig liker jeg de mer rockepregede lovsangene med ordentlige tekster istedenfor lovsang som bare gjentar en rekke klissete ord ørten ganger, eller som nærmest høres ut som amorøse kjærlighetsviser.

Men det er min private mening, og en menighet skal jo favne alle, og ikke bare en særing som meg...

Kjære Kristnerd, poenget mitt var ikke å "misforstå med vilje", det tror jeg du vet, men heller å si at jeg ikke forstod hvor den setningen passet inn. Er du med meg?

Ja, Elgkjøtt, trosbevegelsen har elementer av sannhet i seg. Selvfølgelig har den det, ellers ville den ikke forføre en eneste kristen. Videre tror jeg du blander sammen selvransakelse og selvironi, Elgkjøtt. Selvransakelse er noe som foregår på innsiden av meg og som er mellom meg og Gud og frekvensen av den eller graden av den vet nok ikke du så mye om. Jeg ser ikke på Kristnerds uttalelse som noen karikatur i det hele tatt, men en uttalelse som kan gi et feilaktig bilde av bedehusmiljø/møter.

Kjære Elgkjøtt, dersom dette skal bli en diskusjon om min personlighet og personlige egenskaper, foreslår jeg at samtlige her melder seg ut, da ikke en av dem har møtt meg utenom internett . Og de som møter meg i april, kommer til å få seg en overraskelse tror jeg.

Jeg foreslår at vi holder oss til tema.

OK. får gjenta, siden du misforsto (med vilje? )
Mye av DET DU SIER om trosbevegelsen har elementer av sannhet i seg.
Jeg sa IKKE at TROSBEVEGELSEN har elementer av sannhet i seg.

Du sier også:
Kjære Elgkjøtt, dersom dette skal bli en diskusjon om min personlighet og personlige egenskaper, foreslår jeg at samtlige her melder seg ut, da ikke en av dem har møtt meg utenom internett

Nemlig. Vi kan kun lese det negative du skriver, bl. a om Benny Hinns personlighet og personlige egenskaper.

Har du møtt Benny Hinn? eller vet du kun det han sier/andre sier at han har sagt?
Hehe. Ser du, det slår tilbake som en boomerang...

Du sier også:
Jeg ser ikke på Kristnerds uttalelse som noen karikatur i det hele tatt, men en uttalelse som kan gi et feilaktig bilde av bedehusmiljø/møter.

Jepp. dine uttalelser gir også et feilaktig/mangelfullt bilde av trosbevegelsen. For meg blir det en karrikatur.

Selvinnsikt er nok et bedre ord i denne sammenheng enn selvransakelse.

Poenget mitt lionheart, er at ALLE former kan virke sperrende for motaker evnen til en person, dersom han selv ikke deler denne formen. Jeg ville kun poengtere at å vurdere formessigheter og liturgiske endringer etterhvert som den kulturen vi lever i og er en del av forandrer seg IKKE er det samme som å gå på akord med evangeliet. Og desuten at det er feil å si at FORM og "innpakning" er ubetydelig.

MEN: form vil alltid være av mindre betydning enn forkynnelsens renhet. Jeg tror, eller rettere sagt jeg VET, at også der man kunne forventet totalt kultur og formessig kolisjon, så virker Gud til frelse gjennom sitt ord, fordi det er evigvarende og mektig. Jeg har selv vert tilstede på møte med "Marit og Irene", og andre sangevangelister av "gamle typen". Og det har vert herlige møter hvor titals ungdommer fra de fleste lag har blitt frelst gjennom møteserien.

Jeg er også helt enig med deg, at en trendy, fengende og forlokkende innpakning øker sjangsen for spredning av vranglære og at folk aksepterer og sluker ting, dersom det de motar usunn forkynnelse. Den "fine gode stemningen" gjør folk åpne, men hvordan? jo, tildels nesten gjennom sugesjon og hypnose som fjerner all evne til å tenke igjennom. Desuten: også dersom forkynnelsen er 100% korekt, så kan dette være litt "feil" måte å føre folk til Jesus, da de "snikes inn bakveien", og først senere i kristenlivet skjønner at livet er ikke bare oppturer i form av heftige møtekampanjer. Jeg vet, desverre om flere som har blitt frelst på NLM's "Ungdommens Landsmøte", hvor jeg antar at læren var korekt, men som når de kommer tilbake til "hverdagen", faller i fra.

Men: det må da være lov å både mene at Guds ord og forkynnelsen står ovenfor enhver form i viktighet alltid og alle steder. Men samtidig hevde at det er tillatt å tildels velge menighet/forsamling etter hvilken "liturgi" som best stemmer overens med hvordan du som menneske fungerer med følelser og utryksformer?

Hva angår former så mener jeg IKKE: at "alt nytt er bra, fordi det er nytt". Men jeg vil heller ikke mene at "alt gammelt er bra, fordi det er gammelt". Er det slik at vi i 2005 har så mange gode skildringer av hvordan tidligere personer møtte Gud og hva møtet gjorde med dem, at de som lever i dag ikke skal ha lov til å skrive tekster og sanger om det? Nei selvfølgelig ikke. Klarer du å se dobbeltheten i hva jeg mener?

Desuten så har du selv gidt ett litt annet inntrykk i denne tråden enn jeg hadde fra før. Liksom "konservativ for den konservatives del". Skal være uenig med alle. Tror kanskje ikke jeg blir så overasket likevell jeg i april fordi jeg trur jeg kjenner deg bedre enn hva denne enkelt tråden gir inntrykk av

(Desuten sa jeg jo det at jeg hadde skrevet ett langt innlegg, men mistet det da jeg klumset og trykket feil. Når jeg da rablett ned ett mye kortere ett, hvor jeg prøver (som vanlig?) å sparke til begge sider for å si at BÅDE "det gamle" og "det nye" har mangler, så, jo, det virker som du misforstår med vilje.)

Desuten tror jeg store deler av denne debatten bygger på direkte misforståelser og forhåndsdømming av de forkynnerne som omtales i artikkelen. Det står rett og slett ingenting om hva slag sanger og hvem som spilte osv på de møtene. Og selv om det står "mye evangelium, lite underholdning" så er det ikke dermed sagt at her var det ikke sang i det hele tatt. Eller "her var det bare sanger fra sangboken". Artikkelen sier ingenting om dette. Men den sier at man IKKE går på akord med ordet, og tenker "jaja, ungdommer er så rastløse, egentlig så er det sånn at skal jeg få fram poenget mitt i kveld så må jeg bruke litt tid, og få vinklet flere sider. Men jeg bør vell ikke tale mere enn en halvtime, så... vi får droppe det, og det og det..."

Den sier meg også at alt ellers i møtet var fokusert på evangeliet. Dersom sang og musikk, ny eller gammel er knyttet opp til møtet som helhet, og ikke blir stående som enkeltbiter, ("nå er vi ferdig med talen så nå kan vi synge og kose oss litt",) da er de i seg selv en del av forkynnelsen. Å respondere på det man har hørt er en del av ordets virkning med oss.

Som sagt: Ordet ER viktigere enn enhver form. Men jeg kan ikke på noen måte forestille meg at det er forbudt å tilpasse form i forhold til målgruppen. Men enda viktigere; selv om det er kjekt og praktisk med forskjellige tjeneste grupper med ansvar for forskjellige ting, la forkynneren være med i sangvalget. Dersom du har en forkynner som føler seg fremmedgjort og usikker i møtesammenhengen, da vil det påvirke hans forkynnelse. Det er HELT unaturlig med sanger fra "DC-Talk" eller lignende på ett møte med en 80 år gammel evangelist fra indre sogn. Og det er helt greit at det er unaturlig. La møtet være Guds ord til folket, og en form som framhever det. Gjerne en formessighet "tilpasset" målgruppen, men enda viktigere; en formessighet som bygger opp under forkynnelsen, og da nødvendigvis tilpasset den forkynner som er der, mere enn tilpasset målgruppen.

Ble det nå litt klarere hva jeg mente Lionheart?

Og la meg slippe å velge mellom "sangboken" og "nye lovsanger" (med ett god tekst. jeg er enig i alt du sier om "mantra" og "suggesjon" med korte gjentatte, stort sett innholdsløse/intetsigende setninger.) Jeg vil ha begge deler jeg. Alt til sin tid.

Desuten: selv om jeg har funnet "min menighet", så er jeg slettes ikke 100% fornøyd - Jakobs brev 5.13 Er det noen blant dere som har det vondt? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger.

Jeg liker å reise meg opp når det er lovsang. Jeg liker å frigi meg fra hva jeg opllever som psykisk låsende, nemlig å sitte nedsunket i en en stol eller benk, med armer du ikke helt vet hvor du skal gjøre av, (så det blir til at du senker skuldrene og knytter hendene hardt i fanget eller tvilholder hart i salmeboka.) Jeg opplever at jeg gjennom å reise meg opp strekke ut armene og juble ut får en større frimodighet til å takke Gud for alt han har gjort for meg, og en større evne til å virkelig ta i mot hva han har å gi meg. Jeg bryr meg mindre om jeg synger en helt ren tone, tenker mindre på hva personen vedsiden av gjør eller tenker. Flakker ikke med øynenen i salmeboka når jeg detter av teksten. MEN!!!!!!!!!!!!! - hva skjer den dagen jeg har det vondt, og kommer på gudstjeneste? når jeg lider, psykisk eller fysisk. Har opplevd noe sårende? Jo, da er det ikke naturlig for meg å lovsynge. Og dette verset i Jakobs brev gir meg lov til å la være. Jeg har lov til å sitte i ro, lytte til de andres sang og ta i mot uten å selv delta. I stille bønn og ettertenksomhet. Når alle da er oppreiste og jublende rundt meg så kommer menneskefrykten, hva tenker de om han der som sitter midt i rekka? han må vell være en dårlig kristen som ikke deltar. Mange rare tanker.

Jeg har klart å fri meg fra mange av dem. Og jeg er utrolig glad i dette enkle verset fra Jakobs brev, som gir meg frimodighet til å være ekte og ærlig også når jeg lider. Verset står i kontekts av omsorg for hverandre i menighet og ellers. Jeg skulle ønske at denne friheten det gir ble forkynt fra talerstolen før lovsangen bryter ut. Så ikke folk reiser seg og strever seg gjennom noe som er unaturlig for dem, i redsel for å bli sett ned på.

Men Hva da med stakkars meg, når jeg er på bedehusmøter og det virkelig kribler i hele meg om å få lov å reise meg opp og synge ut og vise offentlig hvor glad jeg er i den Jesus som har frelst meg, men der er "dresskoden" at man sitter stille og pent i benkeradene. Dette er en karikatur Lionheart, jeg har vært på mange bedehusmøter, og jeg har forhåpentligvis ikke vært på mitt siste. Jeg trives godt på bedehusene. Men du skjønner vell at når jeg "er" sånn som jeg er, så blir det nesten litt sårt å trykkende å måtte sitte pent og rolig?

Ett annet "problem" jeg har med "sangboken" er rett og slett følgende; dersom det så mye som ett sekund er "kjedelig" under preken så er jeg alt for rastløs av natur. Og jeg tar opp boka og begynner å fikle og bla. Og dermed mister jeg det meste av det Gud hadde tiltenkt at jeg skulle høre den dagen. Det samme gjelder desverre den evindelige "kirkekontakten" som de deler ut før gudstjensten i menigheten min. "Hadde jeg vert sjef", så hadde den blitt delt ut under kirkekaffen istedenfor, så slapp jeg å bli fristet til å drive å lese og fikle med den under gudstjenesten.

Men Lionheart og dere andre det må jo være klart at selv om jeg har det på denne måten, så betyr ikke det at jeg kan lage en fasit ut i fra mitt liv, og dømme andre ut i fra den? Dette er subjektive følelser og opplevelser ut i fra hvordan jeg fungerer. At "sangboken" på noen områder rett og slett helt kontkret kan sperre for preken for meg, betyr ikke at sangboken på noen som helst måte er ond.

Dersom det fremdeles er "10 på 11" andakter før lunshen på Fjelltun Linoheart så vet du hva jeg snakker om, når jeg forteller deg at en gjerne ranglet litt kvelden før, kom for seint til første time, og nesten sovner under andakten fordi man ikke fikk seg kaffe til frokost og må vente helt til lunsh. Å fikle med sangboken da var en fin måte å holde seg våken uten å egentlig få med seg noe som helst. Ja, sånn kan det være midt på en ellers veldig god Bibelskole.

Men, JEG er utrolig glad i veldig mange av sangene i sangboken, og salmeboken for den saks skyld. Jeg "elsker", Lina Sandel, Trygve Bjerkheim.

Her har vi dem Damene som gjør det "på gamle måten", og som når ut likevel. Også til ungdommer

Jammen da er vi jo enige da