Apologetisk Forum - Lov og nåde

Lov og nåde

PeterDJ - 12-1-2005 kl 21:39

Lov og nåde

Jeg er korsfestet med Kristus; 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. 21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte

Dere har hørt om den såkalte nye nådeforkynnelsen?

Vel..

La oss ta en titt på hva Paulus sier om lov og nåde, fordømmelsens tjeneste og Åndens tjeneste.

Jeg oppfordrer dere til å sette dere inn i det jeg her skriver. Og at dere ikke bare leser disse versene jeg limer inn men at dere også leser det som står foran og etter versene slik at dere får alt i sammenheng. Men dette er absolutt verdt å motta, mine venner i Herren

*Siterer Paulus sine brev*

Døden er oppslukt, seieren vunnet. 55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 56 Dødens brodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven. 57 Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus.

Loven gir synden kraft. Ok?

Er vi under loven enda?

Men de ble forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker, og det blir ikke klart for dem at pakten er opphevet i Kristus. (hva er foskjell på loven og pakten?)

Dermed blir et eldre bud opphevet, fordi det er svakt og unyttig. 19 Loven førte jo ikke noe til fullendelse. Men nå blir den avløst av noe bedre, et håp som gjør at vi kan nærme oss Gud. (her sier han at det eldre bud/loven er opphevet, men hvorfor sier han da i romerne at det ikke er opphevet?)

Opphever vi så loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.¨

Dette betyr at ved troen (kjærlighetsbudene) holdes loven, dermed er den stadfestet etter den har blitt opphevet, ved troen.

For hadde det ikke vært noe å utsette på den første pakt, hadde det ikke vært grunn til å sette en annen i stedet.

Det er Gud som har satt oss i stand til det, 6 han som gjorde oss til tjenere for en ny pakt, som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.

Hva er den gamle pakt?

Den tjeneste som var foreskrevet med bokstaver hogd i stein, var dødens tjeneste. Likevel var den omgitt av en slik herlighet at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses; så sterk var glansen på det, enda den tok slutt.

Hva skjedde med denne gamle pakt, bokstaven, loven, steintavlene og alt på golgata?

Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.

Har vi den gamle pakt og loven i våre hjerter?

For dere fremtrer som et Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på tavler av stein, men i menneskers hjerter.

Gjelder de 10 bud i den gamle pakt?

Han kunngjorde dere sin pakt, som han bød dere å holde, de ti bud, og han skrev dem på to steintavler. (5mosebok)

er disse to steintavler (de 10 bud) de samme steintavlene som ble naglet til korset? Finnes det noe andre steintavler??

For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. 7 Den tjeneste som var foreskrevet med bokstaver hogd i stein, var dødens tjeneste.

Er dødens tjeneste (de ti bud) opphevet?

Du kan jo gjette? Er det dødens tjeneste og fordømmelsens tjeneste vi holder oss til eller er det Åndens tjeneste? *tenk litt da*

[Edited on 12-1-2005 by PeterDJ]

[Edited on 21-1-2005 by PeterDJ]

PeterDJ - 21-1-2005 kl 13:11

Jeg er korsfestet med Kristus; 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. 21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte

Lov og evangelium

Lionheart - 23-1-2005 kl 16:21

Sitat:

Originally posted by PeterDJ
Du kan jo gjette? Er det dødens tjeneste og fordømmelsens tjeneste vi holder oss til eller er det Åndens tjeneste?

Rom 3,31: Opphever vi så loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Egentlig burde dette verset være nok til å svare på innlegget ditt, PeterDJ, men jeg vil heller forklare litt nærmere.

Loven har aldri vært noen frelsesvei! Men den gamle pakt var det. Så hva er forskjellen? Hva bestod egentlig pakten i? Jo at når Israels folk syndet, skulle man ofre et dyr i stedet for synderen, men disse dyrenes blod tok ikke bort synden, men troen på Ham som skulle komme og sone all verdens synd en gang for alle. Denne troen var synlig i gjerning når man kom til tempelet med offer.

Loven kom for å åpenbare Guds vilje, men den kan aldri gi kraft til å gjøre viljen Hans, på grunn av vår syndige natur! De ti bud har aldri vært noen frelsesvei, men en åpenbarelse av Guds vilje og hva som er brudd på den og dermed viser den også hva som er synd. Guds vilje kan aldri oppheves! Det som er synd, er synd.

Nåden i Kristus består ikke i at vi skal få gjøre som vi vil når vi er blitt kristne! Tvert imot! Nåden består i at vi blir frelst som vi er når vi tar imot Jesus som Frelser og Herre og blir født på ny. Da får vi en ny natur i tillegg til den gamle syndige naturen. Denne nye naturen er hellig og ønsker å gjøre det Gud vil, men naturen i seg selv vet ikke hva som er Guds vilje, for naturen er ikke Den Hellige Ånd, men et anlegg som i motsetning til vår gamle natur, er i stand til å utføre Guds befaling.

Loven er til for at vi skal bli overbevist om vår egen fortapte tilstand slik vi er i oss selv, vi som er syndere uten rett til Guds herlighet, slik at Den Hellige Ånd kan peke på Jesus som eneste tilflukt og Hans blod som eneste kilde til tilgivelse og nåde.

Vi trenger å leve i daglig omvendelse. Det er det som er den første kjærligheten Jesus snakker om i Johannes' Åpenbaring. For hva er en persons første kjærlighet til Jesus, et menneskes første erfaring med Ham? Jo som Frelser, som Ham som nåden oss forkynner;
Han en Frelser, vi syndere;
Han med amen, vi med bønn;
Han med nåden, vi med skammen;
å hvor vi dog passer sammen...

Kun når vi lever i dette forholdet med Jesus blir vi virkelig avhengige av Ham og får en nød for andre, at de må bli frelst. Å forsøke å gjøre Guds vilje fordi man er frelst ved Hans Sønns død og oppstandelse er ikke å gjøre lovgjerninger. Å gjøre lovgjerninger er å forsøke å fortjene Guds frelse, noe vi alle er skyldige til iblant. Det også trenger vi daglig omvendelse fra, men hovedsaken er at vi vil ære Gud ved å gjøre Hans åpenbarte vilje, som vi finner i Bibelen, fordi vi er frelst og ikke for å bli frelst!

PeterDJ - 23-1-2005 kl 17:26

Jeg kom ikke for å diskutere dette lionheart, for jeg vil ikke være trettkjær. Men siden det virker som du ikke har forstått meg så la meg få sitere Paulus anngående de 10 bud som ble naglet på korset. Steintavlene som moses fikk. Men først la meg bare si; Jesus kom ikke for å oppheve loven, men han oppfylte loven. Altså er Loven oppfylt i Kristus i oss.

Paulus sier: For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet, forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.

Vil det si at vi er under loven? Nei, det betyr at loven er oppfylt i oss ved golgataverk, og slik er vi også blitt rettferdiggjort. Men ved nådens kraft kan vi også leve i seier. Ikke ved oss selv men ved nåden. Det er vi vel enige om? Ingen blir rettferdiggjort av gjerninger?

Nå vil jeg vise til mosebøkene hvor Moses fikk stentavlene.

Så vendte jeg mig og gikk ned av fjellet og la tavlene i den ark jeg hadde gjort; og der blev de liggende, således som Herren hadde befalt mig.

Herren sa til Moses: «Hogg deg ut to steintavler som er lik de første! Så skal jeg skrive på dem det samme som stod på de første tavlene, dem du slo i stykker.

Herren sa til Moses: «Skriv opp disse budene! For på grunnlag av dem slutter jeg en pakt med deg og Israel.»

Og Herren skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene. 29 Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet med de to lovtavlene i hånden.

Til slutt kommet Paulus med forklaringen av disse budene, pakten, loven, de ti bud, og hva som er skjedd med dem.

Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.

Hva vil det si å stadfeste loven, når vi ikke klarerr å holde loven?

Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven, det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror.

Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder? I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker, idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler. Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus, ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud, som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant, hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet! For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet; for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet. For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet. Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet, og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant. Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus. Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses; men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort. Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.

PeterDJ - 23-1-2005 kl 17:27

Hva er den gamle pakt?

Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.

Forstå det den som kan.

PeterDJ - 23-1-2005 kl 17:27

Ups.. dobbelpostet...

GVD dere alle! Måtte vi klare å bli enige om dette.

[Edited on 23-1-2005 by PeterDJ]

PeterDJ - 23-1-2005 kl 17:41

PS: og utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset.

Slik ble loven oppfylt i oss.. og på denne måten lever vi i seier, pga golgatakors og blodet. Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?

wbrochs - 27-1-2005 kl 15:19

Sitat:

Originally posted by PeterDJ
Lov og nåde

Men hva er det Jesus sier i de to følgende skriftstedene, PeterDJ?

Matt 5:17f
17 Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.
18 For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.

Hvilken lov er det Jesus omtaler her i Mat 6,17, og, hva er betydningen av de to ordene "oppheve" og "oppfylle"? Har de motsatt betydning?

Og hva med det neste skriftstedet, sier ikke vers 17 at ikke en eneste tøddel av loven skal falle bort, så lenge himmel og jord består?:

Luk 16:16f
16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt.
17 Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort.

Og igjen blir spørsmålet: Hvilken lov er det Jesus sikter til i Lukas 16, vers 17?

Mvh
Willy

PeterDJ - 27-1-2005 kl 17:18

skjønner du ikke at det er snakk om at Jesus skulle oppfylle loven i oss. Ved blodet. Ved renselsen. Ved nåden. Vi klarer det ikke, og på den måten er Jesus den fremste i alt, av det gode så klart.

Jeg er ikke sur, men altså..

wbrochs - 27-1-2005 kl 19:55

Sitat:

Originally posted by PeterDJ
skjønner du ikke at det er snakk om at Jesus skulle oppfylle loven i oss. Ved blodet. Ved renselsen. Ved nåden. Vi klarer det ikke, og på den måten er Jesus den fremste i alt, av det gode så klart.

Jeg er ikke sur, men altså..

Beklager om jeg har misforstått det du skrev. Det var ikke meningen.

Hvh
Willy

PeterDJ - 27-1-2005 kl 23:37

Alt det jeg skriver er like mye til meg som til alle andre...

Ingenting å beklage Willy

Det er bra at dette tema kommer til diskusjon ettersom mange har vanskeligheter med å forstå det. Ikke bare noen men stortsett alle, inkludert meg selv.

Jesus opphevde ikke loven men oppfylte den, slik lever vi i lovens oppfyllelse daglig, ved renselsen i Jesu blod.

(Rom 8:3) For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,
(Rom 8:4) forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.

For alt det som er født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.

(Luk 11:21) Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;
(Luk 11:22) men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.

Vi har alt i Jesus Kristus.

(Eph 4:1) Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,
(Eph 4:2) med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,
(Eph 4:3) idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

Elgkjøtt - 2-3-2005 kl 22:17

Hei PeterDJ.

Veldig bra tanker du har her. Man prater lett forbi hverandre når det gjelder nåde/lov. Men jeg synes du har skrevet veldig klart om dette i disse postene. :up:

wbrochs - 4-3-2005 kl 15:36

Sitat:

Opprinnelig postet av PeterDJ
Jeg kom ikke for å diskutere dette lionheart, for jeg vil ikke være trettkjær. Men siden det virker som du ikke har forstått meg så la meg få sitere Paulus anngående de 10 bud som ble naglet på korset. Steintavlene som moses fikk. Men først la meg bare si; Jesus kom ikke for å oppheve loven, men han oppfylte loven. Altså er Loven oppfylt i Kristus i oss.

Det ver et viktig tema du tar opp her, PeterDJ, men jeg ønsker å komplettere med en kommentar. Jeg vil innlede med å sitere to skriftsteder som jeg antar du refererer fra:

Ef 2,15 "da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,"
Kol 2,13-14 "Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset."

Hvordan skal vi ut ifra disse versene forstå det som sies om en lov som er avskaffet, et skyldbrev som er skrevet med bud og som er utslettet? Snakker Paulus her om en universell og ubetinget avskaffelse, utslettelse? Nei, ikke ubetinget. I begge skriftstedene ser vi at Paulus beskriver en betinget avskaffelse, og en betinget utslettelse.

I Ef 2,15 skjer avskaffelsen ved Jesu kjød. Kristi kjød er betingelsen for at vi kan anse loven som avskaffet. Loven er avskaffet som dommer for den som kommer til troen på forsoningen. Den som kommer til tro på Jesus Kristus er altså løst fra lovens forbannelse.

I Kol 2,13 står det ”tilgav oss alle våre overtredelser.” Som forklaring til betingelsen for syndenes forlatelse vil jeg vise til 1.Joh 1,9 ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” Betingelsen er at vi innser at vi er syndere og at vi ønsker tilgivelsen. Det gjelder bare for den som tror. Den som ikke tror vil nemlig ikke gå til Gud for å få tilgivelse.

Og i Kol 2,14 står det ”... da han naglet det til korset.” Her er betingelsen knyttet til korset, for det er der skyldbrevet blir naglet fast. Der og ikke noe annet sted. Betingelsen for at skyldbrevet blir naglet fast for oss, er at vi kommer til tro og ser hen til Jesus soningsdød på korset, at vi opphøyer Jesus som Herre. Skyldbrevet blir utslettet, strøket ut – for alle som ser hen til Jesus på korset og ønsker få del i tilgivelsen, velsignelsen og det evige liv med Gud som ble tilveiebrakt av Jesus på korset, der Jesus åpnet veien til Gud for hver eneste som kommer til tro.

I Gal 2,19 sier Paulus noe som bekrefter at loven ikke er universelt og ubetinget avskaffet; ”For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud.” Loven har fortsatt sin gyldighet til å fordømme et hvert menneske. Når vi ser slik på loven blir den vår tuktemester til Kristus – at den fordømmer den aller minste synd eller mangel hos oss, og slik blir loven det redskapet som hjelper oss til å forstå hvor syndige vi er - og, at vi er aldeles og evig fortapt for å ha gått Guds vilje imot. Her må vi ha klart for oss at vi ikke nødvendigvis må ha gjort noen egen synd for å gå fortapt. Vi er alle blitt syndere ved Adams synd, se Rom 5,12-14. Siden vi nå ER syndere hvem vi så enn er, så har vi bare en eneste utvei til å slippe fri fra forbannelsen og få syndenes forlatelse og det evige liv. Det er å ta imot den gaven, at Jesus ble til forbannelse i vårt sted. Han tok all vår synd og straff og derfor er hans frelsesgjerning avgjørende for min og din frelse. Men vi må komme til troText. Det er betingelsen; ”For av nåde er dere frelst, ved tro. ...” Ef 2:8.

At loven ikke er universelt og ubetinget avskaffet, det ser vi av blant annet Rom 7,4; ”Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.” La oss stille oss selv dette spørsmålet:
Ville det være nødvendig for oss å dø bort ifra noe som var avskaffet og ikke lenger hadde noen gyldighet? Nei. Men nettopp fordi loven fremdeles står ved makt til å kunne dømme alle som ikke vil tro, så er det nødvendig at Gud har vist oss en utvei hvordan vi kan unnslippe lovens rett til å fordømme oss til evig død.

”Vi vet jo at loven er god dersom en bruker den på lovlig vis.” 1.Tim 1,8.

Vennlig hilsen

Jaah

PeterDJ - 5-3-2005 kl 01:33

Hmm... dette var jammen rart å lese på nytt igjen, forstod rent lite egentlig.

Men jeg har ingenting annet enn positivt å si om det du kom med Willy! Flottings!

Så lenge vi ikke får det til å høres som vi er under loven så er alt greit. Hjertet dømmer oss.. ikke bokstaven. *se vers*

For dere fremtrer som et Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på tavler av stein, men i menneskers hjerter.

Forøvrig når det gjelder hedninger se; Rom 2.15

Si meg, dere som vil stå under loven, hører dere ikke på loven? (gal 4.21)

Blir dere drevet av Ånden, da er dere ikke under loven.

Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden.

wbrochs - 5-3-2005 kl 21:33

Sitat:

Opprinnelig postet av PeterDJ
....
Så lenge vi ikke får det til å høres som vi er under loven så er alt greit. Hjertet dømmer oss.. ikke bokstaven. *se vers*
.........

Riktig, PeterDJ, den troende er ikke under loven. I 2.Kor 3 taler Pauylus om loven som bokstavens tjeneste - også beskrevet som dødens tjeneste. Her setter Paulus søkelyset på viktigheten av å gå fra å tjene Gud etter bokstaven (moseloven) til å tjene Gud i Ånden - troen på Jesus Kristus og det han har gjort for oss. Paulus er klar på at de som lever etter lovens bokstav ikke har omvendt seg til Kristus. Man kan ikke både ha loven som sin veileder og samtidig høre Kristus til. Dette synes jeg Paus sier så fint i vers 15-17:

2.Kor 3,15-17 "Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort. Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet."

Kanskje dette kommer klarere til uttrykk i Gal 3,23-26:
"Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbaret. Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus."

Vennlig hilsen

PeterDJ - 5-3-2005 kl 21:57

Yes.. så sant så sant......

Fine vers det der Willy

guten - 22-4-2005 kl 18:51

dette har kanskje ikke så mye med det dere nå har pratet om.. men jeg måtte bare finne plass å skrive dette.. orket ikke å starte en tråd..
hvis man gjør en synd, og sier hva man har gjort til noen andre, og ber om tilgivelse fra jesus er det ok da? sier ikke bibelen at hvis man bekjenner sine synder for hverandre, og bekjenner for jesus og,, er man da tilgitt?
og et til spørsmål,, i fadervår, sier man " led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde" hvorfor skulle vi bli ledet i fristelse og samtidig frelst fra det onde? hvis blir ledet til fristelse(til det onde) ?

wbrochs - 23-4-2005 kl 09:28

Sitat:

Opprinnelig postet av guten
.... hvis man gjør en synd, og sier hva man har gjort til noen andre, og ber om tilgivelse fra jesus er det ok da? sier ikke bibelen at hvis man bekjenner sine synder for hverandre, og bekjenner for jesus og,, er man da tilgitt?

Ja, guten, da er man tilgitt. Men hva om vi glemmer - ikke husker, eller kanskje ikke har mot - å be andre om unskyldning? Blir vi da tilgitt? Ja, da blir vi likevel tilgitt. Gud frelser oss ikke på grunn av våre gjerninger, men dømmer oss etter hva som bor i våre hjerter.

Sitat:

og et til spørsmål,, i fadervår, sier man " led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde" hvorfor skulle vi bli ledet i fristelse og samtidig frelst fra det onde? hvis blir ledet til fristelse(til det onde) ?

Louw-Nida Lexicon forklarer betydningen av det greske ordet “peirasmos” som i dette verset i den norske Bibelen er oversatt med “fristelse” , slik: “to try to learn the nature or character of someone or something by submitting such to thorough and extensive testing - 'to test, to examine, to put to the test, examination, testing.'”

Ordet kan også bety “lokke til synd” (se Luk 4,13), men hovedbetydningen av dette ordet er i positiv mening som kommer klart frem i 1.Pet 4,12, nemlig “lidelser (prøvelser)” som leder til styrking av troen: “ Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere.” (Les til og med vers 16 for å forstå verset i sin sammenheng.)

Willy

guten - 24-4-2005 kl 00:53

takk.
er annet spørsmål.. får vi kristne noe straff for de syndene som vi har gjort? for det står: "Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri."
er dette noe som gjelder alle, selv kristne?

straff

Lance - 24-4-2005 kl 01:38

Jeg tror at alle høster av det de sår. Gjør vi noe som Herren ikke har behag i, selv om Han tilgir oss, så vil han også tukte oss.

Vi må lære oss konsekvensene av å være ulydig mot Ham, på samme måte som et barn må lære seg konsekvensene av å ikke lyde sine foreldre.

Dette er en del av vår karakterbygging. Men, det er ikke det samme som prøvelser. Vår egen ulydighet skaffer oss vanskeligheter, ja, men prøvelser er ofte uforskyldt. Josef hadde en prøvelse, og han var uskyldig. David var skyldig i hor, og fikk problemer.

Men... Gud lar oss aldri få mer enn vi greier å takle...som sangen sier: "He never puts more on you than you can bear..."

:singing:

[Redigert den 23-4-2005 av Lance]

wbrochs - 24-4-2005 kl 09:22

Sitat:

Opprinnelig postet av guten
takk.
er annet spørsmål.. får vi kristne noe straff for de syndene som vi har gjort? for det står: "Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri."
er dette noe som gjelder alle, selv kristne?

Se svaret fra Lance, at hva vi gjør - ondt eller godt - får konsekvenser både for oss selv og for andre. Når det er sagt må vi ta Gud på alvor og tro det han har sagt. Han tilgir synder. Det betyr at når Gud frelser oss er det en fullkommen frelse der ingen blir straffet for tidligere synder, men alle de frelste vil stå som hellige og rene for Gud.

Hva vil det så si å "misbruke Guds navn"? Ordet "misbruke" dekker mange ulike betydninger. Det omfatter både å handle (gjøre) og å tale slik om Gud at man forvrenger Guds rykte eller omdømme. Det omfatter all unyttig og unødvendig bruk av Gud navn, alt som er usant, tomt, unyttig og unødvendig. Å være avgudsdyrker og ikke tro på Gud omfattes også av å "misbruke" Guds navn

Man kan i en tidligere fase av livet ha "misbrukt" Guds navn, men senere angre og komme til tro og få respekt for Guds navn, da blir tidligere misbruk tilgitt og ikke tilregnet oss som synd. Selv om vi altså tidligere har gjort oss skyldig i misbruk vil Gud ta bort den troendes skyld.

Willy