Apologetisk Forum

Den 'rene Lutherske' illusjon?

Praxis - 25-1-2005 kl 18:55

Er vi 'Luther-øre' ...
Sitat:

1)
.. du mener at det er kristent, men ikke luthersk.
Jeg lurer på hva i allverden du mener med dette

2)
i og med at alt som er bibelsk faktisk er luthersk

3)
hovedprinsippet ang. lære i lutherdommen: Sola Scriptura -
Skriften alene - har autoritet over lære og praksis . . .

4)
Å trekke grenser mellom det som er kristent og det som er bibelsk
er direkte meningsløst, fordi det er to ord for samme sak


(sitert fra tråd 1005)



Lionheart, her kan det oppstå tvil om hva du selv mener.
På en måte som kan være typisk for en tradert og arvelig
forvirring -- ellers hadde jeg ikke tatt det opp så alment.


Når 4) står som svar på
"Kristent? Ja! Luthersk, Nei!" (om visse læretemaer e.l.)


da åpnes det for to mulige tolkninger, hvorav ingen særlig
heldige.


Jesus sa om visse altfor spissfindige teologer:
Gjør som de sier, men vitterlig ikke som de gjør!

"Skriften alene" er et mantra som blir regelmesset støtt
og stadig der en teolog(i) har materialisert seg.

Blir dette troskapsprinsipp også praktisert i miljøet -
eller er det papirammunisjon?

Det var en liten innledning . . .


Vi har to nærliggende tolkninger av Lions 'identisk'-skjema:
Sitat:


A: 'luthersk' er nøytralt i forhold til tolkning av skriften
fordi det åpenlyst klart bidrar null og ingenting.

De lutherske 'bekjennelses-skrifter' er uten noe reelt og
forståelig normativt eller tolkende innhold.

Skriften er direkte forståelig for forsamlingen i helhet,
'Sola Scriptura'

dermed
er 'bekjennelses-dokumentene' umyndig løsprat i alt som ikke
åpenlyst klart er i vesen direkte gjengivelse fra Bibelen,

og de er ubrukelige til å hente klargjøring eller argumenter fra,
"forutfor eller utenom Ordet",
den eneste prøvesten, 'Skriften alene'.

-- eller --

B: 'luthersk' er identisk lik 'bibelsk' fordi ingen
konkurrerende tolkningstradisjon eller skriftforståelse -
kjent, ukjent eller hypotetisk, kan aksepteres, men må
avvises med 'Kirkens Egen' myndighet, som hun ('vi') krever
unikt og eksklusivt å ha direkte fra Jesus.

Ethvert avvik fra våre autoritært fastsatte og klubbede
normer, utlegninger belæringer og tolkningstradisjoner må
være å se på som fordømmelig vranglære og oppsetsighet.
Hva enten faktisk fremførte, eller bare tenkelige innvendinger.

Vi som kaller oss de Rettelig Lutherske, har pavelig myndighet.
L'etat, c'est nous -- Læreautoriteten er Oss.




Vi ser at tolkning B er en flerrende krass kirke-monopolistisk
og dømmende dominans-ytring, som ingen pave kan gjøre 'bedre'.
Bokstavelig pavelig.

At ti tusen småpaver vil krige innbyrdes om å inneha den helt
rette forståelse, og flittig bannlyse hverandre, betyr lite.
Det er som vi er vant til.
Men å ville herske over brødres tro, er ingen liten sak.


Å gi rabatt på B lar seg ikke gjøre
uten å medgi at 'luthersk'
er en vanlig læresekt og tolkningsretning 'på torget' ...


under kritikk fra andre meningsberettigede på Skriftens grunn:

(og med god grunn til å angre sin grunne men fyrige påståelighet,
.. sine nær blasfemiske krav på unik pavelig myndighet)

Altså havner en 'oppmyket B' holdning vitterlig langt fra noe
'Identisk' med å virkelig ha skriften alene til norm.


Skjønte det, alle sammen?

. . .


Tolkning A kan best kjøpes ut som en oppfordring til omsider
å begrave det unyttige, men da særdeles misledende begrepet
'luthersk' - og heller vokse opp til Paulus' forventninger
i første del av 1. Korintierbrev, der det tas oppgjør med
personstrid og 'navneretninger' som lite kvalifiserende
umodenhet.

'navneretning' heter ellers gjerne 'de-nominasjon'.
Gjør ikke Paulus klart at det er holdninger som i beste fall
må hete umodenhet?
( ellers blir det ganske uklart hva som kan være klart ...)
Sitat:

Jeg sikter til dette at enhver av dere sier:
Jeg holder meg til Paulus,
Jeg til Apollos, jeg til Kefas, Jeg til Kristus.
Er Kristus blitt delt?
var det Paulus som ble korsfestet for dere,
eller var det til Paulus' navn dere ble døpt?



Er det da urimelig av oss å vente klargjøring av et
mulig gjennomtenkt standpunkt?


Det siterte er ikke påfallende forsiktig i sine
formuleringer . . .


og det er ikke bare her omkring at misforståelsene er utbredt,
eller fusk og latskap.
Mange lever 'komfortabelt' i et pavelig læresystem mens de
tror seg å være reformasjonens aller retteste arvinger.


Hva skal vi tro at munken Martin må ha ment om saken?
Trodde han på sine partidokumenters betvingende kraft mot det
altså altfor autoritære paveverket?

Ville han gjerne ydmykt se papirene avskrevet som innholdsløse?

Her kan man jo velge bortforklaringsmodell, men husk på at
Jesus lytter til og hører (Mal 3:16)


Dere ble ikke døpt til Luthers navn,
eller føler noen av dere det slik?
Sitat:

. . . og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se!
Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg.
La det derfor bli alvor, og vend om!


. . . .


Nå skal jeg medgi at de lærespørsmål som aktualiserte behovet
av oppklaring, ikke var de mest pedagogisk egnede her -
men altså også helt ute av bildet i hva jeg tar opp videre.

"Indre lys" og "gradvis stigning til Gud-likhet" er så upresise
eller belastede ideer, at det kan bli å jakte på røkelse med håv --
knapt kan det være videre pedagogisk egnede ordbilder for mer
sentral evangelisk instruksjon, i alle fall?
Her lot seg kanskje finne forsvarlige presiseringer ..

men på det presenterte slogan-plan, vil de formodentlig spontant
bli unisont avvist av så å si 'hele menigheten', i alle fall av
lærere fra meget mange flere konfesjonsretninger enn omfanget de
lutherske bekjempelsesskrifter vil tillate som akseptable
(vanligvis = "Oss Selv Alene"... i praksis hos 'de lutherske').

Altså, bedre skulle vi ha sett på en reell, forståelig lærekonflikt
der gjennomtenkt skriftbaserte brødre, f.eks fundamentale baptister,
kan ha en sak å føre mot den lutherske bedrevitenhet.


På moderat vanskelighetsgrad, på sin side:

Mens vi snakker om 'Sola Scriptura'...


Om hva 'Skriften Alene' skulle bety i sin betagende enkelhet,
er det skissert opp et utgangspunkt for samtale i
'Kineserbrevet'

noen ideer om den 'passende enkelhet' skal også kunne søkes i
'Keiserens ulne klær'
kamuflert som litt underholdning, 'edu-tainment'.

. . .
Sitat:

"Hvem er da den tro og kloke tjener ... at han skal gi dem
mat i rette tid?"

"Legg ikke noe til hans ord, forat han ikke
skal straffe deg, og du stå som en løgner! (Ord 30:6)



Forstå historien, eller bli tatt av tidsstrømmen!

.

Hmm..

Lionheart - 30-1-2005 kl 22:06

Voldsomt hvor stort et tema som kan komme ut av et par setninger...

Jaja. Jeg skal svare på tiltale og jeg skal si deg at jeg går god for verken A eller B! Det jeg mente var ganske enkelt at det mest lutherske prinsippet som finnes er Sola Scriptura - Skriften alene!

Og hva ligger i dette? At alle menneskelige tolkninger av Skriften er rett? Nei, sier jeg deg. INGEN menneskelige tolkninger er rette! Det er Skriftens egen tolkning som er den rette og det er dette som ligger i hele begrepet med Sola Scriptura, ikke "spissfindige teologers" tankesupper! Eller lyger Bibelen når den sier:

2Pet 1,20: idet først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning;

Den beste definisjonen på hva luthersk kristendom er finner du i De Schmalkaldiske Artikler. Disse tar hovedsaklig et oppgjør med romersk-katolsk lære og tradisjon, samtidig som de gir uttrykk for grunnleggende bibelske sannheter.

De Schmalkaldiske Artikler finner du her.

Luthersk kristendom er ikke "finn en Bibel og lag din egen kristendom, så lenge du baserer det på Skriften, uansett hvor merkelig læren din kan synes for omverdenen". Nei, luthersk kristendom er "finn din Bibel og studer den nøye. Les GT i lys av Jesu død og oppstandelse, let etter forbilder på Jesus i GT, la BIBELEN (ikke din egen hjerne) være eneste autoritet i ditt liv, som det Guds Ord den er.

Leser du Bibelen og lar den tolke seg selv, skal du se at det faktisk ikke finnes så mye rom for egne tolkninger, bortsett fra enkelte adiafora, og læremessig er det svært få av dem!

Kristnerd - 31-1-2005 kl 11:13

Hm, de "De Schmalkaldiske Artikler" har jeg aldri hørt om. Burde jeg kanskje ikke omtalt meg selv som "lutheraner" ?

foresten, så er linken din "død" Lionhearth. Får opp "404 site not found" feilmelding. (den gode gamle kjente 404 meldingben, elsker vi ikke alle den? (sånn, oss nerder i mellom :P ) )

Siden du refererer til er flyttet til http://www.lutherdansk.dk/
og direkte link til de artiklene du omtaler er altså da her:
http://www.lutherdansk.dk/Trellix/id100.htm

Andante - 31-1-2005 kl 18:06

Sitat:

Hm, de "De Schmalkaldiske Artikler" har jeg aldri hørt om. Burde jeg kanskje ikke omtalt meg selv som "lutheraner" ?


Joda, så lenge du er norsk lutheraner, så er det greit. Den norske kirke har nemlig ikke disse artiklene med i sitt læregrunnlag. Den svenske lutherske kirke, derimot, har dem med, så svensk lutheraner er du nok ikke :wink2:

Det er visst ikke alt luthersk som er like luthersk ...

Kristnerd - 31-1-2005 kl 18:20

Sitat:

Det er visst ikke alt luthersk som er like luthersk ...


Japp, det skal være snikkers og tvist.

På godt og vondt sådan. Er ikke negativt å bli litt "mindre luthersk" på en del områder. Men først og fremst er jeg KRISTEN. Det er mitt navn. Jeg står for et luthersk frelsessyn, som jeg vil hevnde er i trå med Bibelen. Jeg trives i de fleste lutherske "innpakninger" i menigheter. Men er f.eks. ganske uenig med "erkeluthersk" nøddåps prinsipp.

Men angående hva som er "luthersk" og ikke "luthersk", så gjør jo de fleste kirkesamfunn med "luther" i navnet forskjellige ting. Er f.eks. alphakurset luthersk? eller er DNK's ordinering av homofile på den ene siden, og "enige om å være uenige" (med andre ord, men godtar partioer og stridighet) på den andre siden å regne som "luthersk" ? Ingen av det er ihvertfall "Paulinsk", og da heller ikke Bibelsk. Så... hva gjør vi "lutheranere" med det? Nei, vi gjør vell stort sett det som Baptister og metodister og pinsevenner og andre. Vi holder kjeft og lar det flyte av gårde. For å si meningen sin, og stå for noe, det er farlig det. :P

hvem 'bekjemper' man med dem....

Praxis - 31-1-2005 kl 22:33

Sitat:

"Voldsomt hvor stort et tema som kan komme ut av et par setninger.."


Skjønner... du har farlig rett også, Lionheart.
Det er noe baki der som kan være mer betydelig enn så har vært vanlig
å bry seg om. Debatter som stagnerte for mange hundre år siden, kan de
bety noe for oss i vår ytterst opplyste og opinions-profilerte tid?

Akk ja, så visst kan det:
Var ikke bare debattene som stagnerte, men ånds- og forsamlingslivet.

'Reformasjonen' er rett og slett veldig oppskrytt i forhold til hva som
egentlig ble oppnådd.

Det skal jeg prøve å legge frem enda nærmere etter hvert:
(visse ymt har dere nok oppdaget).

Så det blir vel naturlig før eller siden at jeg forteller mer personlig
om min 'eksodus', min utvandring ut av statskirken: denne prosessen av
å klargjøre tankene, og ikke minst få gransket Historien, etter litt
mer objektive kilder: Hva skjedde egentlig, rensket for propagandaspråk,
løgn om hva for slags "fiender" som det seirende monopol-kirkeverket
omsider fikk trampet helt ned - og snart skrev alle historiebøkene om.
En livsfarlig kontinuitet fra oldtid, langt forbi reformasjonstiden.

Noe av den historien finnes resymmert i tråden om Felix Manz og
den nesten skjulte religionskrigen i Sveits, og 'etterord' av
historikeren prof. Westin: *her*

Kort appell til selvprøvelse:
Er det noen av dere som er lært opp i at man skal 'fordømme baptister'?
(lov å bruke skriftlige hjelpemidler her...)


Personlig mini:
Som en ultra kortversjon, så ble jeg troende sånn ti år etter at jeg
var ferdig konfirmert og klargjort for livet, ifølge kirkeverket.
I mellomtiden hadde jeg da dels vært 'ikke-troende kirkeaktiv', slik
systemet sterkt predisponerer for. 'Konfirmasjonsprodukt'.

Nylig kunne vi lese i 'Agenda' de samme melankolske sutrelyder over
all ungdom som forsvinner ut av kirka straks de er ferdig konfirmert.
Same procedure as every year.
Hei, er det noe stygg systematisk feil et sted??

Og så klippe-limer vi inn under Nyheter en samling av tvilsomheter
geistlige og religiøse ledere har sagt eller gjort siste 30 døgn.

Er noen av dere medlemmer av Kirkenes Verdensråte, så vidt legfolket
er blitt informert om?
Religiøse og politiske ledere ligner hverandre veldig i holdninger
og organisasjons- og funksjonsmåte. Ideologier. Samme shampoo (den som
anvendes på skallens innside). De er alle rørende enige om en sak:
Unngå for all del 'Uro i legfolket'! Best å ikke informere sauene om
for mye realiteter.


Sa Jesus noe om å utspy lunkenheten av sin munn ..? Alvor det der!

Der kan vi klemme inn et Frelsesarme-vers:
"Nytter ikke bare å si Halleluja, vi må gjøre det også!"

Alt er ikke klargjort bare med det verset, men skal vi ha slagord,
er det ikke helt dumt.
Skjønnskriv gjerne Malakia 3:16 og heng det over senga!

They that feared the Lord spoke often one to another.
And the Lord hearkened and heard it, and a book of remembrance
was written before Him for them that feared the Lord, and that
thought upon his name.


'Personlig de luxe' tar vi et annet sted.. men her står vi til restordre
med de Lutherske bekjempelsesskrifter og Schmalkaldiske småbakverk..
(ordet lyder så velsmakende, så det burde da heller vært en slags kaker?)


Best å skjelne mellom 'kirkehistorie' og 'ecclesia-historie' faktisk.
Kirkehistorie er i Norge sånt som kirketvang og dåpstvang, forbud mot
private husmøter, to regimenters geistlige og embetsmyndige krig mot
Hans Nielsen Hauge. Skal vi finne Ecclesias historie, må vi smyge oss
inn på et slikt forbudt husmøte. Den slags 'uordentlighet' er i dag
diabolsk strengt forbudt f.eks i Kina - som har større samarbeid med
våre norske myndigheter og etater enn partene føler for å fortelle oss om.

Nå rasende kort om Augustana og Schmalkald: På sitt bedre er de nok ikke så
unikt hjelpsomme, i mye gratulerer de seg selv med å ha fjernet
om lag halvparten av de verste 'omstridte misbruk' fra munkevesenet, og
beholdt resten i ro og mak. På skyggesiden er det kommet med en del
betenkeligheter ja.. jeg er betenkt på bare å gå så kort forbi dem.

*Dag Nygårds* 5-minutters historietime

Velkommen igjen til neste sending ...

Husker dere Garborgs småvittige "evangelisk-lutherske småkaker"?
Han beskrev sin barndoms legkristen-miljø, som han fant litt dårlig
ventilert på noe slags vis. Selv ble han nok en litt tragisk skjebne
mot eldre dager..
Livet på jorden er tragisk, det er godt vi har en opprykksrett!


.

Kristnerd - 31-1-2005 kl 23:02

Sitat:
Er det noen av dere som er lært opp i at man skal 'fordømme baptister'?


Står noen lange avsnitt om dette i "bekjennelsesskriftene" til Frikirken. Men har ALDRI hørt noen snakke om det. Så "offisielt" så tror jeg på dette, siden jeg er medlem i ett kirkesamfunn som "offisielt" (da det står i en bok alle har teoretisk mulighet til å skaffe seg) mener dette. Men i daglig praksis? nei. Og ikke har jeg planlagt å begynne med det heller.

I rollene møter vi Kain og Abel?

Praxis - 1-2-2005 kl 17:01

"... lært opp i at man skal 'fordømme baptister'?"
Sitat:

Står noen lange avsnitt om dette i "bekjennelsesskriftene" til Frikirken.
Men har ALDRI hørt noen snakke om det.
Så "offisielt" så tror jeg på dette, . . .


Nettopp, skal tro om vi ikke har en finger i det betente smørøyet der...


Når vi kultforsker ellers, regner vi det gjerne som et ganske belastende
mulig-suspekt forhold hvis vi kommer på sporet av at de mistenkte ser ut
til å ha en indre lære (eller betingelser / forordninger / bindinger)
som for det meste holdes skjult, og ikke kommer helt frimodig frem i
dagslys.

Så vi kan da ikke frykte for å underlegge våre egne bakgrunner den samme
granskende oppmerksomheten - så feige er vi da ikke.

Egentlig teller jeg på knappene hvor jeg skal begynne, med å sette lys
på hva jeg fant av dilemma og uoppgjorte mistenkeligheter i den kulten
jeg selv hørte til, den norske statskirke. Nok å velge i der...


og dette er jo ikke bare teoretiske og spekulative spørsmål.
Det begynte helt praktisk: Mangel på frimodighet, på oppgjørsvilje,
og du kan bli møtt med forskjellige slags motvilje i stedet for ærlige
svar på ærlige spørsmål.
Den som spør, må regne med å få satt sine egne motiver, evt. sin
sunnhet under usaklig tvil - i stedet for svar på det som ble spurt.


Virker ikke det ganske klassisk kult-aktig?

En viss forskjell kan være, at i det tradisjonelle kirkelige møter vi
vel ikke så innlysende og avgjorte lære-defekter, men mer unnvikenhet -
motstand i kamuflasje - keiserverkets 'ulne' klær!
Og nettopp slikt uoppgjort i bakgrunnen - pene kalkstrøkne fasader,
men er det nedgravde dødningeben her?

(Uh ja, i mange kirkebygg er det aldeles bokstavelig det!
Innvielse til frimurernes egyptiske dødsguder.
Er vi så kloke å vite at sånt umulig kan spille noen rolle?
Akans nedgravde gull og babylonske kappe? Josva 7 )
Sitat:

Jos 7:12 Derfor kan Israels barn ikke stå seg mot sine fiender,
men må flykte for dem; for de er selv kommet under bann;
skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger
være med eder.


Klart språk?

. . . .

Jo, denne plikten til å fordømme brødre -
må ikke det være sentral-betent nok?

De "fordømmer døperne" minst fem ganger i lutheranismens mest
grunnleggende og 'grunn-loviske' innstiftelses-skrift:
'Confessio Augustana', eller den 'Augsburgske Bekjennelse' som
ved Norges Lovers myndighet, også i nå gjeldende grunnlov,
forplikter Statens egen kirke. Smekk flat lovtvang..

De lutherske teologer er lært opp til dyp respekt for dette
skriftet..
(og påført en slags hypnose som gjør styggelighetene usynlige?) -

Når Ordentlige Teologer skal drøfte noe vanskelig, griper de
snarest til det skriftet, å hente myndig hjemmel fra.

"De" både "fordømmer døperne" og juger på dem et utvalg usanne
eller karikerte meninger.
Du SKAL IKKE VITNE FALSK mot din neste!

Kirkepolitikk fra oldtiden, vær så god..
"Dette er Faraos legeme", falt det meg brått i hu . . . uhu...

'Augustana' på norsk ligger på web et sted, men en må jobbe litt
for å finne en full tekst utgave som ikke er for mye nedsnødd
med kommentarer.

Ellers finnes det på engelsk, tysk, fransk og latin .. etc.
Det kan være bra å gripe til hvis "de" føler å mene at
kritikerne bare har hengt seg i enkelte svakheter i oversettelsen.
Det er for øvrig minst to offisielle originaltekster (latin og
senere tysk) som ikke alltid ligner hverandre helt.
Og en enda senere neddempet versjon, som en rekke kirkeverk tar
avstand fra idet de bekjenner seg til "Uforandrede Augustana"
her takk ...

og når det gjelder denne fordømmende holdningen til brødrene
ellers, skulle jo historien tale sitt tydelige språk om
hvordan "de" iverksatte sine idealer, idet de "reformerte"
statsmyndighetene etter hvert druknet 'gjendøperne' som ved
sitt enkle nærvær var en dom over statens eget og eneste
"lovlige" kirkeapparat.
Sammenlign med idyllen mellom Kain og Abel!

(Felix Manz)

"Og hvorfor slo han ham ihjel? Fordi hans gjerninger
var onde, men hans brors gjerninger var rettferdige."
(1 Joh brev 3:12)


.... Har noen råd til å la være å tenke gjennom dette her?


God jakt så lenge...!


.

[Edited on 1-2-2005 by Praxis]

Kristnerd - 1-2-2005 kl 20:58

Blir litt manipulering av min mening / innstilling, å kutte sitatet der du gjør Praxis ;) Fordømming av baptister er ikke noe jeg står for. Til forsvar for frikirkens bekjennelseskrift må jeg også få sagt, hva jeg burde ha sagt helt i begynnelsen, at det brukes betegnelsen "gjendøpere" og ikke "baptist" eller voksendøper eller noe annet. Da Baptister i dag IKKE krever en ny dåp dersom en x-lutheraner konverterer, kan de pr. def. ikke regnes som gjendøpere. Derimot er det mange av de som konverterer som selv ønsker en ny dåp. Da deres nye dåpsyn gjør at de ikke selv kan se den dåp de ble døpt med som gyldig. Men Baptismen som kirkesamfunn taler om Tro og Dåp. Og om man så har troen, da vil de ikke kreve en ny dåp. Siden hva Gud gjør i dåpen ikke ugyldigjøres av at menneskers ramme rundt den er gal. (Galt, i baptistisk syn, å gjenomføre dåp av spedbarn.).

Her blir det endel sirkelargumentasjon, så, blir vanskelig å skilne hva man egentlig mener om ting. Men merkelappen "Gjendøpere" kan man uansett ikke putte på dem.

Forordningen er til for menneskets skyld

Praxis - 1-2-2005 kl 22:13

"Her blir det endel sirkelargumentasjon"


Det er lett å rote seg inn i sirkler her ja, ikke minst hvis
vi aksepterer for mange innforsnirklede "system"-teologiske
definisjoner og påstander i arvegods og i utgangspunkt.


Derfor er det mye sikrere å tenke direkte ut fra hva som er
tydelig i Bibelen.

Det er vel klart at vi lever sikrere på den måten, jo mindre
vi lar oss dytte på av gammelt gods som ikke er tydelig ren
og klar lære. Et godt argument for å bli helt minimalister
på tradisjons-stoff - unødig 'betennelse'-risiko.


Vi kan ellers møte slikt tankegods som at å "døpe omigjen"
må være fryktelig uhyrlig 'blasfemi' -

(slike gloser ut på bordet betyr som regel at de rådende
ideologer føler seg presset og må bruke 'argumenter' som
forsøker å legge usaklig motpress på 'samvittighetene'..)

men legg merke til at Paulus selv trår til som
gjendøper, rett frem: Ap.Gj 19:1-7


Kommer det altså noen som finner rimelig grunn til å tvile
på om det var i orden med hva de tidligere hadde fått av dåp,

så gir ikke Paulus dem en belæring med intrikat teologisk
argumentasjon -- men sier bare, all right, da skal vi ta og gjøre
det riktig her og nå, så slipper vi lure mer på det siden.


Kristen frihet: Sabbaten er til for mennesket, ikke omvendt.
Som med sabbaten, så også med andre forordninger, som dåp:
'Forordningen' skal ikke være helligere enn 'de hellige'!


Såpass må vi ha lov å trekke ut av den beretningen i kristelig
frimodighet. Det prinsippet lar seg vel ikke ugyldiggjøre
uten å dra inn en intrikat og spekulativ læredebatt - der noen
påtar seg å vite mer om "Hva ER dåpen?" enn vi kan få ut av
'Skriften Alene' - uten å tilsette system-teologisk kløktighet ?

En mye bedre begrunnelse for å motta dåpen, er den Jesus selv
gjør bruk av:
Sitat:

Matt 3:15 Men Jesus svarte og sa til ham: La det nu skje!
for således sømmer det seg for oss å fullbyrde all rettferdighet.
Da lot han det skje.


Så ikke bare er 'Johannes baptist', men Paulus gjendøper.


Det fremfor alt overbevisende, må da være alle de druknede
baptistene - dømt til døden for sin overbevisning?

Den makt som hersker i verden, har aldri oppvist noe lignende
blindt hat mot spedbarnsdåpen, hverken mot kundene eller mot
de som leverte.

Naturligvis må også historien tjene oss til nøkkel for hva det er
man har tatt så sterk dømmende avstand fra i aldrende kirkelige
dokumenter som Augustana.

"Protestanter var i gang med å henrette protestanter
for den forbrytelse å lyde Guds Ord slik de forstod det,
knapt ti år etter reformasjonens lovende begynnelse .."

Her er det Kain og Abel i hovedrollene.

Brodermord er ikke noe 'perifert ordningsspørsmål'!

I det enorme perspektivet av millionvis av drap på troende
for deres overbevisning,

så blir det noe bitte lite å klamre seg til formelle
innvendinger om at 'gjendøpere' ikke er helt det samme som
'baptister'.

Både i vesen og i historiske linjer, er det ett og det samme.

Det spiller ikke så stor rolle at dagens baptister kan sitte i
problemer med å forstå og fastholde sin identitet -
de som så mange andre, i et avsindig propaganda-klima i disse
sene dager.

All dåpsteologi i verden må bli noe bitte lite i forhold
til millioner av mord, utført av "religiøse motiver" --

Kains hat til sin bror, når han får se en trosutøvelse som
tydelig velsignes med et resultat.

Virker kirkelivet hos oss?
Konfirmasjonen, kirkens avskjedshøytid til de unge?

Den ble naturligvis oppfunnet (hvor står det om konfirmasjon
i Bibelen?) - som et svar på kritikk mot defekter ved
kirkens spedbarnsdåp.

Mistenkelig likt Kain som oppfant et annet syn på
liturgien og offer-praksisen.. mer 'slik vi føler for det idag'..

. . . .


Dette skulle det ikke være for mange sirkler i, vel?

(Var det noe sitat jeg brøt av for tidlig, hvor da?)

Men alt det med dåpsteologi er litt innfløkt, så det er bedre å
klargjøre så mye vi kan ellers, før vi kommer dit.

Friskt mot ....

Vær edrue, våk! Deres motstander djevelen går omkring som en
brølende løve og søker hvem han kan oppsluke

1Pet 5:8

[Edited on 1-2-2005 by Praxis]

Lionheart - 2-2-2005 kl 00:21

Kjære kyrkjefolk...

Jeg sa at De Schmalkaldiske Artikler definerer hovedprinsippene i den lutherske kristendom kontra romerkirken. Det at Martin Luther fordømte gjendøpere er strengt tatt ingen læresetning, men et uttrykk for avsky overfor disse personene på grunn av at det de driver med er vrang lære og praksis. Jeg støtter ikke slike utsagn, for Herren har sagt at vi ikke skal fordømme. Luther var nok ikke perfekt, Praxis, og du blir skuffet hvis du forsøker å finne noen som mener det her på forumet.

Luthersk kristen er jeg likevel, på grunn av Bibelen og ikke på grunn av Martin Luthers avsky for gjendøpere, papister og jøder. Antydninger til at jeg skulle finne en slik holdning tiltrekkende er ikke bare uhyre frekt og dessuten latterlig, men også fantastisk usaklig. Jeg går ut ifra at jeg har misforstått deg dersom jeg oppfatter deg som en kverulant her. Det er lov å lese innlegg her med en viss godvilje til å forstå hva sender ønsker å formidle til mottaker.

Til slutt, uten at jeg unnskylder Luthers ord, så vil jeg nevne for deg at Martin Luther ikke var den første til å legge bånd på tungen når gjaldt sterk språkbruk.

Kristnerd - 2-2-2005 kl 15:06

Sitat:

Det er vel klart at vi lever sikrere på den måten, jo mindre
vi lar oss dytte på av gammelt gods som ikke er tydelig ren
og klar lære. Et godt argument for å bli helt minimalister
på tradisjons-stoff - unødig 'betennelse'-risiko.


Dette er på ingen måte mitt spesialfelt, men jeg er likevell stort sett enig med deg. Derimot, må jeg ha lov til å si, kan den linjen du skisserer trekkes for langt. Og er i seg selv ikke noe ubetinget mål. Det er nemlig dette at folk "ikke skal la seg påvirke av hva som har blitt lært før", men "finne alt direkte fra Bibelen", som blandet med en karismatisk, sterk lederskikkelse som nettopp hevder å ha alt direkte fra Bibelen. (mens det derimot går på tvers om man ser Bibelen som helhet, og ikke bare ser på det ene, eller andre enkeltvers som vedkommende løsriver.) Som gjør at vi får en god del nyere vranglære.

Det prinsipp du skiserer er nok et bra prinsipp for å kunne ta ett oppgjør med segmenterte doktriner uten Bibelsk grunnlag, og det ser jeg ikke bort i fra at er nødvendig. Det var jo dette Luther først og fremst gjorde i forhold til helgendyrkelse, transubstinasjonslæren av nattverden, avlatshandelen, pavedømmet osv. Men dersom det blir forbudt å lære av "troshelter", og lese hva de har skrevet og kommet fram til gjennom ett helt livs Bibelstudium, og studer av andres livstudier. Fordi vi trur at vi skal kunne finne opp kruttet helt alene, og nå den hele og fulle sannhet på egenhånd. Da vet jeg ikke lengre hvor sundt prinsippet er. Bibelen sier selv at man skal ha respekt for de som er eldre på troens vei, og ta lærdom av disse. Jeg tør påstå at det også gir oss rett til å ta lerdom av teologiske skrifter fra avdødde og forsteinede personer i kirkehistorien. Men med det sagt, ikke akseptere hva de sier som automatisk sannhet. Gud har gidt vær og en av oss en hjerne til å tenke selv.

Og, også, vi har trøsten i at "selv ikke en dåre skal gå seg vil". Det er ikke nødvendig for vår frelse å kjenne enhver teologisk sti og skogsvei. Heldigvis. Men her er det ingen motsetning mot å studere og granske.

Praxis - 2-2-2005 kl 18:59

Godt sagt og nyttig presisert, bror Kristnerd.

ja nå får jeg håpe folk skjønner at jeg ganske ofte skriver
helt rettfrem uten skjulte spark og ironier. Uansett er det
best å ikke overdrive med ros, da.. det er så kort vei fra
'rosmiddel' til 'rusmiddel'..

Mye av poenget mitt var at historien taler et farlig tydelig
språk, så sant vi ikke får den i forvansket og sensurert utgave.

.. mens teologene ofte taler både 'utydelig' og 'ufarlig'.


Men forresten, disse "karismatiske, sterke lederskikkelser" ..
som du skisserer dem, de klarer riktignok å listig lure 'sine'
menigheter til å tro at nå er vi helt direkte bibelske -
mens vi faktisk må mistenke dem for å være enda mer
spekulative og sær-sekteriske enn oss.

Så, medfører ikke det at disse lederne heller kommer under
samme slags kritikk som de 'over-profilerte' lutherske
forkynnere, som vi også mistenker for å se for mye gjennom
sine tradisjons-fargede briller og la Skriften Selv komme
for lite "ut av buret"?

Men jo, jeg tror nok det er mulig å ha utbytte av å lese hva
folk før oss har fått ut av sine Skrift-studier.
Sånt er nyttig HVIS vi også er skikkelig lokalkjent i
Bibelen og har den 'i blodet'.

Bare som solid bibelsk studerte, har vi bakgrunn for å
bedømme de andres ytringer og skjelne 'godt' fra 'kanskje
forsvarlig' fra 'suspekt' eller 'skikkelig listig'.

Jo mindre personlig og direkte kjennskap vi har til Bibelen,
desto farligere vil det være for oss å bli utsatt for
lære-meninger hit eller dit.

Altså, Sola Scriptura rules, 'tradisjonen' er noe vi kan
våge å utsette oss for når vi har en viss modenhet.

Erfaringene fra reformasjonstiden viste da også hvor ille
'tradisjonen' kan gro til og bli styggedommen selv -

men naturligvis finnes det 'hodeløs radikalisme' også.
Og fienden er alltid i gang med å så villfrø, og oppføre
sine egne avskrekkende parodier på nettopp det han
frykter mest, i samme ideers sunne utgave!

Misbrukene av (såkalt) 'karismatikk' må vi se i det
perspektivet.
Vår frimodighet kues av misbruk og karikaturer av
såkalt 'ånds-styrke', som fienden har latt oppføre for at
vi skal ligge lavt og være fromt forskremte.


. . .

"trøsten i at 'selv ikke en dåre skal gå seg vill'"


Nesten et farlig ord å forkynne, det er så lett å skrive til
inntekt for åndelig latskap.

"Men Jesus svarte og sa til dem: dere farer vill fordi dere ikke
kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft."

Der har vi oppskriften på både å gå vill, eller å unngå det.

Kjenne Skriftene.
Guds kraft, ja takk! .. Fiendens kraftparodier, nei takk sann!


5Mos 5:32 Så akt nu på det som Herren eders Gud har befalt eder, og
gjør efter det! I skal ikke vike av, hverken til høyre eller til
venstre.


.

Den `rene Lutherske`illusjon?

Siggen - 28-2-2005 kl 13:45

Det å vite mye om hva som skjer i kristenlivet er helt avgjørende for hvordan man går endetiden i møte. Men noen ganger kan jeg ta meg selv i dette å bli "altfor" grundig og seriøs. Altså; - ikke for det at jeg har forstått alt i hop og de andre ikke - MEN: at at vi sammen, uten å gå på akkord med hva Guds klare Ord gir oss retningslinjer om, kan være enige omå være venner til tross for vår uenighet. Meget bra utleggelse av Guds Ord synes jeg bl a fremkommer i denne art. av Hr. Flå:
Jesus Kristus - vår største rikdom!
Matt. 6Meget bra utleggelse av Guds Ord: Forkynnelse av Guds ord, prekenen: Av Eivind Flå
Jesus Kristus - vår største rikdom!
Matt. 6,21: For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
Ord. 15,16: - Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
Ef. 3,8: - Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne evangeliet om Kristi uransakelige rikdom.
Den største skatten I verden åpenbares gjennom 2.Kor.8,9: - For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at Han for deres skyld ble fattig da Han var rik, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike. Det rikeste menneske på jorden er derfor den som tatt sin tilflukt til Jesus Kristus! I 1. Kor. 1, 5 blir det gjort klart: - For I Ham er dere blitt rike på alt --- Det er derfor mye bedre å være fattig på jordisk gods – og eie Jesus – enn å være mangemillionær uten liv I Gud. F. B. Beyer sier det så fint: ”Lær å legge hendene på den rikdom du har I Kristus og si: Mitt”. Til den forfulgte og fattige menigheten I Smyrna sier Jesus I Åp. 2,9: - Jeg vet om din trengsel og din fattigdom – men du er rik. Mange kristne brødre og søstre er fattige I andre land, men de har noe som er mer dyrebart enn gods og gull som kan kjøpes for penger. Her I Norge møter vi den ene siden svært rike mennesker. Men som regel gir de uttrykk for en ubeskrivelig tomhetsfølelse og åndelig fattigdom. Dette lærer meg at sann rikdom ikke har med tilgang på penger og materielle verdier å gjøre. Den aller største rikdom finner du I samfunnet med Jesus Kristus! Jak. 1, 17: - beskriver denne rikdom slik: - All god og fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos Ham er ingen forandring eller skiftende skygge.
”Ha mer syken”
1. – I Pred. 5,9 lyder det: - Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok. Også dette er tomhet. I et engelsk ordtak lyder det: ”Det er ikke den som har lite som er fattig, men den som begjærer mye”. Det er ikke for ingenting at 1. Tim. 6,10 sier: - For pengekjærhet er en rot til alt ondt. Det står ikke at rikdom er en rot til alt ondt, for rikdom kan være til den største velsignelse om den blir brukt rett. Det er når vår hjertes skatt blir penger og rikdom at det går galt. ”Mye vil ha mer”, lyder et gammelt ordtak. Denne ”ha mer syken” fører til at sjelen farer urolig omkring. Den blir aldri tilfreds. Jesus fortalte en lignelse om en rik mann: Han sa til seg selv: Sjel! Du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad! Gud sa da til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
2. Mange lever I den skjebnesvangre villfarelse at lykken er å finne I egoismen, og I kun å søke sine egne fordeler gjennom det som så fint kalles selvrealisering. Likevel forholder seg nok ikke slik, at bare man får mer og mer av det man har lyst på, så øker den sanne lykken. Gladstone har rett når han sier ”Selviskheten er menneskehetens største forbannelse”. I Matt. 16,26 sier Jesus: - For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?
3. Visesangeren beskriver så treffende det moderne menneske gjennom disse ord: ”Han hadde alt, men det var også alt han hadde”. Salme 49,17-18 sier: - Frykt ikke når en mann blir rik, når herligheten blir stor I hans hus! For han skal ikke ta noe med seg når han dør, hans herlighet vil ikke fare ned etter ham.
4. 1904 formulerte Anna Ølander sannheten om vår største rikdom på denne måten: ”Om jeg eide alt men ikke Jesus, tror du det var nok å stole på? Kunne dette hjertet tilfredsstilles med de ting som skal så snart forgå? … Men nå har jeg alt, ja, alt I Jesus – Legedom for alle hjertesår, ingen synd som ikke Han forlater, ingen nød som ikke han forstår!”
Hvor er din skatt? Hvor er din rikdom? Hvor søker du næring for din udødelige sjel? I møte med kvinnen I Sykar sier Jesus I Joh. 4,10: - Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt Ham, og Han ville gi deg levende vann!
Bønn etter Guds vilje
Av Ole Holmen
”Å be etter Guds vilje”
Hvordan skal vi – små, skrøpelig mennesker – kjenne til den store og mektige Guds vilje? Og I så fall: Hvordan kan vi da be?
Jesus sa til disiplene sine: ”Hvis dere blir I meg, og mine ord blir I dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.” Joh. 15,7. Dette sa Han da Han underviste om det sanne vintre. ”Jeg er vintreet, dere er grene. Den som blir I meg, og jeg I Ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.” Joh. 15,5. Jesus underviser ganske klart her. Hvis vi ”blir I Ham” vil Hans liv strømme gjennom oss, lik sevjen (kraften) som strømmer gjennom stammen og ut til grenene. Vi trenger ikke være redd for at andre grener tar kraften fra oss, for på vintreet er grenene plassert direkte på stammen! Og hvis Hans liv, Kraften fra Ham, strømmer gjennom oss, vil vi ikke også da få del I Hans planer og tanker, Hans vilje? Salmisten sier: ”Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter Ham, I pakten med Ham får de rettledning (kunnskap om Guds vilje)”. Salme 25,14. Det står om Abraham at ”han trådte nærmere Gud”. Da tenkte Gud Herren: ”Skulle jeg vel skjule for Abraham det jeg vil gjøre?” 1. Mos. 18,17. Når vi er I rett posisjon med Herren (på blodets grunn), tar tid og er I fortrolig og nært samfunn med Ham, da skjer det naturlig, eller organisk, som med vintreet og grenene. Gud I himmelen ønsker fellesskap med deg og meg. Han ønsker noen å dele sin kjærlighet med. Han ønsker også noen å dele sine tanker og planer med. Men er du der Han kan tale med deg? Det står om Moses at Herren talte med Moses. ”Så talte Herren med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med en annen.” 2. Mos. 33,11. Moses bad: ”Er det så at Du har godvilje for meg, så vis meg Dine veier….33,13. På grunn av at folket syndet ved å lage og tilbe gullkalven, ville Gud først utrydde dem. Men da Moses gikk I forbønn for sitt folk, sa Herren: ”Det du ber om, vil Jeg gjøre, for du har funnet nåde hos meg, og Jeg kjenner deg ved navn.” 33,17. For selv om Gud måtte straffe synden, var og er Han full av nåde og kjærlighet, og Han ville tilgi og rense dem fordi de var Hans utvalgte folk.

Men kan du og jeg komme I nærheten av dette? Moses var vel spesiell? Jo, Moses og Abraham og alle de andre levde nær Gud og var utvalgt til sterke tjenester. Men de er våre forbilder. Og også du og jeg er utvalgt til å leve et sterkt liv med Herren og til å tjene Ham gjennom bønnen og et liv I kjærlighet til Gud og andre mennesker. Likevel er det en viktig forutsetning . Du må være villig til å bli beskåret, slik grenene på vintreet blir. Saken er at de grener som bærer frukt, blir beskåret ned til 1- 2 tommer fra stammen, og så ”venter” de mens treet ellers vokser og får grønne blad. Plutselig ”skyter de” raskt ut av treet og da blir de hurtig til grener som bærer mye frukt! Alternativet er egentlig å ikke bære frukt, og da er det ille ut med oss: ”Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar Han bort, og hver gren som bærer frukt, renser Han så den skal bære mer.” Joh. 15,2. Er du villig til å bli beskåret av Jesus Kristus? Det må du være om du skal få del I Guds vilje og planer med ditt liv, for din familie, menighet, by og nasjon.

Hvordan er ”Endetidsbønnen”?
Jeg tror ”Endetidsbønnen” er en bønn om å komme nærmere Gud, nærmere Jesus Kristus. En bønn om en daglig nær kontakt, slik det er mellom stammen og grenene på vintreet. Jeg tror det er en bønn om å få del I Hans vilje og planer. Først da kan vi be konkrete, kjærlige, virksomme og effektive bønner for vår familie, vår menighet, vår by og vår nasjon! Først da blir du en virkelig forbeder! Må Gud velsigne deg!

,21: For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
Ord. 15,16: - Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
Ef. 3,8: - Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne evangeliet om Kristi uransakelige rikdom.
Den største skatten I verden åpenbares gjennom 2.Kor.8,9: - For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at Han for deres skyld ble fattig da Han var rik, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike. Det rikeste menneske på jorden er derfor den som tatt sin tilflukt til Jesus Kristus! I 1. Kor. 1, 5 blir det gjort klart: - For I Ham er dere blitt rike på alt --- Det er derfor mye bedre å være fattig på jordisk gods – og eie Jesus – enn å være mangemillionær uten liv I Gud. F. B. Beyer sier det så fint: ”Lær å legge hendene på den rikdom du har I Kristus og si: Mitt”. Til den forfulgte og fattige menigheten I Smyrna sier Jesus I Åp. 2,9: - Jeg vet om din trengsel og din fattigdom – men du er rik. Mange kristne brødre og søstre er fattige I andre land, men de har noe som er mer dyrebart enn gods og gull som kan kjøpes for penger. Her I Norge møter vi den ene siden svært rike mennesker. Men som regel gir de uttrykk for en ubeskrivelig tomhetsfølelse og åndelig fattigdom. Dette lærer meg at sann rikdom ikke har med tilgang på penger og materielle verdier å gjøre. Den aller største rikdom finner du I samfunnet med Jesus Kristus! Jak. 1, 17: - beskriver denne rikdom slik: - All god og fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos Ham er ingen forandring eller skiftende skygge.
”Ha mer syken”
1. – I Pred. 5,9 lyder det: - Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok. Også dette er tomhet. I et engelsk ordtak lyder det: ”Det er ikke den som har lite som er fattig, men den som begjærer mye”. Det er ikke for ingenting at 1. Tim. 6,10 sier: - For pengekjærhet er en rot til alt ondt. Det står ikke at rikdom er en rot til alt ondt, for rikdom kan være til den største velsignelse om den blir brukt rett. Det er når vår hjertes skatt blir penger og rikdom at det går galt. ”Mye vil ha mer”, lyder et gammelt ordtak. Denne ”ha mer syken” fører til at sjelen farer urolig omkring. Den blir aldri tilfreds. Jesus fortalte en lignelse om en rik mann: Han sa til seg selv: Sjel! Du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad! Gud sa da til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
2. Mange lever I den skjebnesvangre villfarelse at lykken er å finne I egoismen, og I kun å søke sine egne fordeler gjennom det som så fint kalles selvrealisering. Likevel forholder seg nok ikke slik, at bare man får mer og mer av det man har lyst på, så øker den sanne lykken. Gladstone har rett når han sier ”Selviskheten er menneskehetens største forbannelse”. I Matt. 16,26 sier Jesus: - For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?
3. Visesangeren beskriver så treffende det moderne menneske gjennom disse ord: ”Han hadde alt, men det var også alt han hadde”. Salme 49,17-18 sier: - Frykt ikke når en mann blir rik, når herligheten blir stor I hans hus! For han skal ikke ta noe med seg når han dør, hans herlighet vil ikke fare ned etter ham.
4. 1904 formulerte Anna Ølander sannheten om vår største rikdom på denne måten: ”Om jeg eide alt men ikke Jesus, tror du det var nok å stole på? Kunne dette hjertet tilfredsstilles med de ting som skal så snart forgå? … Men nå har jeg alt, ja, alt I Jesus – Legedom for alle hjertesår, ingen synd som ikke Han forlater, ingen nød som ikke han forstår!”
Hvor er din skatt? Hvor er din rikdom? Hvor søker du næring for din udødelige sjel? I møte med kvinnen I Sykar sier Jesus I Joh. 4,10: - Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt Ham, og Han ville gi deg levende vann!
Bønn etter Guds vilje
Av Ole Holmen
”Å be etter Guds vilje”
Hvordan skal vi – små, skrøpelig mennesker – kjenne til den store og mektige Guds vilje? Og I så fall: Hvordan kan vi da be?
Jesus sa til disiplene sine: ”Hvis dere blir I meg, og mine ord blir I dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.” Joh. 15,7. Dette sa Han da Han underviste om det sanne vintre. ”Jeg er vintreet, dere er grene. Den som blir I meg, og jeg I Ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.” Joh. 15,5. Jesus underviser ganske klart her. Hvis vi ”blir I Ham” vil Hans liv strømme gjennom oss, lik sevjen (kraften) som strømmer gjennom stammen og ut til grenene. Vi trenger ikke være redd for at andre grener tar kraften fra oss, for på vintreet er grenene plassert direkte på stammen! Og hvis Hans liv, Kraften fra Ham, strømmer gjennom oss, vil vi ikke også da få del I Hans planer og tanker, Hans vilje? Salmisten sier: ”Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter Ham, I pakten med Ham får de rettledning (kunnskap om Guds vilje)”. Salme 25,14. Det står om Abraham at ”han trådte nærmere Gud”. Da tenkte Gud Herren: ”Skulle jeg vel skjule for Abraham det jeg vil gjøre?” 1. Mos. 18,17. Når vi er I rett posisjon med Herren (på blodets grunn), tar tid og er I fortrolig og nært samfunn med Ham, da skjer det naturlig, eller organisk, som med vintreet og grenene. Gud I himmelen ønsker fellesskap med deg og meg. Han ønsker noen å dele sin kjærlighet med. Han ønsker også noen å dele sine tanker og planer med. Men er du der Han kan tale med deg? Det står om Moses at Herren talte med Moses. ”Så talte Herren med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med en annen.” 2. Mos. 33,11. Moses bad: ”Er det så at Du har godvilje for meg, så vis meg Dine veier….33,13. På grunn av at folket syndet ved å lage og tilbe gullkalven, ville Gud først utrydde dem. Men da Moses gikk I forbønn for sitt folk, sa Herren: ”Det du ber om, vil Jeg gjøre, for du har funnet nåde hos meg, og Jeg kjenner deg ved navn.” 33,17. For selv om Gud måtte straffe synden, var og er Han full av nåde og kjærlighet, og Han ville tilgi og rense dem fordi de var Hans utvalgte folk.

Men kan du og jeg komme I nærheten av dette? Moses var vel spesiell? Jo, Moses og Abraham og alle de andre levde nær Gud og var utvalgt til sterke tjenester. Men de er våre forbilder. Og også du og jeg er utvalgt til å leve et sterkt liv med Herren og til å tjene Ham gjennom bønnen og et liv I kjærlighet til Gud og andre mennesker. Likevel er det en viktig forutsetning . Du må være villig til å bli beskåret, slik grenene på vintreet blir. Saken er at de grener som bærer frukt, blir beskåret ned til 1- 2 tommer fra stammen, og så ”venter” de mens treet ellers vokser og får grønne blad. Plutselig ”skyter de” raskt ut av treet og da blir de hurtig til grener som bærer mye frukt! Alternativet er egentlig å ikke bære frukt, og da er det ille ut med oss: ”Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar Han bort, og hver gren som bærer frukt, renser Han så den skal bære mer.” Joh. 15,2. Er du villig til å bli beskåret av Jesus Kristus? Det må du være om du skal få del I Guds vilje og planer med ditt liv, for din familie, menighet, by og nasjon.

Hvordan er ”Endetidsbønnen”?
Jeg tror ”Endetidsbønnen” er en bønn om å komme nærmere Gud, nærmere Jesus Kristus. En bønn om en daglig nær kontakt, slik det er mellom stammen og grenene på vintreet. Jeg tror det er en bønn om å få del I Hans vilje og planer. Først da kan vi be konkrete, kjærlige, virksomme og effektive bønner for vår familie, vår menighet, vår by og vår nasjon! Først da blir du en virkelig forbeder! Må Gud velsigne deg!

Ja, det er noe der; å ta tid, ja der sa jeg det rett gitt!!
For det handler nemlig om å ta tid av den tiden Gud har gitt meg, til å gi Ham, som frelste og elsker meg, - all min oppmerksomhet og tilbedelse!
Jeg får bl a kjenne Hans Veldige armer rundt min frosne, smertefulle kropp, når jeg går turer. Eller når jeg ligger rett ut på fjøla!
Speller ingen rolle! For bønnen er hver morgen at Han må bedekke mine dørstolper og dørtre med Sitt Dyrebare Blod. Gud overstyrer mine mange kjødelige tanker, og jeg tar de ta til fangne innunder Guds Ord.
Et Tips: Jeg "fikk" tanken før nyttår om å skaffe meg en ny bibel. Og etter å ha vekslet noen ord med Hr. Yri, som for øvrig er Dr. teol. el noe lignende, og som bor her i nærheten, så gikk jeg til anskaffelse av Bibelen Guds Ord 1997. Jeg føler den ligger mest opp til King James Bible. Og som så langt min bibellærer Dave Hunt har vurdert til at være å ligge mest mulig opp til grunnteksten. Derfor "tenkt" så gjort, og jeg begynte fra blad 1 at lese. Da dette å lese, og ikke minst sitte, som her, volder meg smerter, mye plage, fant jeg ut at jeg ville lese inn Bibelen- på på kassett, stående. Jeg kunne, og dette ser jeg i ettertid, ukyndig som jeg er i alt detta tekniske, ha lest inn på ipod og spart bryderi med spoling og leting osv. Men okke som, gort så tenkt, altså. Og Du verden! hvor godt det er for øre, og for en lise for sjelen, - og lytte til Guds Ord - hele dagen! Jeg må få med meg nyheten kl 12 på natten på radioen. Men jag skal sige deg, for en vederkvegelse, for tanke, sjel og sinn - dette å la seg fylles av Guds Ord. Mens jeg "trener" - mens jeg lager mat - (og spiser - for jeg er alene!). Nei da er man ivertfall ikke ensom!
Da forsvinner alle triste tanker - Når Gud liflige Ord får fylle meg fullt og helt, Hans - Guds Ord - som aldri skal forgå!
Dette gjaldt meg - slik min situasjon er - men tenk å leve SÅ nære min elskede Frelser og inderlige Venn, - Jesuha Adonai, Guds Salvede Sønn, hver dag!
Ja vi er i Sannhet priviligerte her oppa i det kalde nord. Tenk å ha så lett tilgjengelighet til Guds Ord. Da stiller det seg anderledes med min venn Yun (Den Himmelske Mann) og de som nå vandre på Silkeveien "tilbake tilJerusalem" - det er de av våre brødre og søstre vi må huske på ofte sloss over hvert bibelblad, på grunn av manko....
Snakker om forskjeller...

Men dettane blei rektig så langt - så langt igjen det.... så

hei da
siggen

Lionheart - 28-2-2005 kl 20:10

Takk for innspill, Siggen, men det hadde blitt satt pris på om du gjorde innlegget ditt litt ryddigere - fjernet ordbokhenvisninger i form av tall osv.