Opprinnelig postet av BiZ
Jeg vil ikke blande meg, men jeg kan ikke annet enn å legge merke til hvordan man gjentatte ganger hakker på hverandre med sine ledende/sarkastiske
spørsmål. Jeg skjønner ikke helt hva en får ut av å kverulere på de forskjellige doktriner og skriftssteder innbyrdes med hverandre når det ikke er
til gagn for noen av partene. Det får det hele til å virke som en sport, en konkurranse -- om at det er om å omvende motparten, eller få dem til å
innse at de taper diskusjonen. Hva gagner dette? Dette fører bare til såret stolthet og forlegenhet, det er ytterst få som blir mottakelige for andre
synspunkt ved dette!
Jeg skriver dette til meg selv også. Det er uhyre lett å prøve å overbevise folk ved å holde fram skriftssteder foran nesen
på dem (spesielt når man settes i et falskt lys); man kan ha den overbevisningen som man bare må få de andre til å skjønne! Tro meg, jeg har en sterk
vilje, og jeg kan ikke godta at motparten rett og slett ikke vil forstå det jeg sier (selv har jeg opplevd det mange ganger).
Jeg mener ikke at det er galt å forklare sine synspunkt utifra hva Bibelens eget Ord sier, tvert imot, jeg er sterk tilhenger av dette.
Men det er heller ikke nødvendig å skrive sitere "vinnerverset" 20 ganger og "vinne" i alle diskusjoner for at det skal være til gagn for andre og at
"de skal forstå".
Alle mennesker har én eller annen gang ikke vært villig til å innrømme at de har tatt feil, også jeg har det. Det er derfor det er så viktig å be
oppriktig om et åpent og mottakelig sinn når man leser og tolker Bibelen, ved å sammenlikne skriftsted med skriftsted ... å spørre seg selv: "Hvorfor
tror jeg det jeg tror?"
Jeg vil gjerne få sitere 2 Tim 2,14-26:
"Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som
hører på. Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett
måte. Vend ryggen til det ugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre
seg som koldbrann. [...] Men Guds grunnvoll står fast, og den har et segl med denne innskriften: «Herren kjenner sine», og: «Hver den som bekjenner
Herrens navn, må vende seg fra urett.» I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, de første til fint bruk og de
andre til simplere bruk. Den som renser seg og holder seg borte fra slikt, blir et kar til fint bruk, innviet og nyttig for husets herre, gjort i
stand til all god gjerning.
Legg ungdommens begjær bak deg og jag etter rettferd, troskap, kjærlighet og fred, sammen med andre som kaller på Herren av et rent hjerte.
Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for du vet at de skaper strid. En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men
være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til å tåle ondt, så han ydmykt viser til rette dem som sier imot. For kanskje
vil Gud en gang gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne. Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av djevelens snare, hvor de holdes fanget
så de gjør hans vilje."
Paulus sier rett ut at vi skal vende ryggen til ugudelig og tomt prat. Når man skjønner at den andre parten ikke vil forstå det en sier og
sletts ikke er interessert i å finne sannheten, er det ingen vits i å fortsette diskusjonen.
En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men skal være vennlig mot alle og villig til å tåle ondt. Ondt er vondt, får å si det på godt norsk,
men det er til gagn for oss. Urettferdighet, løgn, falskhet, forvrengning, alt dette er ondt, og det får oss til å ville ta et skikkelig basketak om
den andre parten. Men vi skal være ydmyke og vennlige, og ikke gjenbevise og trykke den andre lenger og lenger ned. Dette forherder begge parter til
de grader!
Noen ganger er det letteste å bare tenke på Jesus når Han sto overfor Pilatus og overfor prestene. Alle hadde fått tilstrekkelig bevis til å ta tro
eller ikke, Han gjorde derfor ingen mirakler, verken for å redde seg selv (Han kom nettopp for å dø) eller for å bevise hvem Han Er.
God jul! |