Bruden og Brudgommen – har vi samme Kristus i Den norske kirke?
Når jeg leser uttalelser fra kirkemøtet og tenker over siste årenes homofilidebatt, stiller jeg meg selv et spørsmålHar vi samme Kristus?
Kristus har mange betegnelser i Ordet. Et av de største mysterier er at Han omtaler seg selv i GT og NT som Ektemann, Brudgom og
menighetens mann. Guds folk kaller Han sin kone og Lammets hustru.
Mange menigheter i den verdensvide protestantiske kirke har i nyere tid erfart et paradigmeskifte på dette området. Ikke minst ungdomsgenerasjonen. Et
paradigme er et urmønster, et opphavlig forbilde. Et annet ord er arketype, det vil si, den første type. Kristus som Brudgom og menigheten som brud er
et slikt paradigme, en arketype for våre ekteskap.
I Dnk er dette åndelige ekteskapsspråk like fremmed som tungetale. Under siste kirkemøte ble det endog reagert på et dokument fra Kirkenes Verdensråd
(!) som viser til Paulus’ vakre ord om bruden og Brudgommen!
Men er ikke dette bare bilder? Naturligvis ikke. Hva skulle Kristus som Brudgom/Ektemann, og menigheten som Herrens kone/Lammets
hustru være bilde på? Teologer kaller dette bilder i håp om å nøytralisere en besværlig, men vakker sannhet. Kristus som Ektemann og menigheten som
Hans hustru, er ikke noe annet enn det som faktisk sies.
Ikke bilder, men en åndelig-faktisk virkelighet. Ordene beskriver den høyeste åndelige relasjon mellom Gud og oss.
Den rent jordiske mann-kvinnerelasjonen i menighet og ekteskap er imidlertid bilder. De er representasjoner av Kristus og Hans
ektefelle, kirken. Ikke omvendt. I Guds bilde skapte Han det, til mann og kvinne skapte han dem. En avbildning er nødvendigvis en kopi av originalen.
Dersom våre ekteskap er bilder på det evige ekteskap mellom Kristus og oss, gjelder dette også for et homoekteskap.
Et «ekteskap» mellom likekjønnede får store konsekvenser for synet på Kristus og menigheten. Anerkjenner vi slike «ekteskap», får vi et nytt syn på
Kristus. Hvis et lesbeekteskap er en rett avbildning av det guddommelige ekteskap, må vi forstå Kristus som en feminisert Kristus, eksempelvis
«Krista». Menigheten står da i et åndelig-lesbisk forhold til Kristus. Han er blitt Brud eller Moder. På den annen side vil et homoekteskap avbilde en
menighet som ikke lenger er brud, men «brudgom». Kristus lever da forenet med en «mannlig ektefelle». I begge tilfeller har Kristus blitt en
Homokristus, den samme som oss.
Dessverre er det mange kristne som ikke forstår den åndelige symbolkraften ved samlivsmessige eksperimenter. Kjønnspolariseringen blir borte, synet på
mann-kvinne i ekteskap og menighet endres og tjenestedelingen blir uaktuell. En ny Kristus framstår, skapt i vårt bilde. Denne nye Kristus er en
variant av den gamle gnostiske vranglære. En forvrengning av Gudsbildet.
At Kristus er Brudgom, og menigheten er Hans brud, er en åpenbart sannhet, ikke noe vi kunne funnet ut av oss selv. Den klassiske
mangetusenårige forkynnelsen om dette er svært ubehagelig om dagen. Den truer og angriper homoekteskap, homoteologi, feministisk teologi og den
homofiserte del av Dnk på det kraftigste.
Derfor bort med den! Korsfest Ham! Men Bibelen kan ikke skrives om, Kristus er og blir den samme. De som vil delta i det nye evige riket, må pent
finne seg i å kalles Lammets hustru og møte Brudgommen, den evige Ektefelle. Mange vil stå utenfor og høre: Jeg kjenner dere ikke. Andre møter Ham med
glede.
Så langt jeg ser, har store deler av Dnk åpnet seg for en annen Kristus. Og havnet i samme forfall som korintermenigheten, en
menighet som engang var forlovet med én mann. Som var en ren jomfru for Kristus, men vendte seg bort til en annen Kristus. (2.Kor 11,1ff) Kirken er nå
formelt skilt fra staten. Det er ikke så ille.
Dramatisk er det at store deler av Kirken har underskrevet separasjonspapirene mellom seg og Bibelens Kristus. Han som er «den Andre» – den store
Hetero. Den har i stedet funnet sin Homokristus, som er lik kirken selv, med samme kjærlighet den selv har.
Samtidig må jeg understreke: Mange strever og sliter med saken, med synet og seg selv, og ønsker å tro og leve etter hele Guds Ord.
Disse må møtes med en annen tilnærming. Herren ser i nåde til de som kjemper og strever.
Men ve dem som forfører én av disse små som tror på meg, sier Han. Teologer, kristenledere og andre som bevisst veileder – og villeder – med sitt nye
Kristus- og homosyn, som freidig sier «de er uenige med Paulus» – hva har vi å samarbeide om?
http://www.dagen.no/dagensdebatt/kristenliv/kronikk/Bruden-o...
|
