Skjønner det, og det er jo umulig i oss selv men Gud lover jo å gjøre det mulig i oss. Ja, det Han gjør er egentlig en nyskapelse i oss, Han ikke bare
gir men Han former, lager, ja Han legger det inn slik at vi gjør.
Esekiel sier som Paulus gjengir:
Esek 36,25-27 Og jeg vil sprenge rent vann på eder, og I skal bli rene; fra alle eders urenheter og fra alle eders motbydelige
avguder vil jeg rense eder.
Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte. Min Ånd
vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør efter dem.
Ut i fra GT og NT vet vi at dette er mulig individuelt og kollektivt fra etter korset og at det definitivt vil åpenbares for hele verden før Hans
andre komme. Verdens mennesker vil enten velge å tro Gud eller de vil vende seg imot de troende og forsøke å drepe de. I kapittel 37 ser vi at Gud
setter istand sitt folk og gjenoppretter det som var og det er før Hans andre komme og før Gog og Magog krigen. Armageddon er forøvrig iflg Åp. før,
eller under Hans andre komme.
Leser vi Jakobs brev ser vi at vi ikke trenger å synde fordi om vi er i syndig natur. Johannes sier det også slik at OM vi synder, ikke at vi synder
etter at vi har kommet til tro. Ser vi på Jesus så kom Han i vårt kjød, altså vår natur. Han la av seg Sin Guddomskraft og ble sant menneske som deg
og meg i fallent syndig kjød.
Fallent syndig kjød er den skikkelse vi synder i, ikke at vi er skapt falne syndige og ikke kan annet enn å synde men vi fødes inn i det uten vår Fars
ledelse. Verdens hersker og leder er den onde og han trekker i de snorer verden higer etter.
Jesus tok på seg vår skikkelse i syndig kjød, ja lignelse står det skrevet og en lignelse er i likhet med. Det står at Han var beskyttet og at Han
hadde kontakt med Sin Far. Med andre ord visste Han at Han var Guds Sønn fra barnsben av og fra barnsben elsket Han Sin Far og gjorde Sin Fars vilje.
Han gjorde ikke Sin vilje som hverken Gud eller Sin vilje i det kjød vi synder i. Jesus som Gud kunne ikke fristes, Jesus i syndig kjød (natur som kan
synde) kunne fristes for å kunne falle. Fall med tanke på de tre fristelser Eva falt for og fall i fra Frelsesplanens renhet.
Paulus sier:
Hebr 2,10 For det sømmet sig for ham for hvis skyld alle ting er til, og ved hvem alle ting er til, da han førte mange barn til herlighet, gjennem
lidelser å fullende deres frelses høvding.
Hebr 2,14 Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde
dødens velde, det er djevelen,
Hebr 2,17-18 derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning
for folkets synder. For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.
Husk det at når mennesket falt fikk man ett annet fundament for tanker og følelser, det fordi nå lå det en løgn i bunnen av hva man følte og da ut i
fra det trodde. Det Gud tilbyr er ett nytt fundament for tanker og følelser slik at vi kan få Guddommelig natur istedet for å la fallent kjøds natur å
la oss lede ut i fra. Jesus viser oss at det er mulig i syndig kjød og Han viser oss hvordan det er mulig.
Det er i grunnen dette som er sann tro, at Gud alene har æren for frelsen i oss. At det er Hans verk i oss, og at vi pga Hans rettferdighet og
kjærlighet velger å la Han gjøre det i oss. At vi velger bort Satans natur på tross av at denne naturen har dannet oss fra unnfangelsen av. Gud har
skapt oss som vi skal være med mulighet til å velge det rette foran det som er galt. Gjør vi det kan Han med all trygghet gi oss evig liv fordi da vet
Han og universet at vi aldri vil tilbake til ondskapen igjen.
Gud, ja hele bibelen ber oss om å ta bort steinhjertet og forherdelsen og la Hjertet smelte for sannheten, det som er rett. Lar vi oss smelte av Hans
varme kjærlighet og rettferdighet vil Han kunne forme oss slik at vi ikke lenger synder/ bryter loven av naturen. Med andre ord feilfri og husk å ikke
la kjødet definere hva feilfri er for noen men la Guddommelig natur definere. Sagt på en annen måte, ikke la kjødet definere Guddommelig natur for så
å definere feilfrihet. Det er som om man i kjød tar på seg Guds mage.
Hebr 4,15-16 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i
alt i likhet med oss, dog uten synd.
La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
|