Apologetisk Forum

Carl Olof Rosenius

 Sider:  1  2    4

Bror - 18-8-2005 kl 20:31

Men framfor alt dette; ikle dere kjærligheten, som fullkommenhetens bånd. Kol 3:14.

....Merk: Det er ikke en spøk, det evangeliets budskap forkynner! Det er ikke for å behage mennesker det taler. Nei, det er den største nød og alvor. Det kreves lydighet overfor evangeliet, såvel som for loven, hvis sjelen skal bli frelst. Og evangeliet krever: HVIL DEG NÅ FRA ALT DITT STREV! Ellers blir du evig ulykkelig.
Hvil deg nå, og la deg overbevise om at du er en fullstendig fortapt synder, som nå må trekkes opp av syndens gru - akkurat som du er.
Når du så er blitt frelst og hellig - av bare nåde -, og glad og fri i hjertet, da først kan noen kraft, noen troens frukt begynne å komme.

Mer fra Husandaktsboka 18. august her:

http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

Han gav sitt liv for sine uvenner

Bror - 20-8-2005 kl 18:04

Da tidens fylde var kommet, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven. Gal 4:4.

"Gud sendte sin Sønn, født av en kvinne, født under loven". Helt fra han var åtte dager gammel, da han etter loven ble omskåret, var hele hans liv bare en oppfyllelse av loven i vårt sted. Loven krever så klart og til stadighet at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte og av hele vår sjel, av all vår kraft og av all vår forstand, og vår neste som oss selv. Men ingen av oss er i stand til fullkomment å oppfylle dette.

Så kom Kristus og gjorde dette for oss. Han elsket Gud av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Det var hans mat og gjøre Faderens vilje. Og HAN elsket sin neste som seg selv. Han gav sitt liv for brødrene, ja, for sine uvenner. Og apostelen sier uttrykkelig at alt dette sjedde FOR OSS; det skjedde "for å kjøpe dem fri som var under loven".

Resten fra Husandaktsboka 20. august her:

http://www.arven.net/

En av de mest frigjørende åpenbaringer Skriften gir oss, er at Jesus er VÅR gudsfrykt. Å finne hvile i dette gir sann fred.

mvh Bror

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

En ny pakt

Bror - 22-8-2005 kl 20:47

Jeg skal slutte en ny pkt med Israels hus...jeg skal gi min lov i deres hjerter. Jer 31:31-33.

....All kristendom som ikke er født av nåden og troen, er bare "døde gjerninger", eller "lovens gjerninger" som vi har tvunget fram. Og alt dette er under forbannelse. Derfor sier Paulus uttrykkelig: "Jeg er ved loven død for loven, for at jeg skal leve for Gud". Og videre: "Men nå er vi frigjort fra loven, slik at vi tjener i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen".

Det er dette Gud mener når han sier: "Jeg skal gi min lov i deres HJERTER, og skrive dem i deres SINN, For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke mer komme deres synder i hu". Men denne Guds helliggjørelseslære utelukker aldri den omsorgsfulle og alvorlige bruk av FORMANINGEN, eller den trofaste vingårdsmannens beskjæring av grenene.

På den andre side åpenbarer denne læren det meningsløse i å beskjære DE DØDE grenene, som jo bare skal brennes, om de er aldri så pent beskåret.

Mer om dette fra Husandaktsboka 22. august:

http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

Nåderiket som hersker over gjerningene

Bror - 24-8-2005 kl 17:41

Hver den som tror på Jesus, skal få syndenes forlatelse ved hans navn. Apg 10:43.

....Det er altså nåden som HERSKER over synden. Vi er altfor små og skrøpelige skapninger i forhold til den allmektige Herren Kristus.Vårt verk, synden, har ikke mulighet for å overvinne hans verk, nåden og forlatelsen. Skulle jeg som tror på Kristus, eie nåden så lenge jeg selv lever et pent, kristelig liv. Og så miste nåden straks jeg gjør noe som er synd. Da var jo Kristi rike et GJERNINGSRIKE, som hersket over nåden, ikke et nåderike som hersker over gjerningene. Hva nytte hadde vi da av Kristus?

....Nei, hver eneste en som tror på Kristus er for evig fri fra all lovens forbannelse, og lever nå i den fristaden og på den plassen der ingen synd kan nå ham eller TILREGNES HAM, slik det står skrevet: "Salig er det menneske som Herren aldri tilregner synd". Legg merke til: ALDRI TILREGNER SYND!
Dette er Kristi rike! Et evig forlatelsens rike for hver stund og uavlatelig, som Herren høytidelig omtaler slik: "Det folket som bor der har fått sin synd forlatt".

Mer fra Husandaktsboka 24. august her:

http://www.arven.net/

Dette riket er usynlig og går på tvers av alle kirkesamfunn og sekter. Man trenger faktisk ikke være medlem i noen menneskelig forordning for å tilhøre dette riket. Men det finnes heldigvis kristne miljøer som er vel egnet til å lede mennesker inn i dette nåderike. Eg takker Gud for disse!

mvh Bror :singing:

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

Du er ikke så betydningsfull, du følger ganske enkelt med på det store kjøpet.

Bror - 27-8-2005 kl 13:43

Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke, og dine synder som en sky. vend om til meg, for jeg forløser deg. Jes 44:22.

....Å, fatter vi bare Guds gave! Fattet vi hva som ligger i disse ordene: "Jeg utsletter dine overtredelser"! Først ser jeg der på ny det samme som alt Guds evangelium har forkynt fra verden ble til; at det var dette Gud hadde besluttet fra evighet av: At all verdens synd skulle legges på en, og ved "den enes" lydighet og lidelse forsones, utslettes og bli tatt bort.

"Ham som ikke kjendte til synd, gjorde Gud til synd FOR OSS" Her ser vi hemmeligheten; at i Kristi død er syndens fordømmende kraft allerede tatt bort,"kastet i havts dyp". Den kan dermes aldri mer være noe hinder for nåden. Derfor fordømmes egentlig ikke noe menneske på grunn av synden. Men bare fordi de ikke har kommet til nåderiket.

Mer om dette fra Husandaktsboka 27. august her:

http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

En kjær og uunnværlig stedfortreder?

Bror - 30-8-2005 kl 20:22

Vær edrue, våk! !Pet 5:8.

....Og når så menneskene er blitt fornøyd med seg selv, ikke lenger kjenner på skyld og fall, hva er det da igjen av troen og hele det åndelige livet? Hvor mye betyr da Kristus for dem? Bare et drømmebilde, eller kanskje en helliggjører.
Men ikke en stedfortreder ved Faderens høyre hånd. Kanskje en konge som en skal bekjenne, lovprise og opphøye. Men som i hjertets dyp ikke er så viktig, så kjær og uunnværlig som en stedfortreder burde være, der han står for Guds åsyn for oss og alltid er vår eneste rettferdighet.

Mer fra Husandaktsboka 30. august her:

http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

Håpets mål

Bror - 3-9-2005 kl 21:41

Gled dere i håpet. Rom 12:12

....Hvem kan fullgodt uttrykke hva det innebærer at vi skal være Guds arvinger og Kristi medarvinger? Og hvem er disse som skal bli opphøyet til noe så salig? Jo, helt konkret de som her i livet er Guds barn. For slik lyder Ordet: "Er vi barn, da er vi også Guds arvinger og Kristi medarvinger".

Altså hver eneste en som er utvalgt av verden. Som gjennom Guds ord og Ånd er blitt vekket opp av sin søvn i synden og har funnet sin frelse i Kristus. Og som fremdeles, med alle sine svakheter, har all sin trøst bare i ham. Som ikke kan unnvære hans nåde og vennskap, ja, hans kjød og blod, d.v.s. hans forsoning, men nettopp i dette har sin mat og hele sitt livs behov for sin sjel.

....Når vi nå har et så herlig og sikkert fundert håp om den evige gleden, bør vi da også si farvel til alle jordiske bekymringer! Bort med all engstelse og all uro! Jeg har evig lykke, jeg går mot en evig glede. Like så sikkert som håpet om frelse ikke er bygget på VÅR verdighet eller VÅRE tanker, men på Guds egne gjerninger og evige rådslutning.

Mer fra Husandaktsboka 3. september her:

http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

Levendegjort av nåden

Bror - 5-9-2005 kl 21:36

Overgi ikke deres lemmer til synden, som urettferdighets våpen, men gi dere selv til Gud. Rom 6:13.

....Når du for Herrens skyld tålmodig og ærlig utfører ditt daglige arbeid, eller gavmildt deler ut av din jordiske formue, da gir du dine hender til Gud, SOM RETTFERDIGHETS VÅPEN.

Når du for Herrens stor nådes skyld går kjærlighetens ærend, da gir du ham dine føtter. Når du av kjærlighet taler det som er godt og nyttig - enten formaner, trøster og lærer menneskene Guds vei. Eller tar deg av barn eller syke, trøster i sorg e.l.-.Da helliger du din tunge til Gud, som rettferdighets våpen.

Når en arbeider i verkstedet eller ute på åkeren, en fattig tjener eller tjenestejente, LEVENDEGJORT AV NÅDEN, i med - og motgang trofast og tålmodig utfører dine plikter, - da skal de ha den oppmuntring at de ikke bare tjener mennesker, men GUD SELV.

Fra Husandaktsboka 5. september:

http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

Det mest avgjørende behovet i mitt liv

Bror - 7-9-2005 kl 20:25

Om Husets herre hadde visst i hvilken time tyven kom, ville han våke og ikke tillatt at det ble gjort innbrudd i huset hans.
Luk 12:39.

....Det er usigelig tankevekkende når Herren Kristus sier at selv blandt dem som har trengt seg gjennom alt det som stengte, av kjøpmannskap og gårdsdrift, likevel finnes noen som skal kastes ut i det ytterste mørke! Og det bare fordi det ikke hedde skjedd EN SANN OMVENDELSE med dem. De hadde ikke blitt fullstendig avkledd og fratatt all trøst i SIN EGEN kristendom, så de var blitt helt avhengige av Kristi rettferdighet og evangeliets ord om ham.

Fra Husandaktsboka 7. september:

http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

Dette er djevelens framgangsmåte

Bror - 8-9-2005 kl 22:12

Da sa slangen til kvinnen: "Dere skal slett ikke dø". !Mos 3:4.

....Men når det gjelder Guds barn, derimot, så anfekter han dem stadig i deres tro. Der lyder det slik: HAR GUD VIRKELIG SAGT...? F.eks.: Har Gud virkelig sagt at han ikke tilregner meg synden, den jeg jo virkelig har og kjenner i meg, - og tvert imot tilregnet meg en rettferdighet som jeg IKKE har og kjenner i meg?

Har Gud virkelig sagt at jeg, som dessverre synder hver dag, likevel skal få være hans barn, - som om jeg aldri hadde syndet? - Og alt dette bare for hans egen Sønns skyld, som gav seg selv for våre synder?

Eller: Har Gud virkelig sagt at han er nær oss alle dager, og dermed også i mitt lille rom og hører alt jeg ber eller sukker om? o.v.s.

På denne måten anfekter den gamle slangen oss på alle områder i vår tro på Guds ord. For å gjøre oss usikre og svevende i tankene. For så, deretter, å kunne føre oss hvor han vil.
Dette må vi alltid være forberedt på, og være på vakt mot.

Fra Husandaktsboka 8. september:

http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 4-12-2005 av Bror]

Slik blir et menneske en fariseer

Bror - 10-9-2005 kl 00:15

....Om de har gitt alle sine eiendeler til de fattige og brukt all sin tid på sin nestes behov. Om de har profetert i Jesu navn, og gjort mange kraftige gjerninger i Jesu navn,-.
Så skal Herren med sårene i hender og side fordømme dem og si: "Gå bort fra meg, dere som gjorde urett, - på grunn av synd, fordi dere ikke trodde på meg".

Ånden skal åpenbare for dem at de med all denne sin hellighet, likevel skal kastes ut i ytterste mørke. Fordi de ikke hadde Kristi rettferdighets bryllupsklær. Fordi de ikke hadde hatt hele sin trøst bare i den blodige Frelseren på Golgata. Ikke har gjort DET BYTTE med ham at han har tatt deres synder på seg, og de har fått motta hans rettferdighet.

Å, la nå dette en gang for alle stå fast for deg: Hvis ikke hans gjerninger er dine gjerninger, hvis ikke hans anger, hans bønner, hans lidelse og død er blitt ditt, - da er du evig fortapt.

Husandaktsboka 9. september:

http://www.arven.net/

mvh Bror







[Redigert den 1-10-2005 av Bror]

Gudslammet som bærer bort synden

Bror - 11-9-2005 kl 23:05

Se! Guds Lam, som bærer bort verdens synd! Joh 1:29.

....Dette har Luther disse trøstens ord om: "Herren Gud sa: Jeg vet syndene dine er for tunge å bære for deg. Derfor vil jeg legge dem på mitt Lam, og ta dem bort. Tror du dette? For når du gjør det, er du fri fra syndene.

Synden har bare to steder den kan være. Enten er den hos deg, og henger tungt over hodet ditt. Eller den er hos Kristus, Guds Lam. Hviler den på dine skuldre, er du fortapt. Men hviler den på Krisus, er du fri og blir frelst. velg nå hvilken av delene du vil. Om syndene bare blir liggende på deg, var det etter lov og rett. Men av nåde er de kastet på Kristus, Guds Lam. Hadde det ikke vært slik, og Gud ville gå i rette med oss, var vi evig fortapt".

Husandaktsboka 10. september:

http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 1-10-2005 av Bror]

Ånden selv vokter oss

Bror - 15-9-2005 kl 21:40

På samme måte hjelper også Ånden oss i våre skrøpeligheter. Rom 8:26.

....Med gjenfødelsen og barnekåret ble også bønnens Ånd født i hjertet vårt. Og bønnen bør jo også være det aller største for Guds barn, noe den nok til visse tider også er. Likevel opplever vi andre tider da det byr oss imot å be, og midt i bønnen kan vi bli opptatt av syndige tanker. Alt dette viser i sannhet vår store skrøpelighet.

Når vi så ikke bare innser og erkjenner, men også virkelig opplever at skrøpeligheten i oss er så stor, da fristes vi til motløshet. Men da sier apostelen: Bli ikke motløse, vi har en som hjelper oss; "Ånden hjelper oss i vår skrøpelighet". I samme vers bruker apostelen uttrykket ÅNDEN SELV.

Så er dette den store hjelper, trøster, veileder og forsvarer. Vår himmelske Far har, på grunn av Sønnens fullbrakte verk og forbønn, gitt Ånden i oppdrag å følge og vokte hans barn hele livet her på jord.

Selv med alt Gud har gitt oss i Sønnen, og med alle nådens midler og alt Åndens verk i hjertene våre, ville vi ikke komme lykkelig gjennom alle livets farer og vanskeligheter, om ikke "Ånden selv" vokter oss, leder og trøster oss.

Husandaktsboka 15. sepember:

http://www.arven.net/

mvh Bror



[Redigert den 1-10-2005 av Bror]

Når vi får komme i en annens navn

Bror - 17-9-2005 kl 16:03

Hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Joh 14:13.

Her skal vi legge nøye merke til hva det vil si å BE I JESU NAVN. Å be i jesus navn betyr egentlig å be med grunnlag i Jesu stedfortredergjerning. I bønn ved tro påberope oss stedfortrederens rettigheter.

Det er dette som ligger i selve uttrykket; å be i en annens navn, og som er vel kjendt fra det daglige liv. Det er dette som skjer når en rik og vel ansett mann gir sin kausjon og anbefaling til en bank. For at en person som selv ikke har sikkerhet nok, kan få lånet han trenger der på den andres navn.

....Men å komme fram i bønn med den holdningen at Gud skal høre oss i samme grad som vi selv er verdige, det er akkurat motsetningen til å BE I JESU NAVN, eller med all sin tillit til hans stedfortredergjerning.

Utdrag fra Husandaktsboka 17.september:

http://www.arven.net/

mvh Bror



[Redigert den 1-10-2005 av Bror]

Jes - 17-9-2005 kl 17:54

Kære Bror!
Det var et godt indlæg du kom med her:
Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Mark 16:16.

Hvis vi vil ha et bibelord som kort, sterkt og avklarende viser oss dåpens aller herligste skatter, finner vi dette bl.a. i Gal 3:27: "For så mange av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus".

Hjelp oss, Gud, så vi nå virkelig må fatte dette! - "Dere har ikledd dere Kristus"! Her ser vi jo hele hemmeligheten med den ubegripelige renheten og det velbehag i Guds øyne som er sjenket oss i dåpen. Vi er IKLEDD KRISTUS!

Vi står ikke lenger for Guds øyne i vår egen person, men i hans Sønns, Kristi person. På samme måte som Kristus på forsoningens dag stod foran sin Far, ikke i egen person med all sin verdighet, men i VÅRE skikkelser, som alle syndere i hele verden samlet i en. For han bar all verdens synder på seg. Da var han IKLEDD VERDEN.

I dåpen blir vi altså ikedd Kristus. Og da anser Gud oss ikke etter hva VI SELV er. Men etter hva KRISTUS ER. Vi står for Gud i KRISTI klær, i KRISTI person, I KRISTI rettferdighet og all hans verdighet. Det er dette som her heter å være
"ikledd Kristus".

Få med deg resten fra Husandaktsboken 24. juli her:

http://www.arven.net/rosenius/husandakt/juli2.htm#24

mv sommerhilsen Bror :singing:
Jeg vil lige tilføje dette skriftsted Gal. 3,26: For I er alle Guds børn ved troen, i Kristus Jesus.
Mvh. Jesper

Grunnlaget for glede og fred

Bror - 20-9-2005 kl 21:13

Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. Fil 4:7.

....Apostelen sier uttrykkelig: "Gled dere alltid, for dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus". Og Kristus selv sier: "Jeg er kommet for at mine får skal ha liv og i det overflod".

Legg merke til at denne freden var det endelige, selve hovedmålet for hele Kristi forsoning. Som det også uttrykkelig står skrevet: "Straffen ble lagt på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom". Og videre: "Rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt er hvile og trygghet til eveig tid".

Derfor: Jo mer glad og fredfull noen er i Kristus, jo mer kjært er det for Gud. Og jo mer æres og opphøyes dermed Kristus, som er hele grunnlaget denne gleden og freden bygger på.

Utdrag fra Husandaktsboka 20.september:

http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 1-10-2005 av Bror]

Hvilken synd hos et forgjengelig vesn kan oppveie verdien av Den Uforgjengeliges blod?

Bror - 23-9-2005 kl 09:13

Jeg råder deg til å kjøpe av meg, gull som er glødet og prøvet i ild. så du kan bli rik. Åp 3:18.

....Mot sisse Herrens ord er alle våre tanker, meninger og følelser bare som sandkorn mot et gigantisk fjellmasiv.
Men hva merer så Kristus med dette "gull" som han tilbyr oss? Noen har ment at det er troen. Men det er feil, det strekker overhode ikke til her. TROEN, den skildres her med å KJØPE, som betyr BEGJÆRE og TRO.

Men GULLET som skal kjøpes, og som altså er selve rikdommen, er det troen åpner og mottar. Det er Kristi dyre blod, eller hele hans fullbrakte verk. I all hans pine er det GJENNOMGLØDET OG PRØVET.

....Dette blodet, eller Kristi fullbrakte verk, er den ENESTE rikdommen for en fattig synder. SELVE TROEN er ikke en rikdom som gjelder for Gud. Det er ikke nok for Gud at du kommer fram for ham med DIN EGEN tro, eller DIN anger. DIN bønn, DIN kjærlighet, DIN ydmykhet. For ikke engang dette som Den Hellige Ånd har skapt i oss, kan forsvare oss eller bestå i dommens ild. Det er alt sammen ufullkomment på grunn av karets urenhet.

Nei, den som vil bestå for Guds dom, som den som er "rik", må ha noe som er ennå mer verdifullt. Han må ha det gullet som for lenge siden er gjennomglødet og har bestått sin prøve for Guds domstol. DETTE ER BARE KRISTI EGEN RETTFERDIGHET.

Husandaktsboka 23.september:

http://www.arven.net/

mvh Bror :singing:

[Redigert den 1-10-2005 av Bror]

Foranringer på www.arven.net/

Bror - 1-10-2005 kl 12:37

Det er gjort forandringer/forbedringer på www.arven.net/
Dersom du f.eks vil lese hele hele andakten fra Husandaktsboka må du nå gå via nettstedets hovedside (http://www.arven.net/) her kan du klikke deg inn på boken det er gitt utdrag fra og lese hele andakten.

Mener selv denne siden er noe av det aller beste vi har tilgang til på nettet. Dersom du er enig håper eg du vil være med å anbefale/gjøre kjendt denne bokskatten som er gratis tilgjengelig for alle. Roseniuslitteraturen er også etter min mening det mest verdifulle man kan gi i gave.



mvh Bror



[Redigert den 1-10-2005 av Bror]

Et kjennetegn på Guds Barn

Bror - 2-10-2005 kl 14:43

Forlat oss vår skyld! Mat 6:12.

....Herren lærte sine barn denne daglige bønnen: FORLAT OSS VÅR SKYLD! Da legger jeg først og fremst merke til at det altså er et KJENNETEGN på hans barn: at de ALLTID vil ha en trang til å få forlatelse, og altså KJENNER syndene sine, som bekymrer dem.

For han kan ikke ha ment bønnen skulle være et tomt uttrykk for noe som ikke bekymrer oss. Det er jo et forferdelig skuespill om vi bare fortsetter å be denne bønnen uten at vi bevisst har noen synd og anger! Må Gud virkelig gjøre oss alvorlig redd for et slikt hykleri!

Så viser da denne bønnen oss at de sanne kristne ALLTID skal kjenne lovens og samvittighetens dom over sine synder, og derfor også ALLTID skal ha behov for vissheten om syndenes forlatelse.

Utdrag fra Husandaktsboka 1. oktober

http://www.arven.net/

mvh Bror

Vår oppstandelses på ordets klippegrunn

Bror - 5-10-2005 kl 23:02

Kristus stod opp på den tredje dag etter Skriftene. 1Kor 15:4.

....."Gud har sagt...". "Det står skrevet:....". Det skal være nok for oss. For skal jeg bli bevart i troen på at jeg skal få evig liv med et skjønt og herlig legeme - etter å ha blitt lagt i jorden, er smuldret opp å blitt til jord, - . Til det trenges det en guddommelig og himmelsk overbevisning og visshet om dette, som ikke lar seg bevege verken av noe vi kjenner eller ser. Da må vi bare løfte blikket opp over alt slikt, TIL ham som HAR SAGT dette. og som "er i stand til å gjøre langt mer enn det vi ber om eller forstår".

Det så heller ikke på noen måte ut som om Kristus skulle stå opp, etter å være drept så grufullt og nå lå i graven, under en forseglet stein. Nå var det sannelig alt for vanskelig å tro at han skulle være Herre også over død og grav. Men fordi han har sagt det, - HAN som har skapt alle ting, så måtte det skje.

Og på det samme Guds ord skal også vår oppstandelse en dag bli til virkelighet. Så utrolig det enn synes for vår fornuft. Fordi Gud selv har sagt det. Og han kan ikke lyve!

Nå ser vi klarere hvor viktig det var her at apostelen straks førte korinterne inn på det guddommelige Ordets klippefaste grunnvoll.

Utdrag fra Husandaktsboka 3. oktober http://www.arven.net

mvh Bror

Det er bare troens gjenstand, Kristus, hans lydighet og hans blod, som er et fullgodt skjold.

Bror - 7-10-2005 kl 19:59

Grip framfor alt troens skjold; med det er dere i stand til å slokke alle den ondes brennende piler. Ef 6:16.

....Alt som fremdeles finnes av arven fra Adam, vil jo alltid være et utømmelig forderv i oss. Så vi må nok til slutt bli frelst like ufortjent som en røver, som kommer til Jesus direkte fra sin røver-leir.

Vi forkynner nok, formaner, tukter, advarer, ber og oppmuntrer, med det mål at hele de kristnes natur skal helliges. Og det er ikke noe alle oppriktige kristne sukker mer innfor nådestolen enn akkurat dette; at de må bli fridd ut fra all sin ondskap. Likevel blir det aldri annerledes her på jorden enn at vi faller mang en gang. Kjødet er fullt av onde lyster og synd som dessverre ofte slår ut i gjerning. Og alt Åndens verk, troen, kjærligheten og bønnen er besmittet og oppblandet med karets urenhet.

Derfor vil vi til slutt måtte be om uforskyldt nåde, akkurat som andre store syndere. Be om at Kristus med hele sitt fullbrakte verk må dekke, skjule og bevare oss. Ellers er vi fortapt, og det til og med når vi lever som best.

Vi må altså framfor alt holde det tindrende klart og hevet høyt over alt annet, at vi blir rettferdiggjort utelukkende for Kristi skyld. Det er bare i KRISTUS og HANS rettferdighet vi kan komme fram for Gud.
For ikke engang selve troen, som jo er noe Gud selv har skapt i oss, kan beskytte oss mor Guds vrede. Det er bare troens gjenstand, KRISTUS, hans lydighet og hans blod, som er et fullgodt skjold, som kan stanse og slokke alle Satans glødende piler.

Utdrag fra Husandaktsboka 7.oktober http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 9-10-2005 av Bror]

Siggen - 8-10-2005 kl 16:17

”Vi må altså framfor alt holde det tindrende klart og hevet høyt over alt annet, at vi blir rettferdiggjort utelukkende for Kristi skyld. Det er bare i KRISTUS og HANS rettferdighet vi kan komme fram for Gud.
For ikke engang selve troen, som jo er noe Gud selv har skapt i oss, kan beskytte oss mor Guds vrede. Det er bare troens gjenstand, KRISTUS, hans lydighet og hans blod, som er et fullgodt skjold, som kan stanse og slokke alle Satans glødende piler.”

Er det noen av dere som kan ha forståelse for at dette kan være med å skape uro og bekymring, hos en troende? Dette at en hele tiden ”må vite” og ”ha helt klart for seg” osv. osv. Det betinger selvfølgelig en full overgivelse til Jesus ved troen på Ham. Det er selvsagt … Er det virkelig så mange som mener noe annet ved begrepet å tro, enn å tro på ham da? Det blir så mye rart surr oppi hue på en enkel troende! Som bare av hele sitt hjerte, ønsker å holde hjelpeløst i hånda til Jesus, og ledes av Ham alene. Ledes også over den siste bøyg, den som jeg ser paps nå nærmer seg… Det er derfor så innmari VONDT med alle Roseniusser og Bartelemeuser (ert, ert!) når jeg VET at pappa har sin sak i orden hos Gud, og jeg må be ham passe seg slik at han verken tar dette innover seg av Rosenius, og heller ikke den annen ytterlighet på visjon Norge og annet oppblandet røre… Det er farlig å havne i noen av grøftene tror jeg … Å, om vi alle kunne enes om i tro å lese ganske i enkelt Skriften SELV, og be Den Hellige Ånd gi oss hva vi trenger fra dag til dag.. Vi er da alle utrustet med Kristi forstand, ved troen på ham, er vi ikke? Og Kristi lære og forkynnelsen er jo gitt oss den, I brevene til Paulus og de andre? Så hvorfor da alt dette andre, om det er aldri så godt formulert og sagt, så kan det misforstås. Og jeg ”enkle – vanlige” troende også, jeg ønsker å kjenne trygghet og glede jeg og. Ikke å lese om hvordan jeg må føle det, slik å sånn for at saken skal være i orden mellom Gud og meg!! Prøv dere selv? sier Paulus, om dere er i troen? Vi VET at vi er Guds barn ved troen, og ikke følelsene, andres velmente råd om følelsene vi må ha og kjenne på, eller noe annet utenforstående, ENN GUDS ORD ALENE!
Tror læreren min – Dave Hunt kunne sagt takk og AMEN! Til hva eleven sin sier her!
(Unnskyld så mye hvis jeg har såret noen som har kjent stort utbytte av Rosenius, og det vet jeg at det er. Og Du Bror, Du har da sannelig nok ”godt” å komme med selv du, om du ikke behøver å ”mate” oss med alt dette ”super” ”duper”
”Høytsvevende” teologiske andre! Du fikk meg bl.a til å være lydig for noen uker siden da jeg måtte ta en skikkelig opprydning i musikksamlingen min! Hjerteleg TAKK BROR! Stå på, men … kun dette at bemerke, kjære venner.
Vennlig
sigg

Gjentagelsens nødvendighet

Bror - 9-10-2005 kl 12:50

Hei Siggen!

Det er det som kjennetegner forkynnelsen/undervisningen til Rosenius. Han formidler reformasjonens budskap, etter min mening, som ingen annen. Selv om han gjenntar det vesentlige igjen og igjen betyr det ikke at det vesentlig til slutt vil bli uvesentlig. For min egen del trenger eg å bli uroet i "min egen kristendom" igjen og igjen for deretter igjen og igjen bli trøstet av evangeliet ved å bli henvist til Kristi velgjerninger for meg i stedenfor å ha noe som helst trøst i mine egne velgjerninger for han eller for andre.

Rosenius sin formidling av evangeliet har både uroet meg og
"iritert" meg underveis, men eg har fortsatt å lest og blitt trøstet og oppmuntret.

mvh Bror



[Redigert den 9-10-2005 av Bror]

Siggen - 9-10-2005 kl 21:37

Hei Bror !
Ja da, jeg forstår veldig godt hva du mener! Det eneste jeg vil ha bemerket er at litterturen fra Rosenius ikke passer inn i et hvert veiskille i livets løp. Som det som paps nå antagelig er på vei å ta. Det er "innmari" vondt å se at han, som jeg regner for å være en grunnfestet gammel trofast sliter, nå begynner å få anfektelser fordi han kommmer over bl a Rosnius litterturen, som jeg forøvrig selv, der jeg nå er har stort åndelig utbytte av å lese!
Det var kun dette jeg ville at bemerke, min venn!
(Noe er det å klaga på hele tiden og, ikke sant?)
Paps er selv om han er en gammel mann, svært "oppegående" på den åndelige, og intelektuelle område. Det er derfor Vanskelig å holde noe skjult for ham, men han er nå svært fysisk redusert.
Vil dere være med å be om at all bitterhet og mange vonde minner fra fortiden forsvinner, slik at han mer får kjenne hvilen i troen på Kristus. Som han igjennnom søndagsskolearbeid og forstandervirksomhet i De Frie Venner her på hjemstedet, har forkynt, og elsket, og som nå synes at løpet snart er kjørt ...Du vet; livsfasene skifter...og det kan de gjøre ganske så uventet og -ofte, ubeleilig brått!

sig

Siggen - 9-10-2005 kl 21:46

Oops!
Herren minnet meg på akkurat nå, at jeg kom til å kom til skade og komme med feil beskyldninger. For innholdet i bladet "Arven" som jeg sikter til, er slettes ikke kun rent Rosnius stoff, men mye iblandet personlige meninger om frelsen bla. fra utgiverens - redaktørens side! Det var det som stod der hva jeg hadd at bemerke ... Bekager så mye, min venn og bror - STÅ PÅ !
Dette til etterretning!

sig

Rosenius og bladet Arven

Bror - 10-10-2005 kl 16:26

Hei Siggen!
Synes det flott at du har dine meningers mot og setter ord på hva du føler.

Det er ikke så uvanlig at en reagerer på Roseniansk nådeforkynnelse, det ligger i sakens natur. Det er noe i oss alle (vår egen "fromhet") som tar anstøt når alt vårt eget blir satt til side (vår lange innsats gjennom dagens hete) og vi "bare" må nøye oss med EN ANNENS innsats FOR OSS.

Det var den alminnelige mann og kvinne; fiskere, bønder, husmødre, forretningsfolk og fabrikkarbeidere, ung og gammel som tok til seg, ble frelst og levde på forkynnelsen til C.O.Rosenius. Slik eg oppfatter innholdet i bladet Arven er det nettopp denne forkynnelsen utgiveren formidler på en utmerket måte i bladet. Redaktøren evner å formidle evangeliet slik at vi selv, med alt vårt eget, til stadighet blir utfordret. Eg tror det er Guds Ånds verk når vi opplever at vår "fromhet" blir gjort til skamme,og når vi på samme tid blir henvist til Jesu fromhet/gudsfrykt istedenfor å ha vår trøst i vår egen.

Hele Det nye testamentet tar et oppgjør med den falske tro et vi med god vilje,ærlige anstrengelser og Guds hjelp kan bli slik at "vi passer inn" i Guds rike. Jesus selv førte en stadig kamp for å vise sine lovfromme landsmenn at de var syndere som ikke kunne gjøre krav på å være Guds barn.

Troen er ikke bare en ide, en teori eller inntellektuell overbevisning. Man kommer ikke til tro ved å skifte mening. Troen er samfunn med Kristus, et liv i hans nærhet, som hans disippel under hans beskyttelse. Troen innebærer å bli forenet med Kristus, som en gren på vintreet eller et lem på kroppen. Det innebærer å få del i noe som bare Kristus har.
Hos ham - og bare hos ham - finnes denne forsoningen som innebærer at min synd allerede har møtt Guds dom og alt er tilgitt.Gud tilregner meg ikke lenger mine synd. Samtidig blir Kristi rettferdighet/lydighet tilregnet meg som om eg selv skulle ha gjort hans fullkomne gjerninger og elsket både Gud og mennesker på en fullkommen måte slik lover krever.

Slik oppfatter eg kort fortalt grunnfjellet i Roseniuslitteraturen og budskapet i bladet Arven.
(kan bestilles gratis her: http://www.arven.net/)

mvh Bror



[Redigert den 10-10-2005 av Bror]

De som har gitt seg selv fullstendig opp (bibelsk overgivelse).

Bror - 12-10-2005 kl 23:25

Synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. Rom 6:14.

....Den som ser på DET YTRE livet hos et menneske som er sterk i seg selv, kan nok ta feil og synes at også denne eier Guds kraft mot synden. Men Herren sier dette bare er en utvortes renhet og skjønnhet, som de hvitkalkede gravene Jesus sammenliknet med.
Selve syndens makt over det INDRE livet er ennå ikke blitt åpenbart for dem, når de ennå kan feste noen lit til egen kraft og vurderinger. Kraften i DET INDRE fordervet er derfor ikke brutt ned.

Ganske annerledes er det med dem som har gitt seg selv fullstendig opp, og har all sin rettferdighet og styrke bare hos Kristus. Slike tilintetgjorte sjeler, disse svake barna som er blitt totalt avhengige av Herren, akkurat disse er det Herren selv tar seg av. Disse trøster han, og sier: "La min nåde være nok for deg; min kraft er sterk i de svake".

Så er dette den andre grunnen til at apostelen kan love oss at "synden ikke skal få herske over dem som ikke er under loven, men under nåden".
Men dette er jo en hemmelighet som er skjult for all vår fornuft. Derfor trenger vi spesielt å ta inn over oss den lærdom apostelen gir oss her; at det bare er mulig å herske over synden når vi ikke er under loven, men under nåden.

Utdrag fra Husandaktsboka 12 oktober (http://www.arven.net)

mvh Bror

Se ikke på din halvdøde tro, men på GUDS TROFASTHET

Bror - 14-10-2005 kl 20:04

Han ble ikke svak i troen. Rom 4:19.

....Når det blir sagt at Abraham ikke var svak i troen, vil det si at han ved Guds kraft seiret i kampen med sin fornuft, som ville røve fra ham håpet. At han holdt ut i kampen og holdt Guds løfte og håpet fast i hjertet sitt. Og, på tross av hvor usannsynlig det kunne se ut, ventet han hele tiden på at løftet skulle bli oppfylt. Helt til fornuftens latter ble avløst av en befriende salig latter da Saras barn lå der foran ham, og den lykkelige moren utbryter: "Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av meg".

Men apostelen fortsetter å utdype hva Abrahams trosstyrke viste seg i. Han sier: "Han var ikke opptatt av sitt eget legeme som allerede var dødt, for han var snart hundre år. Og heller ikke av Saras døde morsliv". Han har nok kjent på sitt halvdøde legeme og sine hudre år. Fienden og fornuften har nok minnet ham om Saras ufruktbarhet.

Men hans trosstyrke var at han ikke "var opptatt" av dette. Ikke lot øynene sine stoppe opp ved disse nedslående tilstandene. Ikke lot seg ta til fange av dette. Selv om han nok måtte kjempe mot tankene nettopp på disse "murene".
Han holdt alltid Guds allmakt og sannferdighet opp mot fornuftens innvendinger. Hans styrke var dette: GUD HAR SAGT DET!, "han som gjør de døde levende, og omtaler det som ikke finnes, som om det finnes".

Utdrag fra Husandaktsboka 14. oktober: http://www.arven.net

mvh Bror

Helliggjørelse er mulig når du er fri fra dine synder, og slipper å ha noen nød over dem grunnet tilgivelsens nådegave i Jesus alene.

Bror - 18-10-2005 kl 19:59

Legg fra dere det som hører til deres tidligere livsstil, det gamle menneske... og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud. Ef 4:22,24.

....Helliggjørelsen er ikke noe menneskes verk, men Herrens. Men det verket utføres gjennom Guds kraft i Ordet, som driver og advarer og trøster oss. "I oss selv er vi ikke dyktige til å tenke ut noe som om det kom fra oss selv", "det er Gud som virker i dere både å ville og å virke - merk - for at hans gode vilje skal skje".

Og det som nå ikke utrettes med Ordet og gjennom påminnelser til det indre mennesket, det gjør Herren med riset, i trengselens smelteovn der det er nødvendig. "Tuktens ris lærer å gi akt på Ordet".

Guds barn sier av hjertet: "Bruk, o Gud, den vei du finner, bare du mitt hjerte vinner", for ett er nødvendig. Og "uten helliggjørelse skal ingen se Herren". Men hold likevel først og fremst fast på dette: "Ved ett offer har han for all evighet gjort dem fullkomne som blir helliget".

Utdrag fra Husandaktsboka 17.oktober:http://www.arven.net/

mvh Bror

Dette er alle troendes tilstand: At Gud ikke tilregner dem noen synd til fordømmelse.

Bror - 22-10-2005 kl 13:34

Trellkvinnens sønn skal ikke arve som den frie kvinnens sønn.
Gal 4:30.

Tusenvis av ellers ganske opplyste mennesker vet ikke at Skriften taler om to åndelige riker:
Først har vi et LOVENS RIKE, der en får alt etter det en selv har fortjent. Som apostelen sier: "Den som holder seg til gjerninger får ikke lønnen av nåde, men etter fortjeneste".

Det samme er det Kristus vil vise oss når han sier at de som har arbeidet hele dagen, som har båret dagens byrde og hete i vingården, fikk ingen nåde, men bare etter som de hadde fortjent. Bare "dagslønnen". Fordi de "holdt seg til gjeningene"! Disse menneskene kalles i Skriften for treller eller tjenere, trellkvinnens sønner, som bare skal få det de har fortjent.

Men så finnes det også et NÅDERIKE, der det aldri går etter fortjeneste. nei, de som hører hjemme her, eier en konstant nåde. I gode og dårlige dager samme nådestand. På grunn av at de har en stedfortreder som har gjort det slik at de ikke dømmes etter loven, at ingen synder blir tilregnet dem.

Utdrag fra Husandaktsboka 21.oktober:
http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 22-10-2005 av Bror]

La oss vokte oss for vårt eget hjerte!

Bror - 27-10-2005 kl 23:18

Legg derfor av all ondskap og alt svik og hykleri og misunnelse og all baktalelse! 1Pet 2:1.

....Det er svært nyttig for en kristen å tidlig ha klart for seg hvor falskt og lunefullt det onde hjertet er. Vi ser jo stadig eksempler på at vi vurderer menneskene ut fra våre egne følelser og vilje eller uvilje mot dem. Det tilfellet som et ondsinnent menneske ser som helsvart, kan for den som er velvillig instilt være helt ubetydelig. Eller til og med all ros verd. Slik blir omdømmet avhengig av øynene som ser.

La oss tenke grundig over dette, og vokte oss for vårt eget hjerte! Vokte oss for å følge de tanker og følelser som dukker opp hos oss overfor dem som på en eller annen måte har tråkket oss på tærne.

Ja, sannelig! Kjenner du misunnelse eller hat mot et menneske i hjertet ditt? Kjenner du noen som helst trang til å angripe ham, eller brenner et eller annet negativt rykte om ham inni deg? Å, vær da på vakt! Da er mørkets makt på trappene.

Utdrag fra Husandaktsboka 23.oktober:http://www.arven.net/

mvh Bror

gana - 28-10-2005 kl 00:17

Stå på broder! Eg har deg under oppsikt :duh:


.

Kristnerd - 28-10-2005 kl 11:04

Sitat:

”Vi må altså framfor alt holde det tindrende klart og hevet høyt over alt annet, at vi blir rettferdiggjort utelukkende for Kristi skyld..."

Er det noen av dere som kan ha forståelse for at dette kan være med å skape uro og bekymring, hos en troende?


Ja, jeg kan godt forstå det. Denne voldsomme "vi må altså framfor alt holde det tindrende klart og hevet høyt"... Jeg tror det kan skape uro og bekymring. Man kan komme dit, at man for hver lille ting man gjør, så går man i kjelleren og graver seg ned i syndserkjennelse. Fordi, når jeg hjalp den gamle damen, eller når jeg sa noe oppbyggelig til en medkristen eller......... og etterpå tenkte "nå er vell Gud fornøyd med meg"....... så er dette plutselig synd. For med den tanken som hiver seg på, så er jeg med ett en "lovtrell" som knytter mine gjerninger til hvordan Gud føler og tenker om meg. Ble ikke helt fornøyd med min egen sammenligning her, men trur dere skjønner hva jeg mener.

Man kan bli så ekstremt fiksert på at ikke noe skal være en "gjerning", (men tro alene), at det å hele tiden alltid konstant terpe på "tro alene, tro alene, tro alene" og med det se på hver minste ting som skjer som synd. Selv hvor edel tingen i seg selv er. Med det resultat, at nettopp det å tenke, og vite, at det hele skjer ved troen alene, blir til en gjerning. Da er det ikke lenger Jesus som frelser, men det at du har den riktige tanken, og det riktige fokus forvandles til å være frelesgrunnlaget. Og da er man likefult havnet i samme grøft som man i utganspunktet advarte mot.

Men, Bibelen er nok ikke mildere enn Rosenius, hva dette angår.

1. Kor 2.2
for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.

Filipperne 3.8
ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus


Rosenius er ikke strengere enn Bibelen selv. Tvert i mot samsvarer han (så langt jeg kan se) med skriften. Hvorvidt vi trenger en person til å utlegge skriften for oss, istedenfor å bare lese skriften selv, det er det nødvendig å prøve seg selv på. For som du hinter til Siggen, så kan det bli til persondyrkelse. Men hva da med Dave Hunt, som du kaller "læreren din" ? - For å vri det litt ;)

Jeg sikter til at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Dave Hunt», andre: «jeg til Rosenius», og «jeg til Kristus». Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Hunt som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Rosenius navn? (omskrivning for anledeningen , 1.Kor 1. 12-13
Slik står det egentlig:

12
Jeg mener dette at enhver av eder sier: Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus.
13 Er Kristus blitt delt? var det Paulus som blev korsfestet for eder, eller var det til Paulus' navn I blev døpt?

Hverken Paulus eller Peter (Kefas) er noen vranglærere. Heller ikke Apollos. Første gang Apollos nevnes, i apg.18. får han et meget godt vitnesbyrd.

Så hva da?

1.Kor 3.4-

For når en sier: Jeg holder mig til Paulus, og en annen: Jeg til Apollos, er I da ikke mennesker?
5 Hvad er da Apollos? eller hvad er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det efter som Herren gav enhver.
6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst;
7 derfor er hverken den noget som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.

(Ble 1930 oversettelsen i dag :) )

Så langt jeg ser, forkynner hverken Dave Hunt eller Rosenius vranglære. Derfor kan vi trykt lytte til dem. Bibelen oppfordrer oss til å ta til oss forkynnele. Likefult skal vi passe oss for persondyrkelsen, som kan vokse fram uten at personen selv på noen som helst måte oppfordrer om det. Men trur hverken Bror eller du Siggen er i den grøft at dere "dyrker" hver deres. Men kun det at dere gleder dere over det som Gud har fått bruke disse til i dere selv, og andres liv ? Og det er da vell en god ting å gi det videre?

Likefult. Ja, vi trenger å lese skriften alene også. Uten noen form for mellomann. Kun på den måten kan vi få bekreftet om det vi fikk fra en forkynner virkelig var Gud ord. Skriften er rettesnoren. Den og ingen andre.

Hva så, med dette at elementer hos Rosenius kan skape frykt og uro ?
Noe av uroen er av det gode. Mange trenger dette å bli ristet ut av sin egenrettferdighet. Og få høre "for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet".
Men det kan også bli til unødig uro. Og føre ut i grøftekanten på den andre siden. Men det kan også det å lese Bibelen på egenhånd gjøre. Dersom man kun leser dette ene om og om igjen. Bibelen har en utrolig balansegang og helhet. Det er min erfaring at også Rosenius gjenspeiler denne balansegangen og helheten. Så, rett og slett. Stopp ikke opp og les det samme avsnittet hver dag. Men gå videre til dagens andakt. Så vil du få både balansart og helhetlig skriftutleggelse og forkynnelse.

Til slutt siggen. Kjempebra at du sier i fra når du reagerer :) Det er derfor vi startet dette forumet. Fordi det er en underlig taushet rundt forkynnere i dag. Men om vi oppfordrer til å rette kritisk søkelys på personer som Hinn, Copeland m.m. For å få folk til å følge Bibelens formaninger om å granske læren og ta avstand fra det som er falskt. Så må vi jo selvfølgelig også selv granske de vi lytter til. Har har du vist ett stort sunnhetstegn Siggen :) Kjempeglad for at du brøt igjennom og spurte :)

Vår vedvarende adgang til nåden

Bror - 29-10-2005 kl 16:16

Gjennom Jesus Kristus har vi ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i. Rom 5:2.

Ordet "adgang", adgang til nåden, er fullt av himmelsk trøst til fattige syndere. Og Skriften lærer at denne adgangen til nåden HAR VI ALLTID.

Apostelen bruker andre steder disse formuleringene om det samme: "adgang til Gud", eller "til Faderen gjennom Kristus". Og i Heb 10:19-20 kaller han det "frimodighet (sv::frihet) i Jesu blod til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det vil si gjennom hans kjød".

Å, for en evig trøst; at denne ADGANGEN, denne FRIHETEN til å gå fram for nådestolen, denne nye og levende veien gjennom forhenget, ALLTID STÅR ÅPEN FOR OSS!

Det er dette som hjelper i alt som jeg kommer ut for. Uansett hva som skjer i mitt liv, ja, selv om jeg skulle oppdage at jeg hittil aldri virkelig har hatt en levende tro, men bare har levd i et bedrag, som Judas. Eller som trollmannen, som var "forgiftet av bitterhet og bundet av urettferdighet", men likevel hadde adgang til nåden. For apostelen sier til ham: "omvend deg, og be Gud om at ditt hjertes onde tanker må bli deg forlatt".

Og selv den "lunkne" (Åp 3), som ble tiltalt så sterkt: "Jeg vil spy deg ut av min munn", hadde fremdeles adgang til nåden. For Herren tilføyde: "Jeg råder deg til å kjøpe gull av meg".

Derfor, så lenge det ennå heter "i dag", kan mennesker komme til Gud og bli frelst. Fordi vi ALLTID har ADGANG TIL NÅDEN!

Utdrag fra Husandaktsboka 28.oktober: http://www.arven.net/

Det som kjennetegner forkynnelsen til Rosenius er at han utlegger Skriften. Det gjelder både dens strenghet når det gjelder å advare oss mot egenrettferdighetens bedrag, og at han holder opp for oss "korsets dårskap" som vår eneste trøst. Etter mange år og "metervis" med litteratur av varierende kvalitet har eg funnet hvile i Skriftens vitnesbyrd om frelsen i Jesus alene slik Rosenius har fått nåde til å utlegge den.

mvh Bror

[Redigert den 30-10-2005 av Bror]

Dødens brodd

Bror - 30-10-2005 kl 17:46

Og dersom Kristus er i dere, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.
Rom 8:10

....Bevisstheten om døden bremser ofte vårt kjødelige og vertslige sinn. Den taler til oss både om Guds godhet og Guds strenghet. Taler om Guds strenghet og hat imot synden, - for syndens skyld lot livets og frelsens Gud døden komme til verden. Den taler om Guds godhet og hans inderlige barmhjertighet, da han gav oss sin Sønn til å dø vår død, for å bryte dødens brodd og forvandle den til en god søvn.

Utdrag fra Husandaktsboka 29.oktober: http://www.arven.net/

mvh Bror

Siggen - 31-10-2005 kl 17:25

Hei!
Takk for svar, Kristnerd og Bror!
Godt å høre ditt syn om saken og Kristnerd! Du og Bror skal vite at jeg gruet meg for å ”gå ut” mot en slik lederskikkelse, som jeg regner Rosenius for å være innenfor oppbyggelseslitteraturen. Men nå var det ikke først og fremst min uro dette gjaldt, men min far. Han har tidligere vært forstander og søndagsskolelærer, hatt ledende jobb og fire unger. Og så plutselig, over natta, ble han rammet av slag. Dryppet eller slaget, virket så dramatisk inn på ham at vi begynte, mor og vi andre, i etterkant å undre oss på hva det var han egentlig trodde på. Dette merket jeg tydeligst etter at han fikk lese i bl.a. Arven, som jo har det meste hentet fra Rosenius. Hvordan virkning denne lesning hadde på far beskrev jeg i mitt første innlegg angående Rosenius. Kan for øvrig nevne at jeg VET at far er i Guds trygge hender, til tross for alt med hva han skjer. Gud er så mye ”større” enn det som rammet far, og om far innimellom er kald og troløs, ja bitter og b-lagskristen (som han ynder å kaller seg) så er Gud trofast og vil fullføre det Han har begynt hos far. Syndens følger rammet hardt og brutalt, venner! På så mange vis! Mange uventede og uforståelige ting venter en på dette vi kaller vår pilegrimsvandring hjem! Å bli presset opp i et hjørne, - føle seg overkjørt av anfektelser, tvil og uro, slik far opplevde det så sterkt for en tid siden, ja, det var bare grusomt vondt å se venner! Unner ingen av dere å se faren sin så totalt forandret. Ja, vi ble redde for han, alle i familien. Og vi og tenkte sådan: ”Minst av alt han da Gud” far som ALLTID tenkte først på andre, og så seg selv!” Og når jeg, på toppen av det hele kommer ”svevende” - nyfrelst og salig, og døpt i DHÅ i 99, så glad – så glad … mens han ”stakkar” ja han fikk bare det bare den ”vanlige” frelsesgreia! han (spøk!) Men dette var ytterligere med på å sette prosessen i gang -- Heldigvis i dag så er han mer i sitt gamle ”jeg” igjen, takk og lov! Til tross for alt som har rammet ham, og som stadfestes av leger: Han KAN IKKE NOE FOR DET, VENNER – HALLELUJA!
Vi skjønte ikke noe vi, vi som har alltid vært velsignet med sterk helse; vært superfriske og sjeldent opplevd sjukehus og alt som medfølger. Bare den som har vært ”oppe i det” vet vel hva dette innebærer; brått å få over seg slike utfordrende prøvelser. Mange går jo gjennom lignende. Og jeg tenker på familien som tobb (bror) hadde støttekontaktjobb ved siden av studiene - som hadde et autistisk barn. Bror tilbød seg å hjelpe en svært belastet familie med et barn så totalt hjelpeløst og forkrøplet. Det var vel første gang jeg selv fikk et lite innblikk i hva andre sleit med i det daglige. De to – tobb og henne – ble så knyttet sammen! Utrolig rørende og se hvordan et menneske som i utgangspunktet ikke hadde noen forutsetninger for å meddele sine følelser - med øynene! gav uttrykk for Hvor mye hun var glad i bror og oss alle på Fjelltun!
Nei, jeg kom ut på et sidespor… i all verden hva var det jeg begynte med mon tro?
Typisk meg, mest følelser og mindre vett som ho mor mi sier! (spøk).
Jeg og far tar oss nok vel nær av alle ting. Men det er jo godt vi ikke er så hardhuda heller da tenker jeg mange ganger, etter å ha støtt mot ”fjellmuren” i mennesker så totalt blottet for medkjensle og empati. Godt jeg har dere da venner, som ber for meg og familien, og kan vise litt forståelse for andres undring over livets viderverdigheter.
Jeg trekker meg nå litt mer ut når det gjelder innlegg fremover, da mye behandling av min tilstand står for tur. Ber derfor vennligst om forbønn; - at jeg slipper å ha det så vondt!
Tilgi meg da Rosenius, jeg fortod deg nok jeg, men det var faktisk en jeg ikke ventet skulle reagere så negativt, som IKKE gjorde det! Men nå skjønner også dere litt mer av grunnen!
Tenk og hatt hodet til dykk, Kristnerd, bror - Dave Hunt (ho ho) like gode sykkologger som G. Elstad og co…
Ja, ja, du kan drømme du sig… sukk og atter sukk --- men rette hjertet - ja det har jeg da? –i likhet med dykk? : Nemlig et varmt Hjerte som banker for Kong Jesus – OG KUN FOR HAM - Guds LAM!!
Se Han kommer, ja Han kommer - Han som alle tider floker løse kan … Han kommer meget snart ---! Halleluja




Vennlig -- siggen

Kristnerd - 31-10-2005 kl 19:02

Hei Siggen. Leit å høre om din far og det som skjer med ham. Men jeg trur at Gud tar seg av ham, og viser ham omsorg og nåde som aldri før.

Har hørt historier om "gamle presten", som hadde virket frelse i bygda opptil flere ganger. Men så blir han senil, får slag osv. Og blir sittende på eldrehjemmet og synge drikkeviser og bannes. Nå er dette vandrehistorie da, men nok med et snev av sannhet. Og man kan undre seg, var det dette som bodde i prestens indre alle de år? Har han egentlig aldri vert frelst? Bare Gud vet svaret. Men helst tror jeg motsatt. At når slikt skjer, så "forsvinner" troen fra hjernen. Likeså man heller ikke husker sine nærmeste, tror det er farlig å gå ut på grunn av tyskerne. Kler på seg boblejakke midt på sommeren. Osv... ting er rett og slett ikke slik det skal. Det meste går i sur. Også det som har med ord og formuleringer rundt troen. Men Troen bor stadig i hjertet. Det er min overbevisning. Og skulle vell Gud forlate en gammel traver på troens vei, når sykdom og senilitet rammer ham? Nei, det tror jeg ikke Gud gjør.

Siggen - 31-10-2005 kl 22:00

Tusen Takk Kristnerd!

Din hilsen var akkurat hva jeg nå trengte! Du har en enestående evne til å treffe "spikeren på hodet" Kristnerd! Er vel andre og som har minnet deg på det samme? Så bruk til fulle denne din etterlengtede og så sterkt behovstrengte nådegave; nemlig det å vise medfølelse og forståelse for andres livssituasjoner, når alt rundt en bare synes å "rase sammen". Da er det godt å vite at det er en venn som kan være med å be, som kan være med, slik Kristus og gjorde det da han var her på jorda, være med å vise medfølelse og forståelse for hva en person lider midt i ilden! Takk for at du er med å bærer litt av børa, i bønn og jeg må si, mye bedre enn hva selveste Rosenius og Hunt (gutten) gjør det, (HO – ho igjen! Spøk!) for den slags skyld! (Hakke helt glemt oppfordringen fra Paulus i Filliperne sjø!: Gled dykk –ALLTID vil jeg si– GLED DYKK, - I HERREN! Den kan i hvert fall INGEN ta i fra meg, GLEDEN, og aller mest FREDEN, midt opp i all illsint sprutende gjørme, som spys mot oss fra Satan! ”Stå da faste i troen …” osv osv… er verdt å komme i hu!

Så tusen takk, min kjære broder i Kristus!
(Du skjønner; ikke bare Far som har det ille nå, men mor også) så det er litt stritt nå for tida! Så TAKK skal Du ha, og til alle dere andre og, for all del: Guds Fred og velsignelse ønskes dere alle som slåss for bevarelse og overgivelse av Guds Ords fulle utleggelse til opplæring og veivisning inntil fullendelsen skjer - der hjemme i HIMMELEN – HOS JESUS!
Gleder meg veldig, til å se dere alle … inntil da, STÅ PÅ, Young ones!

Vennlig
siggen

Det er altså Herrens velbehagelige vilje å gi riket til dem som kjenner sin synd

Bror - 2-11-2005 kl 21:37

Frykt ikke, du lille hjord, for det har behaget deres Far å gi dere riket. Luk 12:32.

....For at vi ikke skal bli bedratt, eller selv bedra noen, må vi altså ha klart for oss at disse ordene i teksten i dag, så herlige og fulle av trøst de jo er, bare gjelder dem som Kristus kjenner som sine sauer. Og som han skildrer med disse ordene: "De hører min røst", "de følger meg".

Han sier IKKE at de er så gode, så trofaste eller sterke som de burde være. Og slett ikke at de er syndfrie og hellige. Nei, de er virkelige syndere. Noe som tynger dem selv dypt.
Men der er noe som skiller dem ut fra alle andre mennesker:
De klynger seg til ham. Blir tuktet av hans ord. Men blir også trøstet og ledet gjennom livet av det samme Guds ord.

Hør denne veldige grunnen for vår trøst: Det har behaget deres Far! Her ser vi igjen hvordan vår trøst og vårt håp bygges utelukkende på den guddommelige Majestets egen velbehagelige vilje og frie gave. Tro da for visst og sikkert at dette også er den eneste rette grunnen. Når du da altså bare er en av sauene i hans lille hjelpeløse hjord, så gir han deg riket.

Utdrag fra Husandaktsboka 30.oktober: http://www.arven.net/

mvh Bror

Nåden vi lever under skal stå fast i all evighet.

Bror - 5-11-2005 kl 22:04

Hvis hans barn forlater min lov... da vil jeg hjemsøke deres synd med riset...men min nåde vil jeg ikke ta fra ham.
Sal 89:31-34.

....Luther sier: "Når det ser ut for meg som om Gud er vred, som om han vil forkaste meg, da vil jeg svare: Hellige Far: Før du kan forkaste meg, så må du først forkaste din elskede Sønn, Jesus Kristus. For han er min mellommann, min garantist. Han er min "løser", som har betalt for meg. Godtar du ham, da må også jeg gå fri".

Anvender vi så dette på oss, kan vi si: Du er kommet til Jesus. Du har begynt å tro på ham og gjerne vil være hans oppriktige barn. Men du ser at du er så syndig og stadig faller så grovt, at du tenker at Gud vil måtte overgi deg i en forherdet ånd. Husk dette: Det han vil gjøre på grunn av dine synder, er at han vil hjemsøke deg med ris og plager. Først innvortes i din samvittighet, så lenge DET er nok for å tukte deg.

Han vil straffe dine synder med ris og plager, men sin nåde vil han ikke trekke tilbake. FOR NÅDEN BYGGER HAN PÅ SIN PAKT MED SØNNEN. Om nåden taler han ikke med deg, men med ham som betalte for den, som er din mellommann, din forsvarer og garantist.

Nåden bygger på noe annet enn ditt mer eller mindre vellykte kristenliv, og kan derfor ikke trekkes tilbake på grunn av våre synder. For da ville det jo heller ikke vært nåde.

Når du også får oppleve det han har truet med, du får kjenne riset og plagene, frykten og angsten . Så kan du nå likevel få tro sannheten i hans løfte om at du eier en evig nåde.

Når du har syndet og han hjemsøker deg med ris og plager, skal du altså ikke misforstå ham, og tro at han er sint på deg. Han har jo sagt det på forhånd; at han vil hjemsøke din synd med ris og dine misgjerninger med plager, uten dermed å bli sint pådeg. Dette bør du jo da vite, som en avtalt sak mellom Gud og deg; at du vil falle i synd, og vil få oppleve riset, men at NÅDEN du lever under skal stå fast i all evighet.

Utdrag fra Husandaktsboka 5.november: http://www.arven.net/

mvh Bror

Kristus elsket Gud over alle ting og sin neste som seg selv og er dermed vår sanne Gudsfrykt og nestekjærlighet.

Bror - 7-11-2005 kl 23:36

Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror.
Rom 10:4.

....I Kristus eier du nå samme rettferdighet og samme velbehag i Guds øyne som om du selv var helt fullkommen etter loven. Tenk over dette, og glem det aldri, at Kristus er Guds barns rettferdighet. Og at det er slutt på loven som veien til frelse. Det er bare som en kjær rettesnor for livet, og en nødvendig tukt for kjødet, at Guds barn ennå har bruk for loven. Men gjelder det vår frelse, vår rettferdighet eller vår fullkommenhet overfor Gud, da er det fullstendig slutt med loven. For det er en gang for alle avgjort at vi i oss selv alltid er fordømt overfor loven. Vår fullkomne rettferdighet ligger allerede ferdig for alle i Kristus.

....Og merk til slutt at det står "HVER DEN SOM TROR". Det er bare for den som tror Kristus er blitt hans rettferdighet.
Så tenker du kanskje: "Dette er jo en veldig trøst. men hvordan skal jeg kunne vite at alt dette TILHØRER MEG?"
Jo, her står utrykkelig: HVER DEN SOM TROR.

Er du blandt dem som enten lever i likeglad selvopptatthet, eller sitter fast i lovtrelldom, og ennå kan greie deg godt uten Kristus? Da tilhører nok denne nåden ikke deg. Er det derimot blitt slik med deg at du ikke lenger kan få hvile i noe av alt det du selv kan utrette, men i all din store fortapthet bare søker din tilflukt i Kristus og ordet om ham. Da er du sikker nok en troende.

Og da gjelder alt dette også for deg. Nå er det slutt på lovens rett til å dømme deg. Gud skal aldri mer dømme deg etter loven. For "Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror". Priset være hans navn i all evighet!

Utdrag fra Husandaktsboka 7.november:http://www.arven.net/

mvh Bror

Slik som kongen er, slik er også hans rike.

Bror - 13-11-2005 kl 14:36

Mitt rirke er ikke av denne verden. Joh 18:36.

....Hans rike er RETTFERDIGHETENS OG FREDENS RIKE. Men da er der også bestandig synd, kamp og uro. Hans barn får eie den aller største nåde og ære hos Gud, og er ikke noe som helst mindre enn GUDS BARN, "mine sønner og døtre, sier Herren den almektige".

Ja, vi er Kristi brødre og medarvinger, som skal "stråle som solen i vår Fars rike". Og likevel går vi her på jord som om vi skulle være fullstendig forlatt av Gud. Som om vi var under Guds vrede på grunn av våre synder.
Da skal vi komme i hu vår konges VIRKELIGHET innfor Gud. Og at just slik er det i hans rike: Den store nåden og herligheten skal være skjult under all jammer og usselhet her i livet. For at TROEN alltid skal holdes levende.

Utdrag fra Husandaktsboka 12,november: http://www.arven.net/

mvh Bror

For Guds åsyn for vår skyld, vår fullkomne rettferdighet overfor Gud!

Bror - 16-11-2005 kl 21:45

Han som ble gitt for våre synder, og som ble oppreist til vår rettferdiggjørelse. Rom 4:25.

....Meningen er uten tvil denne: I sin død bar Kristus på synden. All verdens synd var lagt på ham, som han betalte med sitt liv. I sin oppstandelse var han som vår stedfortreder rettferdiggjort og "førte fram en evig rettferdighet" og et evig liv.

I SIN DØD ble han "gjort til synd for oss". Og løste oss da fra syndens skyld og lovens forbannelse, ved at han tilfredstilte det guddommelige rettferdighetskravet; og lide den døden som var syndens lønn.

Og HANS OPPSTANDELSE ble rettferdighetens og livets seier over synden og døden. Det var kronen og seglet på hans fullbyrdede soningsverk overfor alle mennesker og åndsmakter.
Som vår mellommann og stedfortreder, den andre Adam, hadde han tatt på seg å svare for alle våre synder, lide for vår fortjente straff, og fullbyrde det den guddommelige strafferetslige rettferdighet krevde.

....Kristus var altså så fullstendig vår stedfortreder overfor Guds dom, som om hele menneskeheten har gjort og lidd det han gjorde og led, "og vi har avklart dette med oss selv at når en er død for alle, da er de alle døde".

Men da gjelder dette også hans oppstandelse. I Guds øyne var vi alle med i hans oppstandelse. Slik at han stod opp rettferdig for alle, som om vi alle hadde stått opp rettferdige. Derfor kalles han også: "Herren, vår rettferdighet".

Og derfor er også Kristi oppstandelse den egentlige grunnen for vår rettferdiggjørelse. Det er nok ganske sikkert dette apostelen har villet ha fram med denne formuleringen; at Kristus ble "gitt for våre synder, og oppreist til vår rettferdiggjørelse".

Utdrag fra Husandaktsboka 16.november: http://www.arven.net/

mvh Bror

Reformasjonens klare morgenstjerne

Bror - 20-11-2005 kl 17:19

Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. Gal 3:25.

Luther sier: "En kristen er ikke et menneske som ikke HAR noen synd, men et menneske som ikke BLIR TILREGNET noen synd". En kristen er altså ikke et menneske som har det privilegium å ikke GJØRE synd. men som, om så galt skjer at det faller, ALDRI SKAL DØMMES ETTER LOVEN.
For hvis vi skulle stilles overfor loven, og dømmes etter den, da "ville ikke noe kjød bli frelst". Og da ville det være best å gi opp all tanke på å bli frelst.
Men da ville også alt Guds evangelium være falskt. Da var Kristus død forgjeves, og alle Guds barn evig fortapt i sine synder.

Luther sier:"Se nå den veldige rikdom den kristne troen har, der hele Kristi fullbrakte verk og lidelse blir gitt den til eiendom. Så den kan like sikkert sette sin lit til dette som om den skulle ha gjort det selv. For Kristus har så visst ikke gjort dette for seg selv, men for oss, for at vi skulle tro og eie ham".

Og Luther sier videre: "Fordi Kristus er min ved troen, og jeg da også er hans, kan ingen lov anklage meg mer enn den kan anklage Kristus. Om så loven kommer og angriper meg, reiser jeg meg mot den og sier: Jeg har gjort alt og mer enn du vil ha, gjennom min stedfortreder, Kristus. Og selv om jeg ennå har synd i mitt kjød, har jeg likevel min rettferdighet i Kristus. Han er min, og gir meg alt han eier. Da er til og med hans renhet min. Altså kan loven ikke utrette noe imot meg. men ser jeg ned på meg selv, finner jeg fremdeles mye urent. Det har loven rett i.

Loven sier: Du har synder (innfor Gud). Svarer jeg: JA, så er jeg fortapt. Svare jeg: NEI, så må jeg ha en sterk grunn å stå på. Og hvor skal jeg så ta dette mitt NEI fra? I meg selv finner jeg så visst ikke grunnlag for det.

Men i Kristus finner jeg det. Der må jeg hente det, og holde det fram for loven. Han kan si: NEI overfor loven. Og har all mulig grunn for det. For han er hellig og uten synd. Og dette sitt NEI skjenker han meg samtidig med at han skjenker meg sin rettferdighet."

Utdrag fra Husandaktsboka 20.november:http://www.arven.net/

mvh Bror :singing:

Gud ser oss ikke, bedømmer oss ikke lenger etter det vi er I OSS SELV, men etter det vi er i hans kjære og elskede Sønn.

Bror - 27-11-2005 kl 22:43

Kristus er gått inn i selve himmelen for at han nå skal være for Guds åsyn for oss. Heb 9:24.

....Legg merke til hvordan apostelen taler: Han er for Guds åsyn - for oss. Merk deg dette: FOR OSS!
På samme måte som vår evige Far en gang så hele menneskeslekten i den første Adam, ser han nå alle Kristi lemmer i Kristus alene. I Kristi skikkelse ser han vår skikkelse. I Kristi renhet, vår renhet. I Kristi skjønnhet, vår skjønnhet. Ja, i alt hos Kristus som gir grunn til å bli elsket av Gud, - ser han oss.

Kristus sier selv: "Jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet". Og Paulus sier: "I ham har han utvalgt oss før verden grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn".

Men når Faderen ser oss i Kristus, så elsker han oss også i Kristus "med den kjærlighet som han elsket ham med", og som derfor i Skriften kalles "Guds kjærlighet i Kristus Jesus".

....Så må ingen gjøre seg den oppfatning av saken at Gud liksom "ikke vet om" at vi fremdeles er urene syndere. For det vet han selvsagt. Og derfor er det han fører oss gjennom så mang en renselses ild, der vi ofte holder på å gi opp.

Men han ser oss ikke, bedømmer oss ikke lenger etter det vi er I OSS SELV, men etter det vi er i hans kjære og elskede Sønn. Derfor elsker han oss også mye høyere enn vi kan fatte med vår forstand, på tross av all vår mangfoldige synd og skrøpelighet som plager oss.
Mens vi går å tenker vi er de mest forferdelige i Guds øyne, så er vi altså de mest herlige og fullkomne i hans øyne, - alt sammen fordi Kristus lever for Guds åsyn for oss.

Utdrag fra Husandaktsboka 26.november:
http://www.arven.net/

mvh Bror

Nåden i Guds hjerte er fri og totalt uavhengig av hvor godt eller dårlig du lykkes i din kristendom.

Bror - 4-12-2005 kl 15:09

Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk. Rom 10:21.

....Legg nå merke til ordlyden her! Han sier ikke: Jeg rakte mine hender ut til et lydig folk med den rette synderkjennelsen. Men tvert imot dette: "..til et ulydig og gjenstridig folk".(et ulydig folk som tar til motmele).

Men hvordan skal vi oppfatte dette? Et slikt folk ble jo forkastet av Gud! Ja, hvis du bare fortsetter slik, og alltid blir gjenstridig og tar til motmele, da er selvsagt du også ulydig. Men Herren, vår Gud, er likevel selv alltid den som han sier.

Spørsmålet var jo om GUD kan være nådig, når DU er så ulydig! Hør nå godt etter, og glem aldri dette! NÅDEN I GUDS HJERTE ER FRI OG TOTALT UAVHENGIG AV HVOR GODT ELLER DÅRLIG DU LYKKES I DIN KRISTENDOM.

Han kom til Adam på selve syndefallets dag, og lot han stå å høre evangeliet forkynt for første gang - når Adam var full av ondskap, og i sin bitterhet bare ville skyve hele skylden for fallet over på Gud selv. Likevel lot Gud sitt budskap fullt av nåde komme til ham.

Utdrag fra Husandaktsboka 4.desember: http://www.arven.net/

mvh Bror

Den rette trøsten og freden i Gud.

Bror - 10-12-2005 kl 20:16

Er det av nåde, da er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Rom 11:6.

Her har vi ett av de sterkeste kjerneordene i Skriften som kan gi oss kjennskap til HVA NÅDE VIRKELIG ER. Og dette er svært nødvendig.

Tusenvis av mennesker bekjenner i tale og sang hele sitt liv at det er bare av nåde i Kristus Jesus vi vil bli frelst. Men samtidig strever de med hele sin sjel for selv å gjøre seg fortjent til Guds nåde.

Lever de da også i så tykt mørke at de tror det finnes noe godt i dem selv, så håper de også samtidig på alt godt fra Gud -. Men samtidig sier de hele tiden: "av hans nåde". Slik blander de sammen nåde og fortjeneste.

Er de derimot så pass våkne at de ser sin stadige synd og ondskap, så har de aldri virkelig fred i hjertet. De går alltid i et forferdelig mørke, halvt fordømt i sin samvittighet og usikre på om de har Guds nåde. For de innser at de ikke kan være og gjøre alt det Gud krever. Samtidig bekjenner de likevel hele tiden at det er bare av nåde, og ikke av gjerninger, vi blir frelst. Slik blander disse sammen nåde og fortjeneste, og innser ikke at disse to tingene står i klar motsetning til hverandre.

Denne sammenblandingen er svært skadelig og kveler all åndelig kraft. For på den måten får en heller ikke den kjærlighet, lyst og kraft til det gode, som bare er en følge av den rette trøsten og freden fra Gud.

Utdrag fra Husandaktsboka 8.desember:http://www.arven.net/

mvh Bror

Vi har alle en natur som ligger hjelpeløst sunket ned i egenrettferdighet.

Bror - 17-12-2005 kl 21:04

Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig imot, og være barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Rom 9:15.

Gud er stor og suveren, vil apostelen her si. Ingen mennesker har noe å kreve av ham. Ingen mennesker kan sette seg opp mot ham og kreve ham til regnskap for det han gjør. Han gir sin nåde til hvem han vil.

Det samme sier også Kristus bl.a. i lignelsen om arbeiderne i vingården. Vi ser det i svaret eieren av vingården gir til ham som klaget over at de som var kommet i den ellevte time fikk like mye som han, som hadde arbeidet hele dagen og hadde båret dagens byrde og hete.

Kristus sier: "Venn, jeg gjør deg ingen urett. Du har fått din daglønn. Men jeg vil gi denne like mye som deg. Er det ikke tillatt for meg å gjøre som jeg vil med mitt eget?"

På denne måten avvises her både jødene og alle egenrettferdige mennesker bare med dette korte svaret: Gud selv sier: "Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig imot, og være barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over".

Tenk for en uendelig dyp og sterk trøst vi her får for alle fattige syndere! Og den er virkelig nødvendig. Vi har alle sammen en natur som ligger hjelpeløst sunket ned i egenrettferdighet.

Hele vår natur er slik at om vi hundre ganger hadde erfart at vi er totelt fortapt i oss selv, men også eier alt fullkomment i Kristus, forsøker vi likevel hver dag på ny å bygge opp en rettferdighet i oss selv.

For hvis vi f.eks. selv får nåde til å leve litt mer hellig, så får vi straks en holdning som om Gud nå skulle være mer nådig mot oss. Men har vi derimot vært mer uheldige og fått erfare utslagene av vår syndige natur, da oppfører vi oss som om Gud nå vender sin vrede mot oss. Da er vi mismodige og redde for Gud. Fullstendig som om Guds nåde var avhengig av vår egen rettferdighet.

Imot denne vår dårskap hjelper ingen opplysning eller erfaring. Det er en sykdom i selve vår natur, som vi ikke blir kvitt. Men det som da skal holde oss oppe, så vi blir i troen, og ikke lar oss dra med av vantroens bølgekraft, er bare ORDET.

Utdrag fra Husandaktsboka 17.desember:http://www.arven.net/

mvh Bror

Å få leve i et nådereke vil si at alle de synder som ennå finnes i kjødet vårt, og dessverre titt bryter ut, aldri skal bli tilregnet oss.

Bror - 23-12-2005 kl 21:23

Dette er min pakt (sv:mitt testamente) med dem, når jeg tar bort deres synder. Rom 11:27.

....Ikke noe forskrekker oss mer enn hver gang vi må erkjenne at JEG KJENTE Guds vilje, og JEG HAR MOTTATT SÅ STOR NÅDE. Og likevel har jeg igjen syndet!

Men hør nå her! Akkurat slik var det jo med Israel. I tillegg var syndene deres virkelig store. Og likevel vil Herren, vår Gud, forlate dem alt sammen, "hvis de ikke fortsetter i sin vantro". Han vil selv "ta bort deres synder", rense dem i forsoningens blod, og gjøre alt godt mot dem.

Er det ikke her bevist og bekreftet det som sies i Jes 1:"Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren: Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som ull".

Husk igjen disse ordene: "Jeg tar bort deres synder"! Det er altså han, DEN DE HAR SYNDET MOT, som SELV vil ta bort syndene. Vår tankegang er som regel at vi må SELV først bli kvitt syndene, før Herren kan være nådig mot oss. Men her sier Herren, som over alt ellers i Ordet, at han vil selv ta bort syndene våre.

Og det at han tar bort synden; har en dobbel mening. Først tar han bort SYNDENS SKYLD. Det skjer gjennom forsoningen og forlatelsen, så syndene våre ikke lenger skal fordømme oss. Da skal vi for alltid få leve i et NÅDERIKE. Det vil si at alle de synder som ennå finnes i kjødet vårt, og dessverre titt bryter ut, ALDRI SKAL TILREGNES OSS. I Guds øyne er de nå ikke lenger synder, men bare sykdommer og lidelser som han vil trøste oss mot. For han "har medlidenhet med våre skrøpeligheter".

Utdrag fra Husandaktsboka 21.desember: http://www.arven.net/

EN RIKTIG GOD JUL TIL ALLE!!

mvh Bror :singing:

Vi har et svært tidlig kall og utvelgelse som vi bygger vårt håp om frelse på.

Bror - 29-12-2005 kl 03:02

Guds nådegaver og hans kall kan Gud ikke angre på. Rom 11:29

....Gud "utvalgte oss i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt". Denne Guds beslutning om hvordan vi skulle bli frelst må da være totalt urokkelig - og helt uavhengig av oss. For Gud besluttet dette så tidlig at det ikke fantes noe menneske som kunne ha noen innflytelse på dette.

Det skjedde "før verdens grunnvoll ble lagt", når ikke en eneste dag ennå var kommet, når verken sol eller måne fantes, - mens Gud i sitt evige uavhengige råd tenkte på å skape universet. Tenkte på å skape en slekt etter sitt bilde på jorden, til barn og arvinger av alle sine gaver, som skulle se og fryde seg over alt hans verk og hans eget fullkomne vesen!

Da besluttet han også å sette menneskene på en prøve. For at vi skulle lære å kjenne hans guddommelige RETTFERDIGHET OG BARMHJERTIGHET. Han forutså hvordan vi, gjennom den falne engelens misunnelse og list, skulle forføres og falle så vi ble ødelagt. Ja, Gud forutså ALL den ødeleggelse og elendighet som dette fallet skulle føre med seg.

Men da fattet han denne beslutningen om hvordan vi skulle bli frelst, om å gi sin evige Sønn som mellommann og stedfortreder for oss. Han skulle stige ned til jorden, ikle seg vårt kjød og ta vår sak på seg. Skulle oppfylle loven og lide straffen i vårt sted. For at hver den som i sin syndenød tar sin tilflukt TIL HAM, og i tro holder seg TIL HAM, ikke skal fortapes men ha evig liv.

Utdrag fra Husandaktsboka 28.desember: http://www.arven.net/

mvh Bror

En forfriskende og styrkende øvelse for hele vårt indre menneske.

Bror - 31-12-2005 kl 22:16

Hver dag vil jeg love deg, og jeg vil prise ditt navn i all evighet. Sal 145:2.

....Begynn alltid bønnen med en hjertelig lovprisning for Guds faderlige kjærlighet; at han gav oss sin Sønn. For hele Sønnens fullkomne liv og død i vårt sted, som gjør at ingen synd fordømmer deg. Og så for Den hellige Ånds omsorg for deg, og tukten og trøsten.

Tal som et barn, og si: Hellige, største og kjæreste Far! Du er verd lovprisning og takk i all evighet, fordi du gjennom din Sønn har fridd meg ut fra syndens og den evige dødens rike, og alt nå har gitt meg det evige livet!

Ja, lov og takk tilhører deg i all evighet for at jeg ikke lenger behøver bære mine synders tunge byrde eller få oppleve helvetes ild, men i all evighet skal få være hos deg i Paradis o.s.v.

Dette er en særdeles forfriskende og styrkende øvelse for hele vårt indre menneske. Noe aldri Guds barn bør forsømme. Og du vil få erfare at alle dine bønner blir ganske annerledes, hvis du begynner med først å takke Gud for alt det gode han alt HAR gjort for deg. Din ellers så tørre og livløse bønn får nytt liv, ny glede og ny forventning til at Gud også nå kan gjøre godt mot deg.

For det tredje bør takknemligheten til Gud også bevises i gjerning. Det vil si at du bare på grunn av Guds store nåde mot deg, er villig til gjerne å tjene dine medmennesker. Selv om de ikke fortjener det. Du gjør det bare på grunn av Guds godhet. Du er villig til å gi den sultne brød og den nakne klær. Gjerne vil være med å forkynne og spre Guds ord. Villig til gjerne å tåle og forlate det onde, fordi Gud alltid tåler og forlater deg.

Dette er en rett takknemlighet, og dette de virkelige gode gjerninger, som strømmer ut fra fra den rette kilden. Og dette viser oss at takknemligheten til Gud er den rette livssaften og styrken i hele kristendommen.

Urdrag fra Husandaktsboka 31.desember: http://www.arven.net/

Eg ønsker dere alle et godt og velsignet nytt år!

mvh Bror

Vi står alle under den samme Guds dom, og behøver alle samme nåde.

Bror - 9-1-2006 kl 16:45

Det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Rom 3:22-23.

...Straks det er spørsmål om rettferdighet og ære, noe å rose seg av innfor Gud, slik som i den teksten vi har for oss i dag, da er det kort og godt "ingen forskjell". For her kommer alle menneskers gjerninger til kort. I det forholdet er vi alle så langt fra fra den rettferdighet Gud krever, at all forskjell menneskene imellom forsvinner.

La oss bruke en lignelse. Hvis vi taler om høydeforskjellene på jorden, da har vi all grunn til å si det er stor forskjell mellom de høye fjelltoppene og de dype dalene. Taler vi derimot om jordens avstand fra solen, da blir disse høydeforskjellene på jorden aldri nevnt, aldri tatt i betrakning. Da sier vi ikke at fra solen til toppen av fjellene er det så og så langt. Og fra solen til bunnen av dalene er det så og så langt. Nei, fordi avstanden i dette tilfellet er så enorm at disse ujevnhetene på jorden ikke betyr noe som helst - "det er ingen forskjell".

På samme måte er det her nede, menneskene imellom, stor forskjell når det gjelder deres synd, eller gode gjerninger. Men fordi den beste er så uendelig langt fra den rettferdighet Gud krever, blir det overfor Herren, og i spørsmålet om å være verdig til evig liv i himmelen, INGEN FORSKJELL.

Utdrag fra Husandaktsboka 9.januar:http://www.arven.net/

mvh Bror

Hvordan vi ser at synderes benådning samstemmer med det guddommelige rettferdighets-kravet!

Bror - 14-1-2006 kl 14:42

For å vise sin rettferdighet, fordi Gud i sin langmodighet hadde båret over med de synder som var gjort tidligere.
Rom: 3:25.

....Hele den tiden som gikk forut for at Gud sendte sin Sønn til jorden, synes han og ha "glemt" å staffe menneskene etter deres synder. Og hele verden var dekket i skyggen av hans "langmodighet".

Men når Kristus var kommet, skulle denne overbærenhetens tid være slutt. Da krever den guddommelige rettferdigheten at alle synderes berettigede og fulle straff fullbyrdet i Den enborne Sønnens død på korset. Da skulle det bli åpenbart hva som var grunnlaget for Guds langmodighet.

....Men nå har den store Herren Gud sørget for dette verk som gjør at SELVE RETTFERDIGHETEN KREVER AT VI BENÅDES.
FOR DET VILLE IKKE VÆRE RETTFERDIG HVIS GUD TO GANGER SKULLE KREVE OPPGJØR FOR DEN SAMME SKYLD!

...Istedenfor å nøye seg med bare å få en liten del av sitt krav - presset ut av den siste fattige -, har Gud vendt seg med sitt rettferdighets-krav mot den rike garantisten. Og har fått fullkomment oppgjør.

Kunne vi nå virkelig se det fullkomne og store i den personen som foretok dette oppgjøret, betalte og sonet for oss,-. Da må vi kunne si den guddommelige rettferdigheten i aller høyeste grad er blitt forherliget gjennom hans død!

Utdrag fra Husandaktsboka 13.januar:http://www.arven.net/

mvh Bror

Hyll Sønnen!

Bror - 15-1-2006 kl 18:29

Han som ikke kjendte til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham. 2Kor 5:21.

....Så er da hele verden gjennom denne herlige seieren fullkomment frikjøpt i Kristus. Likeså sikkert og visst som hele verden er falt og fortapt i Adam. Og får likeså uforskyldt gjennom Kristus det evige liv, som de gjennom Adam har fått synden og døden i arv. Arven fra Adam ser og opplever vi stadig i oss og i verden. Men arven i Kristus ser og kjenner vi ikke. Det må bare forkynnes gjennom evangeliet, og tas imot I TRO av oss.

Men Herren Gud ser Kristus og hans fullbrakte verk for oss. Derfor, like så sikkert som du ser verden full av synd, like så sikkert ser Gud alle mennesker fullkomment forsonet, retferdiggjort og helliggjort I KRISTUS.

Ja, så fullkomment tilfredsstilt er Gud som da han i begynnelsen så på alt han hadde skapt, og så DET VAR OVERMÅTE GODT.

Hvis ikke verden var blitt så fullkomment gjenopprettet i Guds øyne, så hadde ikke Kristus fullkomment utrettet sitt forsoningsverk.

Så gjenstår det da nå ikke annet for at vi skal nå fram til evigheten hos Gud, enn at vi også gjør det evangeliet forkynner: Hyll Sønnen!

Utdrag fra Husandaktsboka 15.januar:http://www.arven.net/

mvh Bror

De satt helt stille og bare hørte Ordet.

Bror - 22-1-2006 kl 16:57

Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. Apg 10:44.

Hva hadde så disse selv foretatt seg? Ikke noe som helst annet enn å HØRE! De satt helt stille og bare hørte Ordet. Og så kom Den Hellige Ånd inn i hjertene deres. Så kom anger, tro og kjærlighet, liv og kraft, som gjorde dem til nye mennesker.

Derfor må vi si igjen og igjen: BRUK ORDET! BRUK ORDET!
Det er hele kunsten og hemmeligheten både for at det åndelige livet kan fødes i et menneskes hjerte, så vel som at det nye livet får føde, vokser og blir opprettholdt.

....Ha derfor klart for deg: Det står i Guds hånd og hans frie vilje om hen vil gi deg Den hellige Ånd. VI ER IKKE DYKTIGE I OSS SELV TIL Å TENKE UT NOE SOM OM DET KOM FRA OSS SELV, - langt mindre å våke, vandre verdig for Gud, eller til og med det å kunne BEVARE en rett forståelse av sannheten og dens kraft på hjertet og samvittigheten. Nei, alt sammen er forgjeves hvis det ikke virkes av Den Hellige Ånd.

....Da er det virkelig nødvendig at vi har åpne øyne. At vi holder oss tett inntil HYRDEN OG TILSYNSMANNEN FOR SJELENE VÅRE. At vi flittig og nøyaktig holder oss til Ordet. At vi spesielt holder den store, velsignede grunnsannheten om KRISTUS OG HANS VERK klar, ren, fast og uforfalsket.

Utdrag fra Husandaktsboka 21. januar:http://www.arven.net/

mvh Bror

Årsaken til freden vi kan eie midt i skrøpeligheter og prøvelser.

Bror - 29-1-2006 kl 17:33

Kristus er alt i alle. Kol 3:11.

....Det er mange religiøse mennesker. Men i hjertet deres er andre åndelige saker blitt viktigere for dem enn KRISTUS.
Derfor er de også i tanker mer opptatt med dette enn med Kristus. Kristus sier selv: "Dere gransker Skriftene. for dere mener at dere har evig liv i dem. Men dere vil ikke komme til meg så dere kan ha liv". Hva som betyr mest for hjertet, det merker en lett på menneskenes tale, "det hjertet flyter over av, det taler munnen".

Men disse menneskene kan både høre og lese slike ord og denne omtalen, uten å bli så oppriktige mot seg selv at de oppdager hvordan de har det på dette området. Det kan både bli lagt inn over dem, og til og med overbevise dem om at de lever i et fryktelig selvbedrag og hykleri. Og de kan virkelig kjenne at det rammer dem. Likevel kan deres åndelige søvn være så tung at de ikke er i stand til å bli oppriktige mot seg selv.

Men det finnes også andre mennesker som trenger å høre denne forkynnelsen: KRISTUS ER ALT OG I ALLE. Sjeler som står meget nær Guds rike. Ja, også dem som har virkelig tro på Kristus, men som likevel ikke vet hva de eier i ham - noe riktignok ingen kristne mennesker FULLT UT gjør. De tynges av mange bekymringer. Bekymringer som de kanskje aldri helt kan unngå. Men som likevel ikke i den grad vil tynge livet deres, hvis de bare visste hva de eide i sin Herre Kristus. Johannes sier der er mennesker "som tror på Guds Sønns navn", men som ikke vet at de "har evig liv i ham".

.....Hos alle disse er hovedproblemet at de så totalt glemmer KRISTUS, i alle sine tanker overser de KRISTUS. Dermed gjør de ham til intet.
Sitt indre liv lever de med andre ord som om det ikke var noen Kristus, noen Frelser til. Ingen rettferdighet som holdt innfor Gud, ingen allmektig hjelper, ingen omsorgsfull hyrde.

Ja, som om de rett og slett skulle være overlatt til seg selv. Så hver og en selv måtte være sin egen frelser. Selv måtte stå fram med den rettferdighet som kan godtas av Gud. Selv være sin hyrde, sin hjelp, sin styrke, SITT ALT I ALLE!

Ja, dette er vantroens mørke som er grunnen til alt ondt. For alt ville kunne bli godt, hvis bare Kristus fikk være ALT I ALLE. Han er gitt oss av Gud, og ble vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning.

Utdrag fra Husandaktsboka 29.januar: http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 30-1-2006 av Bror]

Ha alltid øyet festet på det Gud har gjort FOR oss!

Bror - 1-2-2006 kl 22:48

Jeg formaner dere derfor, brødre, ved Guds barmhjertighet, at dere framstiller deres legemer som et levende offer.
Rom 12:1.

....Skal vi så ikke bli trøtte, og trekke oss tilbake overfor en slik offertjeneste, men alltid tålmodig og villig fortsette slik, da er det nok nødvendig at det er VIRKELIGE STERKE KREFTER som driver oss til dette. Men i tillegg også overnaturlig kraft og hjelp. Og da er det nødvendig med alvorlig og inntrengende bønn.

Når det gjelder det som må DRIVE oss, så blir nok den største og mest vedvarende kraften den apostelen nevner midt inne i formaningen: GUDS EVIGE BARMHJERTIGHET. Det som til alle tider er sterk nok til å holde lysten og kraften brennende til denne offertjenesten, er ene og alene det å få motta og leve i Guds barmhjertighet.

Men da må du også ha øyet festet på det Gud har gjort for oss. Hold først og fremst klart for deg hva Gud har gjort FOR HELE VERDEN. At han, mens vi ennå var fiender, gav sin enborne Sønn for oss, for at "slik som vi VED DET ENE MENNESKETS ULYDIGHET ble syndere, slik skulle vi VED DEN ENES LYDIGHET bli rettferdige".

Studer deretter hvordan Gud gjennom Sønnen har opprettet dette nåderiket hvor synden ikke skal tilregnes dem som tror på ham.

Utdrag fra Husandaktsboka 1.februar: http://www.arven.net/

mvh Bror

Komentar til husandaktsboka 2 februar.

Kristnerd - 4-2-2006 kl 02:51

Jeg sitter og skal legge ut noen andakter fra husandaktsboka på mitt eget nettsted, merkeg meg at for 2 februar tar Rosenius utganspunkt i et vers fra apokryfene, (Siraks bok). Jeg valgte å legge ved en komentar, som jeg også deler med dere:

Vær tålmodig i alle slags prøvelser. Sir 2:4. *

*Tillegg fra meg: Siraks bok er ikke endel av Bibelen, men en del av "de gammeltestamentlige apokryfer". Verset er gjengitt her av Rosenius. Vanlig "luthersk" tilnærming til apokryfene er at dette er nyttig til oppbyggelse, men uten Guddommelig autoritet lik Bibelen. Man kunne istede skrevet denne andakten med utganspunkt i følgende vers:

Jak 1:2:
Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser.

1Pet 1:6:
Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser.

Jak 5:7:
Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn.

Med flere.

Kristi blod gjelder for alle synder.

Bror - 5-2-2006 kl 02:57

På grunn av ditt paktsblod skal jeg sette dine fanger fri fra brønnen der det ikke finnes vann. Sak 9:11.

....Luther sier: "Kristus har sannelig ikke utgytt sitt blod bare for tenkte og oppdiktede synder. Men for virkelige, konkrete synder. Og ikke bare for små synder, MEN OGSÅ for de virkelig store og grufulle syndene. Heller ikke bare for de gamle syndene vi har seiret over, men også for de voldsomme syndene som ennå herjer i oss".

Utdrag fra Husandaktsboka 3.februar: http://www.arven.net/

mvh Bror

Når Kristus begynte å lære sine disipler, var det første han gjorde å utlegge lovens krav så høyt at ingen mennesker skulle kunne OPPFYLLE det.

Bror - 7-2-2006 kl 01:21

Det var synden, for at den skulle framstå som synd, som virket død i meg ved det som er godt, slik at synden kunne bli grenseløst syndig ved budet. Rom 7:13.

....Den som bare kjenner UTSLAGET av synden i sine tanker, ord og gjerninger, og bare ser på DEM. Bare arbeider og kjemper med DEM. Og ikke gjennom lovens krav på HJERTET synker ned i naturens urene hengemyr, så han kommer i nød. Det menneske foretar bare en avstumpet, hyklersk omvendelse. Han omvender seg nok. Men bare fra et fritt verdslig livsmønster, til sin egen rettferdighet. Han blir en fariseer.

Der er også dem som kjenner ondskapen i sin egen natur, og hjertets urenhet og forderv, men som bare tar sin tilflukt til å våke, til å be, å kjempe, til forsakelse og et gudfyktig vesen. De ser ikke at det ikke er noe som helst av dette som holder innfor Gud. De håper og håper på seier. Og det er dette deres øyne, deres forhåpning og trøst er rettet mot. Men disse blir også bare fariseere.

Kommer du ikke mens det ennå står dårlig til, - mens du ennå ikke har vunnet den seieren du lengter etter, men fortsatt ligger over ende i din elendighet. Kommer du ikke mens du ennå ligger nede i denne fortapte tilstanden, til Kristus, til nåde, trøst og salighet utelukkende i Kristus, -. Så blir du aldri en sann kristen.

Du blir bare en bedratt gjerningskristen, som trøster seg i sin omvendelse og gudfryktighet. Eller du blir en utmattet trell som gir opp alt sammen og faller tilbake i likeglad sorgløshet. Eller faller tilbake i fortvilelse og fortapelse.

Nå taler vi ikke om dem som åpenlyst og bevisst kan forsvare forskjellige synder de ikke vil slippe. Nei, vi taler om dem som virkelig søker å nå inn gjennom den trange port, men som ikke er i stand til det.

Utdrag fra Husandaktsboka 6.januar: http://www.arven.net/

mvh Bror

Nei, vent nå litt! Det er ikke min mening at ALLE mennesker er fri fra loven. Det kommer an på om du er blitt DØDET/DREPT fra loven. Du kan ikke uten videre frigjøre deg fra den selv.

Bror - 9-2-2006 kl 19:01

På samme måte, mine brødre, døde også dere bort fra loven ved Kristi legeme. Rom 7:4.

Når det gjelder vår frihet fra loven, er det nødvendig å legge merke til at denne friheten bare oppstår ved at vi DØR eller DØDES.

Først og fremst er dette et totalt ulogisk ord, et bedrag og fullstendig urimelig for det troens mørke vi alle lever i; at vi skal være fri fra lovens krav og dommer. Å nei, heter det alltid i hjertet, - "fri fra loven", det kan jeg slett ikke være. Jeg kjenner jo alltid dens krav og dom. Nei, var jeg fri fra loven, da var jeg jo fullkommen frelst. Nei, det er for mye!
Slik taler vårt vantro hjerte.

Men da kommer apostelen og sier: Kjære bror, akkurat så frie fra lovens krav og dom er dere, fordi dere er DØDE fra loven og forenet med den Oppstandne.

Utdrag fra Husandaktsboka 9.februar: http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 9-2-2006 av Bror]

Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Rom 4:3.

Bror - 12-2-2006 kl 02:02

....hvis apostelen her hadde villet si at det var SELVE TROEN, som en god gjerning fra menneskenes side, som var blitt regnet Abraham til rettferdighet, så ville han med en slik antydning ha skåret over selve nerven i hele sin rettferdiggjørelseslære.

Hele hensiktens hans på dette stedet er å vise at vi blir rettferdige uten noen fortjeneste eller verdighet fra vår side. Men utelukkende av Guds nåde og GJENNOM DEN FORLØSNING SOM ER SKJEDD I KRISTUS.

I det følgende kapittel i Romerbrevet sier han uttrykkelig at det bare er "VED DEN ENES LYDIGHET" vi blir rettferdige. RETTFERDIGHET er intet mindre enn lovens oppfyllelse. Og det er ikke SELVE TROEN i stand til å utrette. Troen fornekter jo tvert imot i seg selv all vår fortjeneste. For den som tror på Kristus, han bekjenner at han selv ikke er rettferdig, men tvert imot fortapt, og kjenner ikke Veien. Og har derfor tatt imot "Guds rettferdighet"; den oppfyllelse av loven som ER SKJEDD i Kristus.

Utdrag fra Husandaktsboka 11.februar: http://www.arven.net/

mvh Bror

Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg. Ef 4:30

Bror - 14-2-2006 kl 10:04

....Ja selv når du nok vil omvende deg og vende ryggen til synden, men likevel ikke vil høre Herrens stemme og følge den veien han viser deg i dette: At du først må bli en fortapt synder og ta imot Kristus, først tro og fryde deg, før du får styrken i Herren. Når du ikke vil høre denne Guds viljes råd, men kjemper mot utvelgelsen, da gjør du hans Hellige Ånd sorg.

Og til slutt: Når du så også gjerne vil følge denne veien Herren viser deg, men IKKE VIL BRUKE DET MIDLET Gud har gitt oss til dette: Hans hellige ord. Ikke vil bruke ledig tid til å lese, høre og studere det. Da "frister du Gud" og "utslukker Ånden".

Utdrag fra Husandaktsboka 13.februar: http://www.arven.net/

mvh Bror

Gud har gjort sin viljes hemmelighet kjendt for oss, etter sitt gode velbehag. Ef 1:9.

Bror - 16-2-2006 kl 00:30

.....Derfor forkynner det samme Guds ord at vi blir rettferdiggjort ufortjent av hans nåde gjennom den forløsningen som er skjedd i Kristus Jesus. At om så syndene dine er blodrøde, skal de likevel - i det offerets blod - bli snøhvite. At om syndene dine var mange som sanden i havet, skulle de likevel utslettes her.

For det var ikke en helgen, heller ikke en engel, men den store, hellige Gud, som har skapt verden og planeter i tusentall, som sørget for å utslette dem. Det var han som ikledde seg menneskelig kjøtt og blod, og utslettet dermed menneskenes synder.

For at hver eneste en som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. Ikke mer skal dømmes og vurderes etter det vi selv har fortjent, men etter det denne mellommannen har gjort. Og derfor I HAM hvert eneste øyeblikk være rettferdig og velbehagelig for Gud.

Dette er den store Majestetens evige rådslutning. Dette er den dom han har latt forkynne. Mot denne blir alle våre tanker og meninger bare høy og strå.

Utdrag fra Husandaktsboka 15.februar: http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 15-2-2006 av Bror]

Alt som ikke er av tro, er synd. Rom 14:23.

Bror - 19-2-2006 kl 14:43

....For at vi skal ha denne tro, denne visshet om at vi har fred med Gud, er det nødvendig at vi også vet at DET LIVET, DE GJERNINGENE, jeg bevisst og med Guds vilje GJØR, er til behag for Gud. At jeg gjør dem først og fremst fordi det er etter Guds ord og vilje.

Jeg feiler nok daglig i all min svakhet. men det hører inn under de synder jeg hver dag bærer frem for Gud i "Fader vår", og ber: "Forlat oss vår skyld!" Og som jeg da tror jeg har en evig forlatelse for.

....Det er ikke uten grunn vi bruker så mange ord på dette. For nest etter det store hovedpunktet om hvordan vi rettferdiggjøres ved tro, er dette det største og viktigste lærepunktet; hva er et rett kristent liv, eller gode og velbehagelige gjerninger for Gud. Derfor har også djevelen gjennom alle tider først og fremst brukt all sin makt til å forvrenge disse to hovedpunktene.

Ser vi på Kristi egen tid, oppdager vi at det var nettopp på disse to punktene læren ble forvrengt. Alt det Herren lærte, gikk først og fremst ut på at intet levende menneske var rettferdig i Guds øyne. At all rettferdighet innfor Gud bare bestod i at "han (Kristus) gikk til Faderen. Dernest at bare utvortes gjerninger ikke gjorde et menneske velbehagelig for Gud. Gud ville ha HJERTET!

Den som nå virkelig vil ha det rett med Gud, vandre på hans veier og leve et rett kristent liv, må prøve seg på alt dette. Det er forferdelig for et skuespill som framføres på dette området. For riktignok vil jo mange leve et kristent liv, men glemmer totalt selve hovedsaken og grunnlaget for dette; at vi lever I VENNSKAP MED GUD, i troen på at vi har hans velbehag.

"La oss ikke friste Kristus!" Han ser godt hvordan du har det. Han ser etter troen! Hva hjelper det deg om du så virkelig anstrenger deg med din gudsfrykt og kristendom, hvis Herren likevel til sist forkaster alt sammen som hykleri og synd? FOR ALT DET SOM IKKE ER AV TRO, ER SYND.

Utdrag fra Husandaktsboka 19.februar: http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 19-2-2006 av Bror]

Herren gleder seg i sine gjerninger. Sal 104:31.

Bror - 24-2-2006 kl 09:30

....Den giften slangen en gang sprøytet inn i menneskeheten:"Dere skal bli lik Gud!", har fyldt hele menneskets natur med selvforgudelse.
Derfor strever alle hyklere og avgudsdyrkere med å gjøre de gjerninger som bare tilhører guddommen, som bare Kristus ene og alene kan gjøre. Med sin munn sier de ganske visst ikke: "Jeg er Gud, jeg er Kristus". Men i virkeligheten gjør de gjennom sine gjerninger krav på Kristi guddom og hans embede. Derfor sier de i praksis: "Jeg er Kristus, jeg er Frelseren - ikke bare min, men også andres.( Fra Luthers Store Galaterbrevskommentar, under gal 3,10)

....En sønderknust ånd er derfor nettopp en slik Herrens gjerning og verk at Gud og hans engler gleder seg over det.
Det er slike herrens gjerninger som leder fortapte sønner og døtre hjem til Faderens favn. Som driver synderen til nådestolen, der han kan kle seg og skjule seg i Kristi rettferdighet, "den beste festdrakten". Her ser du Guds hjertes største lyst og glede!

Den som er ikledd Kristus, han er hellig og herlig i Guds øyne. Selv om han i seg selv og i egne øyne er den forferdeligste synder.

Utdrag fra Husandaktsbola 24.februar:http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 24-2-2006 av Bror]

Dere barn, adlyd deres foreldre i alle ting, for dette er velbehagelig for Herren. Kol 3:20.

Bror - 25-2-2006 kl 19:14

....Så husker vi altså at lydigheten har en viss grense den ikke må overstige. Lydigheten mot foreldre, myndigheter og lærere må ikke føre til ulydighet mot Gud, hans ord og samvittigheten.

.....Derfor, som Luther sier, "om du bare gjorde noe så smått som å feie gulvet eller ta opp et halmstrå, bare du gjør det i lydighet mot dine foreldre eller andre foresatte, og ellers gjør dette i tro og kjærlighet. Så er disse ytre sett bagatellmessige gjerningene gode og langt større i Guds øyne enn om du uten at Gud hadde befalt deg det kunne gjøre det under å omvende hele verden".

Utdrag fra Husandaktsboka 25.februar:http://www.arven.net/

mvh Bror

gana - 25-2-2006 kl 19:56

Sitat:
Opprinnelig postet av Bror
.....Derfor, som Luther sier, "om du bare gjorde noe så smått som å feie gulvet eller ta opp et halmstrå, bare du gjør det i lydighet mot dine foreldre eller andre foresatte, og ellers gjør dette i tro og kjærlighet. Så er disse ytre sett bagatellmessige gjerningene gode og langt større i Guds øyne enn om du uten at Gud hadde befalt deg det kunne gjøre det under å omvende hele verden".

:up:

Enda er det bare en liten stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke dryge. Heb 10:37.

Bror - 7-3-2006 kl 10:31

....Merk deg dette, kjære menneske: Tiden er kort! Skjer det noe gledelig, så gled deg med måte. Det blir bare en kort tid, for du skal snart forlate det. Skjer det noe sørgelig, så sørg med måte. Det varer ikke så lenge. Tiden er kort. Får du en hustru, kjøper du en eiendom? Omgåes alt sammen med en innstilling som om du ganske snart skal forlate det. Det "dumme kjødet" vil stadig vekk reise seg og bygge opp et paradis på jorden. Og det er dårskap, - det blir så kort!

Der er mange kristne som er så ivrige med å installere seg i denne verden med sitt jordiske gods, sin forretning. De bygger og bygger. Å, om de måtte passe seg i tide, før den siste gnist av det åndelige livet er slukket ut, og gudsfryktens ånd har forlatt dem helt!

La hånden arbeide. Men, - vær oppriktig når du prøver deg selv på dette: HVOR ER HJERTET? Lyv ikke for din sjel! Hvor er hjertet? I himmelen, hos Frelseren som du venter skal komme igjen? - Eller i det du eier her på jord? Vær oppriktig!

....Hør, alle dere som Gud har utrustet med gaver for å kunne tjene andre! Derfor er dere, som Kristi stridsmenn, blandt dem som er mest utsatt og plaget. Utvortes av verden med løgn og sladder. Innvortes av djevelen med alle slags fristelser, så ille at du knapt kan åpne deg for noen i hele verden med dette.

Utdrag fra Husandaktsboka 7.mars:http://www.arven.net/

mvh Bror

Jeg, ja jeg er han som sletter ut dine overtredelser for min egen skyld. Dine synder skal jeg ikke minnes mer. Jes 43:25.

Bror - 15-3-2006 kl 01:10

....Det er dette det er spørsmål om her. Og straks det kommer inn på dette forholdet, da brenner Herrens nidkjærhet som en ild mot all menneskelig fortjeneste og verdighet. Da gjentar han gang på gang: IKKE DU, IKKE DU -"du har ikke påkalt meg, Jakob, så du gjorde deg umak for meg, Israel. - Jeg, ja jeg er han soM sletter ut dine overtredelser for min egen skyld."

På samme måte talte han også da han selv var her på jord. Her sier han først: Du har ikke PÅKALT meg, du GJORDE DEG IKKE UMAK for meg. Ikke noe av alt du har utrettet har påvirket meg. Det er tvert imot jeg som har gjort meg umak, ja, KJEMPET, for deg, - og dernest at det også er DERFOR han forlater syndene, så han tilføyer. JEG, JA JEG ER HAN SOM SLETTER UT DINE OVERTREDELSER FOR MIN EGEN SKYLD.

....Alt dreier seg bare om dette at vi ikke er i stand til å utrette noe som helst mer enn å synde. Som totalt fortapt må vi bare la Herren få gi oss alt av nåde, utelukkende på grunn av ham selv. Han har utrettet alt for oss; gav sitt liv og sitt blod for oss, og sier: "Dere skal leve VED MEG. jeg, ja jeg er han som sletter ut dine overtredelsen FOR MIN EGEN SKYLD".

Utdrag fra Husandaktsboka 14.mars: http://www.arven.net/

mvh Bror

Det sømmet seg for ham som hadde ført mange barn til herlighet, at han gjennom lidelser skulle fullende deres frelses høvding (sv: skulle gjøre deres frelses høvding fullkommen). Heb 2:10.

Bror - 22-3-2006 kl 19:38

....Altså er det først gjennom lydighet og lidelse han er blitt en fullkommen frelses høvding. Da han ennå lå bare i som et barn i krybben, var han altså ingen "fullendt" frelser. Hadde han vendt tilbake til himmelen direkte fra krybben, hadde et slikt besøk fra det høye ikke blitt noen frelse for oss. Han måtte gjennom det som skulle gjøre ham til vår frelse og vårt håp, bli vår frelses høvding.

Ja, han måtte selv bli en forbannelse for oss. Han måtte kjempe, lide, blø og bli forlatt av Gud. Han måtte dø. Han måtte vandre gjennom all denne lidelsens uhygge, hvis han skulle bli en fullkommen frelser for oss.

Og selv dette var fremdeles ikke alt som måtte skje med ham for å oppfylle dette høye målet. Han måtte også stå opp igjen etter døden, som en livets seierherre. Og deretter, ikledd vårt kjød og blod, fare opp til himmelsen og få plass ved Majestetens høyre hånd. For at han så skulle kunne sende oss sin Ånd, og reise opp på jord, et velskikket folk for Herren.

Først da, når han hadde opplevd brølet fra avgrunnen, hadde drukket av Belias bekker, styrtet seg ned i en avgrunn av dødens forbannelse, sprengt gravens segl, gått gjennom skyene og i menneskelig kjød og blod inntatt plassen ved Majestetens høyre hånd-. Da var han fullt og helt blitt vår "visdom fra Gud og for verden - som en fullkommen Frelser og Yppersteprest for sin hær av syndere - og var fullkommen.

Utdrag fra Husandaktsboka 22.mars: http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 22-3-2006 av Bror]

Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra trellhuset. 2Mos 20:2.

Bror - 25-3-2006 kl 01:13

....La oss derfor be over dette ordet: Jeg er herren! Be om at vi må få dette ordet skrevet i våre hjerter som med store lysende bokstaver, så det må stå der for øynene våre alle vårt livs dager.

Men det ligger ennå en lærdom i det navnet Gud står fram med her overfor folket: For Jehova betyr det evigvarende, uforandelige. Med det vil Gud vi skal huske at ikke en bokstav, nei ikke den minste prikk i hans lov skal forandres, verken her i livet eller i all evighet.

Dette er nemlig noe vi skal merke oss, at selve grunnvollen i Guds hellige lov ikke er noen tilfeldig, vilkårlig vilje hos Gud. Men noe mye mer. Den er selve hans eget vesens natur. For hvis noen spør hvorfor vi skal være hellige, så svarer Gud selv: "Dere skal være hellige, for jeg er hellig!" Han sier ikke: For det er min vilje. Han sier: "For jeg er hellig".

Når da selve grunnvollen til den hellige loven ligger i Guds egen natur, forstår vi også hvorfor det er umulig at den noen gang kan forandres. For da måtte Gud selv ha forandret seg.

Derfor kan det aldri her på jord eller i evighet bli tillatt, det som Gud har forbudt i sin lov. Å ha andre guder, misbruke Guds navn, forakte hans ord, eller se ned på sin neste, misunne, hate eller lyve på ham osv., kan aldri sees på som noe uskyldig eller akseptabelt.
Her gjelder ingen formildende omstendigheter, verken vår falne naturs svakheter, eller hva det så måtte være. Det vil alltid vekke Guds vrede. For Guds lov sier oss at det strir mot hans hellige natur. Og hans natur kan aldri forandres. Det er også noe vi skal merke oss når vi leser dette: Jeg er Jehova.

Utdrag fra Husandaktsboka 23.mars: http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 24-3-2006 av Bror]

Blir du fordømt, så skjer det ikke på grunn av din synd, men på grunn av din vantro, at du lar være å komme til Kristus. Vil du komme tilbake til Gud, bli hans barn og få hans nåde, så er det ikke noe som kan hindre deg i dette.

Bror - 1-4-2006 kl 22:35

....Hvert øyeblikk er du velkommen. Herren sier selv: "Den som kommer til meg, skal jeg aldri støte ut." Her er det ikke noe som helst unntak; Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst. Hvem som helst, den som vil, hver eneste en, om dine synder er røde som blod - slik lyder den store, barmhjertige Herrens egne ord.

Og når det altså ikke er noe unntak, så kommer det av at all synd er betalt og hele verden forsonet.
Når da noen er i nød på grunn av sine synder, og aldri kan få visshet om at de har forlatelse for disse, så er feilen den at de ikke tror Gud. De anser ikke Gud for å være sannferdig. Vil ikke ta til seg og ha nok med det Kristus har gjort, eller det Gud sier i sitt ord. Ja, de "gjør Gud til en løgner", som jo er ganske forferdelig.

Er det derimot slik at du gjerne vil tro Guds ord, men bare ikke kan få det inn i hjertet ditt, da skal Gud gi deg en større troens gave. Og du skal etter hvert også få vitnesbyrd i deg selv om at all din synd virkelig er tatt bort, at du er ikledd hele Kristi fullbrakte verk, at du er en av Guds elskede barn.

Utdrag fra Husandaktsboka 31.mars: http://www.arven.net/

For min del ble det Carl Olof Rosenius sin enestående Kristus-sentrerte nådeforkynnelse som litt etter litt gav meg visshet om en kontinuerlig syndenes forlatelse i Jesus alene.
Siden eg ikke går i noen forsamling og ikke er medlem i noe kirkesamfunn, er det Roseniuslitteraturen fra Arven Forlag som sammen med Skriften er "mitt daglige brød."
Min "menighet" er dere alle her på forumet. Eg er innom "forsamlingen" daglig og gleder meg over gode,utfordrende innlegg og tankevekkende nyhetstips.
Hjertelig takk til alle, dere er en herlig og fargerik gjeng!!


mvh Bror

I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse. Kol 1:14.

Bror - 4-4-2006 kl 00:04

....Her står at forløsningen, som skjedde gjennom Kristi blod, er det samme som syndenes forlatelse. Og at våre misgjerninger ble tatt bort på en dag; den dagen den kostbare steinen, "hjørnesteinen", ble hugget ut. Her står det at vi ble kjøpt fri av Kristus fra lovens forbannelse nøyaktig den dagen, den timen, da han ble en forbannelse i vårt sted. Og det skjedde da han hang på et tre, på korset.

Utdrag fra Husandaktsboka 31.mars: http://www.arven.net/

mvh Bror

Siden døden kom ved et menneske, kom også oppstandelsen fra de døde ved et menneskr. For slik som vi alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. 1Kor 15:21-22.

Bror - 8-4-2006 kl 00:19

Luther sier: "Når Kristus virkelig har utført sitt verk ( å gjenopprette det som var tapt ), og latt det bli forkynt gjennom sine apostler, da skal det ikke herske noen tvil om at det er sant. La oss derfor frimodig sette vår lit til ham, og møte døden på dette budskapet. Det forkynner at selv når vi kanskje i lang tid har vært døde og råtnet bort, så begynner en dag den herlige basunen å lyde. Da hører vi ( som Kristus ropte til Lasarus ): "Peter, Paulus, kom ut!" Da skal vi i et øyeblikk, som en gnist, fare opp av jorden, herligere enn hele himmelen. Da reises vi opp med hele legemet, med alle dets lemmer passet sammen, om vi så var brendt til aske eller gått i oppløsning i vann".

Lovet være den store Gud, som selv har sagt det, og selv skal gjøre det, slik vi leser f.eks. i Jes 26: "Dine døde skal leve, sammen med mitt døde legeme skal de stå opp. Våkn opp og rop av glede, dere som ligger under jorden. For din dogg er lysets dogg, og jorden skal gi fra seg de døde".

Utdrag fra Husandaktsboka 3.april: http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 7-4-2006 av Bror]

Tal til hele menigheten av Israels barn og si til dem; Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig. 3Mos 19:2.

Bror - 11-4-2006 kl 23:43

Alle Guds ord i Skriften som lærer hva vi skal være og gjøre, d.v.s. alt Guds ord som krever noe av oss, hører inn under loven. Det kan gå både på indre holdninger og på utvortes gjerninger. For Guds lov krever hele mennesket, selv det innerste i vårt vesen; vårt hjerte, våre tanker og begjær. Derfor taler ikke budene til oss
om at din hånd, din fot, din tunge... skal gjøre det og det. nei, de sier: du, du... Budene taler altså til hele mennesket.

....Å, for noen dårer de er, de som sier at "Gud kan ikke kreve mer av oss enn vi kan klare", - når ordene vi her har delt sier noe ganske annet! Hvis det var slik at Gud ikke krevde mer av oss enn vi, falne syndere, kunne klare, da ville jo ikke "hver munn lukkes igjen, og hele verden bli stående straffskyldig for Gud".

Og da hadde det vært unødvendig for Kristus å gå i døden for vår skyld!

Utdrag fra Husandaktsboka 11.april: http://www.arven.net/

Loven taler altså først og fremst om våre tapte muligheter i forhold til å bli rettferdige/hellige i oss selv. Skriften lærer heller ikke at dette skjer ved inngytt nåde eller kraft, men bare ved en tilregning av Kristi rettferdighet/lydighet.

Striden om den rette lære dreier seg defor om en iboende eller en ikke iboende rettferdighet som vi blir frelst ved!
Mye av dagens forkynnelse blander dette sammen til en uspiselig rett som gjør mennesker åndelig syke.

mvh Bror

[Redigert den 11-4-2006 av Bror]

Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten hjelp av loven. Rom 3:21.

Bror - 15-4-2006 kl 19:35

Her har vi nå den frelsens klippe som er det eneste våre sjeler kan reddes på., eller må gå evig fortapt. Men som også er en forargelsens "Snublestein, en klippe til anstøt" som alle vantroens stormer og bølger alltid har reist seg mot.

Den Guds rettferdighet det her er tale om, er både det største Guds nådes under som noen gang er blitt åpenbart for oss fra himmelen. Men samtidig også den mest uforståelige hemmelighet for det naturlige menneskets tanker.
Det viser seg også ved at selv om jeg kan lære og beholde alt annet som jeg har lært, kan jeg likevel aldri virkelig tro og beholde sannheten jeg lærer om denne Guds rettferdighet.

Det er en så ren himmelsk åpenbarelse, og strir så til de grader mot hele vår natur, særlig mot vår dype innbildning om vår egen duelighet. Så ikke bare de åpenbart verdslige setter seg opp imot dette av all kraft. Også mange som ellers er ganske opplyste og vil mene det rette om dette, har mer eller mindre uklare og falske oppfatninger av saken.

Men dette skyldes absolutt ikke noe uklart eller utvetydig i Skriftens ord. Bare at saken selv strir så fullstendig mot vår natur, våre tanker og meninger.
Denne Guds rettferdighet skiller seg klart ut fra all annen rettferdighet som noen gang er funnet, eller kan finnes. Den skiller seg klart fra menneskers og englers rettferdighet, når det gjelder dens opphavsmann.

For den er selve "Guds rettferdighet". Ikke noe som helst skapt vesens rettferdighet, men Skaperens egen. "Jeg, Herren skaper den". sier Herren utrykkelig om den rettferdighet som skal føre til frelse.
Den er en guddommelig og helt fullkommen rettferdighet. For den er et verk av Jehova selv, og det fullstendig i samme betydning som hele verden er et verk av Gud.

Faderen har skapt den gjennom Sønnen, på samme måte som han skapte hele verden gjennom Sønnen. Peter skriver til "dem som har fått den samme dyrebare tro som vi, i vår Gud og Frelser Jesu Kristi rettferdighet". Den rettferdighet vår dyrebare tro bygger på, kalles her "Vår Gud og Frelsers rettferdighet".

Utdrag fra Husandaktsboka 12.april: http://www.arven.net/

mvh Bror

La ikke synden ha herredømme i deres dødelige legeme, så dere skulle lyde den i dens lyster. Rom 6:12.

Bror - 20-4-2006 kl 15:00

....Luther sier at "synden er ikke tilgitt oss på den måten at vi så bare skal sove i kjødelig visshet, eller gjøre det kjødet har lyst til. Men synden er tvert imot akkurat derfor forlatt, for at den også skal undertrykkes og overgis til døden. Så den ikke lenger skal være herre, men tjener, og ikke skade oss.
Det er du som skal være herre, og si til kjødet: Du er full av urenhet og ondskap, misunnelse, hat, hevnlyst og andre onde lyster. Men du skal og må omsider ligge bundet, og mot din vilje gi opp overfor Ånden. Du urenhet har ikke noe å gjøre her. For her er Ånden herre i huset. Han skal også ha herredømmet, og holde deg og dine lyster i tømme. Ja, korsfeste og kvele deg".

Så modig kan vi vel ikke alltid tale og opptre overfor fristeren. Når striden blir virkelig hard, må vi vel ofte heller påkalle Herren gjennom bønn og tårer. For vi vet vi er fortapt hvis han trekker sin hånd tilbake. Ja, at vi makter og har ikke noe som helst mer enn det han til enhver tid gir oss.

Men i ham skal vi da også få en slik makt over synden, at vi ikke skal tjene den, men fortsatt få vandre etter Ånden.

Utdrag fra Husandaktsboka 14.april: http://www.arven.net/

mvh Bror

Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ren over det hele. Også dere er rene, men ikke alle. Joh 13:10.

Bror - 27-4-2006 kl 20:23

....Tenk, dette sier han som gjennomskuer alt, og dermed også ser den skrøpelighet som ennå finnes hos disiplene hans, og som han så ofte måtte refse hos dem. Han sier dette til de samme disiplene som samme kvelden syndet så forferdelig. Som han allerede på forhånd klart hadde forutsagt ville skje, og dermed altså visste godt om.
Men av dette ser vi klart at for Guds øyne er det en annen renhet som gjelder, enn den skrøpelige som bor i oss.

Lær deg nå her for all framtid hva "den tilregnede" renheten er. Hva Kristi rettferdighet, troens rettferdighet, betyr. Det er den Guds rettferdighet som er blitt åpenbart uten lovens medvirkning.

Her ser vi at denne rettferdigheten og renheten, selv om den er usynlig for oss, likevel ikke er noen drøm eller innbilning. Ikke bare er ord og tomme løfter. Men i Guds øyne er en stor virkelighet og sannhet.

Utdrag fra Husandaktsboke 26.april: http://www.arven.net/

mvh Bror

Hvor mye mer skal vi da, når vi er blitt rettferdiggjort i hans blod, ved ham bli frelst fra vreden! Rom 5:9.

Bror - 3-5-2006 kl 23:32

....Disse ordene; i hans blod, gir oss en alvorlig påminnelse om hvor uendelig ond synden virkelig er. Om Guds strenge og ufravikelige rettferdige lov og dom. Og om hans fasthet i utførelsen av sin først uttalte dom: "Den dag du eter av det, skal du sannelig dø".

Hvis Kristus ikke hadde utgytt sitt blod, og med det gått inn i det aller helligste, så hadde han ikke "funnet en evig forløsning" for syndere. "Livet er i blodet", og Kristi blod gjelder da på samme måte som hans død, hvor han fullbyrdet hele sitt soningsverk. Derfor forkynnes "Kristi blod", "Lammets blod", gjennom hele Skriften som vår forsoning.

Så er da dette "dommen": Når dermed alt, slik loven krever, er fullkomment oppfyldt av den store Stedfortreder og Yppersteprest, så la oss fryde og glede oss, og gi ham æren.

Og da først og fremst ved å tro og bekjenne at vi virkelig, og overenstemmende med loven, er rettferdige, -.

Men husk igjen: ikke med noen innbilt eller oppdiktet rettferdighet. Men med en rettferdighet som fullkomment svarer til lovens krav, og som også ordet "rettferdig" betyr.
"Jesu Kristi, Guds Sønns blod renser oss fra all synd".

Utdrag fra Husandaktsboka 3.mai: http://www.arven.net/

mvh Bror

Dere er alt rene på grunn av det ord jeg har talt til dere. Joh 15:3.

Bror - 9-5-2006 kl 00:49

....Men virkelig å fatte - og så la den innta oss - denne høye, himmelske og aller største trøstens hemmelighet, det er en virkelig stor kunst, sier Luther: At nåden og rettferdigheten så absolutt ikke kommer av gjerninger. At vi i Kristus hvert øyeblikk er like rettferdige og benådet. Ja, at "røveren på korset i Kristus er like hellig som Peter, og avhenger overhodet ikke av at Peter og Paulus har gjort større gjerninger enn røveren, og deg og meg" (Luther).

Å fatte denne evangeliets hemmelighet rett, og så la den innta oss så troen skapes - og holdes i live, er en svært så vanskelig sak. Ja, hvis ikke Gud selv av bare nåde gir oss Åndens lys, og åpner våre øyne og sinn, så er det aldeles umulig. For vi er alle sammen av naturen"dårer og trege av hjertet til å tro alt det som profetene har sagt".

Utdrag fra Husandaktsboka 8. mai: http://www.arven.net/

mvh Bror

Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene. 1Joh 1:9.

Bror - 14-5-2006 kl 15:09

Hva det vil si å bekjenne våre synder, kan vi lære av Davids ord i Sal 32:3,5: "Så lenge jeg tidde (om det jeg hadde gjort, min store synd) var mine ben skjøre, idet jeg stønnet hele dagen...men jeg sa: "Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren. Og du tok bort min syndeskyld".

Vi ser at denne bekjennelsen skjer overfor Herren.
"Jeg vil bekjenne for Herren", sier David. Da skjønner vi at når han sier "tidde", var det også en holdning han inntok overfor Herren.
Men hva vil det si, spør kanskje noen. Er det mulig å tie om noe overfor Herren? Alt er jo åpent og bart for hans øyne!
Jo, dette er noe erfaringen viser osss. I Davids munn betyr det egentlig å holde sin synd, sin dårlige og syke samvittighet på en viss avstand fra Gud. Synderkjennelsen skal liksom helst få kjøles ned litt, før en er innstilt på gå fram til nådestolen, falle ned for Gud, erkjenne synden og be om tilgivelse og nåde.

Men dette ordet kan også sies å tale om alle denne verdens mennesker, som går der døde, og ikke vil omvende seg. For hele verden går og tier med sine synder overfor Herren. Derfor lever de i sin ufrelste, ulykkelige tilstand. De kjenner ikke synden, og har derfor ikke mulighet for å bekjenne den rett.

Derfor betyr ordet "bekjenne" å "omvende seg",
 lære å kjenne sin synd rett, den overhengende forbannelsen som hviler over en, og søke nåde i Kristus. Dette er da også alt som kreves for å få del i den forlatelsen som allerede er oppnådd gjennom Kristi fullbrakte verk.

Utdrag fra Husandaktsboka 14.mai: http://www.arven.net/

mvh Bror

Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot fyrster og mektige, næmlig mot verdens herrer, de som regjerer i denne verdens mørke. Ef 6:12.

Bror - 17-5-2006 kl 15:55

....Men vi vet også at så sant vi ikke lever i selvsikkerhet og tillit til vår egen styrke, men er blitt små barn og svake sauer overfor Herren, skal utfallet av striden heller ikke være avhengig av vår styrke. Heller ikke av djevelens makt. Men av Herren, som selv skal stride for oss, ja, skal bære oss i sine armer og bevare oss som sine lam.

Utdrag fra Husandaktsboka 16 mai: http://www.arven.net/

mvh Bror

Det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om livets Ord.......det forkynner vi dere. 1Joh: 1,1,3.

Bror - 29-5-2006 kl 21:59

....Det andre Johannes lærer oss her, er at vi daglig må omgås vår Herre og Frelser og all hans sannhet og nåde, gjennom Livets ord. Dette at han daglig omgås med dette, antyder han ved å gjenta det samme med forskjellige ord: "Det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet og våre hender har rørt ved, om Livets ord".
Her ser vi det andre nødvendige vilkåret for at vi alltid kan ha en seirende trøst og glede av Kristus; nemlig at vi ikke bare har hørt og sett. Men stadig, igjen og igjen, hører, hører og ser - og på ny ser og "rører ved", eller omgås med alle disse våre himmelske rikdommer.

.....Luther, som hele dagen ikke gjorde annet enn å arbeide i Ordet og læren, hadde ikke noe annet råd enne det enkleste nådebarn har: Som sin egen sjels behov tok han daglig trosartiklene og de ti bud for seg, og noen velkjendte kjerneord om Kristus, som han om og om igjen for tusende gang tok til seg.
Og ingen annen kristen har ennå oppfunnet noen annen måte å få kraft på, og til å beholde den i hjertet.
Må Gud hjelpe oss til å leve et liv etter dette!

Utdrag fra Husandaktsboka 28.mai: http://www.arven.net/

mvh Bror

Herre, jeg vet at mennesket selv ikke kan råde over sin vei. Og det står ikke i mannens makt hvordan han skal vandre og styre sin gang. Jer 10:23.

Bror - 7-6-2006 kl 20:32

....For all den motstand mot Guds vilje som et menneske selv kjenner på. Som han frykter for, og i sin nød sukker over. Og som han påkaller Gud for hans almektige hjelp mot. Det er intet annet enn kjødets harde kamp mot Ånden.

Da er hans sinn på Guds side, og da er allerede saken i Guds hender. En slik kjødets motstand,som bare mer og mer driver oss til Gud, vil aldri føre åndelig ulykke over et menneske. Hvis kraften til å slite over båndene, kraften til å overvinne kjødet, lå hos oss, da var alt Guds ord falskt. For Ordet sier at dette har vi aldri makt over.

Men det kan nok skje at du må utpines og dødet gjennom mye lidelse, til din sterke egne vilje utmattes og du gir deg inn under Guds vilje. Så du for alvor begynner å sky alt du ser Gud forbyr i sitt ord.

Går det så på ny slik at du begynner å oppsøke "de ugudeliges råd", som unnskylder og forsvarer synden for å rettferdiggjøre at du tar skrittet inn på syndens vei, - da har ditt sinn falt. Da er du enig med deg selv om å følge syndens vei. Og da er motstanden mot Ånden bevisst! Da må du ikke trøste deg med Guds omsorg og ledelse. For da går du din egen vei - til ulykke.

Utdrag fra Husandaktsboka 7.juni: http://www.arven.net/

mvh Bror

Ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den som kommer av Jesu Kristi tro. Fil 3:9.

Bror - 13-6-2006 kl 23:53

Når Paulus sier: "Når en døde for alle, så er alle døde", da gjelder det også at hvis en har oppfyldt loven for alle, så har alle oppfyldt loven. Apostelen sier jo uttrykkelig at Kristus er skapt (kommet) under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven.

En har oppfyldt loven for alle. Vil jeg da være en kristen, tro og ære Sønnen på rett måte, så må jo mitt vitnesbyrd helt klart være: Jeg har fullkomment oppfyldt loven. Jeg er fullstendig skyldfri. Ganske visst ikke i meg selv, ikke i egen person, men i min garantist, min stedfortreder Kristus.

Jeg var jo verd øyeblikkelig å kastes ut i det ytterste mørke, hvis ikke dette var mitt vitnesbyrd, hvis jeg ikke æret ham så høyt for all hans pine, at jeg i ham anså meg fullkomment rettferdig.

For hvis jeg ikke trodde og bekjente dette, ville det jo være som om jeg sa at han ikke fullt ut hadde utført det oppdraget han hadde påtatt seg.

Utdrag fra Husandaktsboka 13.juni: http://www.arven.net/

mvh Bror



[Redigert den 13-6-2006 av Bror]

La oss frykte, så vi ikke skal falle fra det løftet som ennå gjelder, om å få komme til hans hvile. Heb 4:1.

Bror - 15-6-2006 kl 13:24

....Han vil altså, selv når vi har forvillet oss bort fra den rette veien, ikke forlate oss. men vil gå etter den sauen som er borte, rope og lokke den tilbake. Og bare den på ny begynne å lytte til hans røst, vil han legge den på sine skuldre med glede.
Han skal forbinde dem som er såret, d.v.s. trøste og oppmuntre de sjelene Satan har herjet ille med, og gjenoprette både deres sjel og helse. Han skal styrke de svake. Og lammene som ikke har vært i stand til å følge hjorden, skal han samle i sin favn og bære dem i sitt skjød. Kort sakt vokte hele hjorden som den enkelte trenger det.

Men skal da ikke sauene selv bidra med noe som helst i denne saken? Om dem sier Herren bare dette: Mine sauer hører min røst.

....Dette er alt vi behøver. For alt den gode hyrden gjør for å bevare oss, det gjør han gjennom sin røst. Hvis vi bare lytter oppmerksomt til hans røst, vil vi bli hjulpet i all vår nød. Alle Satans listige angrep, alle kjødets fristelser, all verdens forførelse, all vår svakhet, vantro, likegyldighet, overmot - kort sagt: alt ondt og alle sår blir legt bare vi lytter til hans røst.

Utdrag fra Husandaktsboka 15.juni: http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 15-6-2006 av Bror]

Kan vel en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medynk med barnet hun selv har født? Sannelig, disse kan vel glemme, men jeg kan ikke glemme deg! Jes 49:15.

Bror - 19-6-2006 kl 21:46

....Men hvem kan fatte og uttrykke en slik kjærlighet? Johannes var ikke i stand til å uttrykke seg annerledes enn at Gud var selv kjærligheten - Gud er kjærlighet. Så er da dette først og fremst grunnen til at Gud aldri kan glemme oss eller slutte å tenke på oss.

Det andre forholdet Gud retter sitt fattige Sions oppmerksomhet mot er dette at barnet er en frukt av sin mors liv. Han sier: "barnet hun selv har født!"
Meningen ville ha kommet godt nok fram bare med ordet "barn". Men denne tilføyelsen: barnet hun selv har født, skulle rette vår oppmerksomhet mot et særdeles nærgående forhold for morshjertet.

Men Herren vil jo med alt sammen uttrykke sitt eget hjertes forhold til menneskene, og det er ikke et eneste forhold i bildet som ikke skulle stemme over ens med det som bildet først og fremst viser oss.

Og da finner vi her en særdeles markert og trøsterik påminnelse. Menneskene er den store kjærlige Guds "livs sønn". Eller; hvordan er menneskene blitt til? Hva er vi skapt av? Denne underlige slekten på jord som kalles for menneske, hvordan er den kommet? Er ikke et menneske født/skapt av Gud?

Dette er nå den dypeste grunnen til at Gud ikke helt kan glemme oss.

Utdrag fra Husandaktsboka 19.juni: http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 19-6-2006 av Bror]

Hvis dere blir stille, da skal dere bli hjulpet. Jes 30:15.

Bror - 22-6-2006 kl 12:37

....Mange har en viss kunnskap om Kristus, en historisk betont tro. men har aldri samkt saften og kraften som skapes når den sanne, levende troen fødes i mennesket ovenfra.
Gjennom liknende sukk uttrykker derimot andre tørst etter herlige opplevelser og skjønne følelser av nåden, av Frelserens kjærlighet og nærvær. Disse har en virkelig tro. Har i Kristus sin eneste trøst og skatt, sitt alt. Gjennom troen har de også fått et nytt sinn. Og de vet å skille mellom den tiden de stod under loven og nå under nåden. Men de husker også hvor herlig de fra begynnelsen opplevde dette. Og det tørster de nå etter.

Men akkurat disse må nå bli stoppet opp for at hele Skriften taler bare om tro, tro på Jesus Kristus. Og aldri om opplevelser og skjønne følelser. Den taler om å tro på selve Ordet slik som det lyder, og holde seg til det, enten følelsene er onde eller gode.

Utdrag fra Husandaktsboka 22.juni: http://www.arven.net/

mvh Bror

Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus. Men deres Far i himmelen gir dem mat. Er ikke dere langt mer verd enn dem? Mat 6:26.

Bror - 30-6-2006 kl 19:19

....Du tror kanskje Gud har glemt deg. Det gjelder en spesiell sak hvor du føler deg fullstendig hjelpeløs. Du har ikke mulighet for selv å løse problemet, og i hele verden finnes det ingen andre som kan løse dette. Du har ropt til Gud til du er både hes og trøtt. Men alt synes å være forgjeves. Gud: "Hvorfor er du som en skrekkslagen mann, lik en kjempe, men som ikke makter å hjelpe?"

Men er det riktig at det virkelig står slik til som det ser ut for deg? Forstår du ikke hva som foregår nå? Bare det at nå skjuler han seg for deg, din underlige, men likevel trofaste Gud! - Forutsatt at du ikke i kampen samtidig "strir imot Gud", og mot slik han vil føre deg.

Det skjer når du f.eks. ber om kraft til helliggjørelse før du er blitt født på ny og lever på uforskyldt nåde. Eller du ber om det du trenger til å leve av, uten selv å ville arbeide osv.

Forutsett altså at du søker hjelpen på rett måte, så er det fullstendig umulig at Gud ikke skulle gi deg alt som er det beste, og til nytte, for deg. Tror du Herrens arm er blitt kortere, så han ikke lenger kan hjelpe? Han som har skapt øyet, skulle han ikke selv kunne se - og se din nød? Han som skapte øret, skulle han ikke selv kunne høre? Han som passer på fuglene, skulle han ikke bry seg om deg?

Utdrag fra Husandaktsboka 30. juni: http://www.arven.net/

mvh Bror

Kristnerd - 1-7-2006 kl 00:09

Takk :)

Salig er det menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger. Rom 4:6.

Bror - 5-7-2006 kl 17:52

....Den hellige loven har ingen ting mistet i sin majestetiske rettferdighet. Det den krever er fullbyrdet i hele sin uendelige bredde. Dens dommer og straff er sonet i all sin gru. Kort sagt: Gud er rettferdig når han rettferdiggjør den som tror.

For det er ikke en tenkt eller oppdiktret, men virkelig rettferdighet han tilregner oss. Og på den siste dag skal han for hele verdens åsyn kalle sine troende de rettferdige, og i samsvar med sin fullkomne rettferdighet gi dem "rettferdighetens krone".

Utdrag fra Husandaktsboka 3. juli: http://www.arven.net/

mvh Bror

Den Herren elsker, den tukter han. Heb 12:6.

Bror - 8-7-2006 kl 20:56

....Akkurat som det på en frisk og verdifull gren, som bærer god frukt i overflod, likevel samtidig kan være tørre kvister eller villskudd som bare suger kraft, og bør skjeres bort. Slik kan en levende kristen, rik på kjærlighet og Åndens frukter, samtidig ikke bare være besmittet av alle menneskers syndeforderv, men også ha en eller annen syndig egenskap som kan være til forargelse og plage for andre. En legning som stadig må korsfestes og dødes, men som likevel til en viss grad kanskje alltid vil følge ham.

Men han er likevel en helt annen enn disse uekte grenene som ikke bærer frukt. Mange andre ugjenfødte mennesker kan være langt finere og hyggeligere av natur. Men er likevel helt og holdent døde og ufruktbare.

Merk deg da dette: At du ikke er helt ren fra synd og mangler, men daglig kjenner og tynges av dette,det skal ikke fordømme deg - så lenge du ennå daglig lever i samfunn med Frelseren. Du merker at da har du også hans eget forsonende samfunns frukter, upåvirket av all din skrøpelighet, og selv om du alldri blir fornøyd med de fruktene du ser hos deg selv. For er du forenet med Kristus, så er du likevel "en ny skapning".

....Herren har en hellig nidkjærhet for de sjeler han forbereder for himmelen. Han vil forme dem mer rene og fruktbare. Men de andre får vokse helt fritt, slik kjødet vil ha det.

Utdrag fra Husandaktsboka 8. juli: http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 8-7-2006 av Bror]

Intet kjød blir rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger. Rom 3:20.

Bror - 10-7-2006 kl 22:41

....La oss tenke oss at noen f.eks. overlater barnet sitt til deg for en uke, og sier: Jeg må dessverre be dere være på vakt overfor dette barnet, så det ikke finner på å stjele noe. Så tenker vi oss at du holder så godt vakt over barnet at du kan levere det tilbake med denne attesten: "Det har ikke stjålet noe".

Er det da en god attest om hvordan dette barnet virkelig er? Nei, stakkars det barnet sier du. Men hvorfor det? Det har jo ikke stjålet? Nei, sier du, men bare det at det måtte voktes, er jo attest nok for det barnet!

Akkurat slik er det også med oss. Hva annet er loven, enn akkurat en slik vokter som ligger over oss hvert sekund, og sier: "Du skal ikke stjele! Du skal ikke drive hor! Du skal ikke lyve!"

Hva annet vitner slike bud og påminnelser om, enn at vi nettopp er tyver, horkarer, mordere, løgnere? For dette budet "du skal ikke stjele!", hvisker jo stille i øret: Det er slik du er, som må voktes. Men nå må du ikke stjele!
Budet: "Du skal ikke drive hor!", sier jo klart nok: Du har et ondt begjær, men du må ikke la det bryte ut! Og budet: "Du skal ikke tilbe andre guder!", innebærer jo: Du elsker meg ikke. Jeg må beordre deg til det! Slik ligger det i hvert bud også en anklage.

Og når Herren Gud altså ikke bare forbyr synden og bryte ut, men også forbyr hvert begjær, ja, tanke eller tendens. Og når han ikke bare vil at det onde skal holdes tilbake, undertrykkes eller liksom stenges inne i hjertet. Men at det overhodet ikke skal finnes der! - For han vil jo at du selv skal elske det gode, slik at du av din egen godhet gjør alt det som godt er, -. Da er allerede dette at vi har fått loven med dens trusler og løfter, tilstrekkelig vitnesbyrd om at vi ikke er i stand til å leve rettferdig for Gud.

Og bare det at det erfor lovens skyld vi gjør det gode, og avholder oss fra det onde, er jo et fullgodt bevis for at vi ikke holder loven - som aller først krever et godt og hellig hjerte.

Gjennom alt dette forstår vi ennå klarere sannheten i at "intet kjød blir rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger".

Utdrag fra Husandaktsboka 10. juli: http://www.arven.net/

Greit stadig å minne hverandre om at vi heller ikke blir rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger/velgjerninger som Gud har virket I OSS både "å ville og gjøre", slik den åndelig loviskheten vil ha oss til å tro.

mvh Bror

Min sjel, lov Herren....han som forlater alle dine synder. Sal 103:2-3.

Bror - 20-7-2006 kl 14:41

....Men, sier du, jeg har en gang også fått forlatelse, og trodd det. Men så har jeg på ny syndet. Gud kan vel ikke til stadighet forlate! Svar: At du har syndet etter at du fikk nåde og tilgivelse, er nok den største synden. Men legg igjen merke til hvordan ordet lyder. Her står ikke her forlatt, som om det bare har skjedd en eneste gang. Men; han som forlater,- bestandig og uavlatelig forlater.

Hvis Gud ikke forlater bestandig, ville hans forlatelse være til ingen nytte. Da ble ikke en eneste sjel frelst. For da ville alt og alle være fortapt, fordi det alltid finnes synd i vårt kjød, som også stadig bryter ut.

Her passer Luthers treffende ord: "Fordi det i vårt kjød er en evig synd så lenge vi lever her på jord, og det ingen ende er på feil og forsømmelser, - er det sannelig også nødvendig at vi også har en evig og vedvarende forlatelse. Så vi ikke på grunn av synden igjen må falle under Guds vrede. Men fordi vi har forlatelsen likevel alltid får bli under nåden".

Dette er Guds evige pakt som gjør at synden ikke kan fordømme oss!

Utdrag fra Husandaktsboka 20.juli: http://www.arven.net/

Vi har hatt lite sol her nord så langt denne sommeren. Da er det godt å vite at "Rettferdighetens Sol" har gått opp med legedom under sine vinger og skal skinne i all evighet.

mvh Bror

Om jeg har profetisk gave og forstår alle hemmeligheter og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting. 1Kor 13:2.

Bror - 22-7-2006 kl 13:46

Det er en alvorlig tilstand når en finere form for egenrettferdighet vil gjøre vår kjærlighet og denne praktisert i aktiv tjeneste, til frelsesvei.

Så har vi på den andre side kristne som har lært den store hovedsannheten om at vi blir rettferdiggjort ufortjent utelukkende ved troen på Kristus. Gjennom denne troen har de også fått den nye himmelske kjærligheten. Men etter en tid begyndte de å bli kalde og døde. Og nå mister de mer og mer av kjærligheten, både i hjertet, og av utslag i praksis. Nå synes de bare "å leve for seg selv".

Dels ser vi at de nå også har lett for å trøste seg selv overfor denne tilstanden med at vi nå tross alt bare blir frelst ved troen,- som om vi skulle kunne bli frelst ved en tro som ikke skaper noen kjærlighet.

Det er særlig overfor dette alvorlige bedraget at vi ofte og alvorlig bør ta inn over oss det Herrens ord lærer oss i dette spørsmålet. Det er sant at vi blir rettferdiggjort utelukkende av Guds nåde ved troen på den kjærlighet Gud elsket oss med i Kristus, og ikke gjennom vår kjærlighet. Men det er ikke sant at vi blir rettferdiggjort gjennom en tro som ikke virker kjærlighet.

....Ja, slik forholdet her blir skildret, burde det sannelig vekke oss alle til å spørre oss selv innfor Herrens åsyn hvordan vi har det med kjærligheten.
Vi ser jo både av Kristi og apostelens ord, at hvordan vi enn er, tror eller gjør, så er alt sammen bare et falskt bedrag, hvor kristelig og pent det enn synes,- hvis ikke vi har denne virkelige kjærligheten i hjertet, som fødes ved troen og nåden.

Måtte vi virkelig holde dette klart for oss alle vårt livs dager!

Utdrag fra Husandaktsboka 22.juli: http://www.arven.net/

mvh Bror

[Redigert den 22-7-2006 av Bror]

Hevn dere ikke selv, kjære venner, men la Guds vrede få rom! Rom 12:12:19.

Bror - 27-7-2006 kl 12:29

Her stiller apostelen opp mot hverandreGuds rettferdige vrede og hevn, og det ugudelige i at vi selv tar hevn. I dette legger han påminnelsen om at hvis vi lar Gud få være vår beskytter, så vil han ha omsorg for oss i alle forhold. Han vil hevne all urett som rammer oss, og skaffe oss rett.

Hevner vi oss derimot selv, da er vi gått foran Gud, og har tatt saken ut av hans hånd. og da får vi hjelpe oss selv -! Det er dette budskapet som ligger i ordene: "Hevn dere ikke selv, men la Guds vrede få rom!"

Apostelen sier ikke at den urett som har rammet oss, ikke skal bli hevnet. Han vil bare at Herren Gud skal få beholde sin majestetiske rett og få være alle menneskers dommer. At vi ikke skal trenge oss inn i hans embede ved selv å ta hevn. Herren vil selv, og alene, være konge og dommer over all sin skapning.
For det står skrevet: Hevnen er min, jeg vil gjengjelde, sier Herren.

Det som er sikkert, er at synd vi har gjort kan vi aldri slippe unna. Det skal Guds uendelige fullkommenhet sørge for. På en eller annen måte vil synderen alltid bli stilt overfor synden, enten her i livet, eller i evigheten. Her i livet enten i omvendelsens anger og delaktighet i Kristi lidelse. Eller som straffens og hevnens lidelse. Blir synderen her i livet omvendt og får del i Kristi lidelse for synden, da kommer han ikke til å oppleve syndens rette straff. Fordi den har rammet Kristus. Men angerens og tuktens lidelse kommer han likevel til å oppleve.

Alle som vil være kristne lever jo selv utelukkende på Guds barmhjertighet, og er hvert øyeblikk avhengig av Guds tålmodighet med dem. Skulle ikke da denne formaningen være nok, så vi overfor en feilende medtjener ikke skulle løfte en finger som hevn, eller i uvilje!

Utdrag fra Husandaktsboka 26.juli: http://www.arven.net/

mvh Bror

La Kristi ord bo rikelig i dere! Kol 3:16.

Bror - 10-8-2006 kl 13:19

....Men selv om ånden er villig hos Guds barn, er kjødet likevel svakt og tregt. heller ikke på denne formaningen er de i stand til å "gjøre det de vil", til å leve etter den i like stor grad som de elsker den og erkjenner hvor viktig den er.

....Det er også helt nødvendig for vårt åndelige og evige vel at vi alltid vokser i nåden og i kunnskapen om Kristus. Derfor må vi aldri forsømme Ordet, så det blir skjøvet til side. Men holde den hellige ilden brennende, og utbre den, ved å lese, tale, synge, lære og formane hverandre ut fra Ordet.
For i motsatt fall går det slik Jesus sa til menigheten i Efesos; at hvis de ikke vendte tilbake til den første kjærlighet, ville Herren flytte lysestaken fra sitt sted.

Dette er derfor ikke noe en kan gjøre eller la være ettersom en selv har lyst til, og likevel tro at en beholder livet. hvis vi ikke vil ende i kjød og den evige død, er vi hele tiden nødt til å holde det åndelige livet oppe gjennom daglig å ta til oss av Guds ord.

Utdrag fra Husandaktsboka 10.august: http://www.arven.net/

mvh Bror

Slik som Kristi lidelser kommer over oss i rikt mål. slik blir også vår trøst rikelig ved Kristus. 2Kor 1:5.

Bror - 12-8-2006 kl 15:43

....Det er bare et faktum at mye usigelig bitterhet kan komme til å ramme en kristens hjerte i denne onde verden, som med all grunn kalles en jammerdal. Hvor mye lidelse og sorg har ikke syndefallet spredd ut over jorden; det mest hjertesjerende savn og sorg, den mest utrolige smerte!

Og for en sjel som lever under Åndens tukt og bebreidelse, betyr det en stadig nød over synden som bor i ham, over en anfektet samvittighet og alle Satans glødende piler mot et oppskremt og blødende hjerte.

I tillegg er vi omgitt av hele skaren av onde sjeler som går fiendens ærend. Og hvor mange problemer og smerter kan ikke denne hæren påføre en fattig flykning som har våget å gå ut fra Babel og vitne om fordervelsen der! Jo, her er vissnok sorg og anfektelser nok! Her er sannelig nødvendig med både en overmenneskelig og overjordisk oppholdelsesdrift, hvis vi ikke skal miste all trøst, og gi opp på veien. Og likevel sier Paulus at han ikke bare hadde en rikelig trøst, men også en "usigelig glede i all sin trengsel".

Derfor synger vi:
Min største salighet grønnes,
Jeg har alt det jeg ønsker.
For hele Frelserens person
Er min igjennom tro`n.

Det er en "fullkommen glede".

Utdrag fra Husandaktsbika 12.august: http://www.arven.net/

mvh Bror :singing:

[Redigert den 12-8-2006 av Bror]

Vårt samfunn skal være med Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus. 1Joh 1:3.

Bror - 17-8-2006 kl 19:23

....Se for et dyrebart bytte! Han tar våre synder, - og gir oss sin rettferdighet! Bruden var fattig og tynget av skyld. Men brudgommen tar all hennes skyld, og gir henne all sin rikdom.
Dette er jo hele evangeliets hovedinnhold.

Men så innebærer dette også at hver eneste en som nå tror på Kristus og blir forenet med ham, også i samme øyeblikk har del i dette som ble kjøpt til oss ved Kristi stedfortredergjerning: Hans lydighet, hans hellighet og rettferdighet. Vi blir tilregnet alt som skjedde gjennom hans lidelse og død. Alt blir så fullkomment vårt eget som om vi selv hadde gjort og vært og lidd alt det han gjorde og led.

Når en fattig synder begynner å hungre og tørste etter denne nåden, og med hjertes tro tar dette til seg, da er det hans. Da blir hele dette Kristi fullbrakte soningsverk skjenket og tilregnet ham, som hans eget verk og rettferdighet. Og det er dette han alle sitt livs dager skal trøste og rose seg av, mot sine daglige synder og mangler.

Men merk: Det er slett ikke nok at du vet dette og ofte har hørt det. Du må stanse opp overfor dette, studere det og ta det inn over deg, så hjertet ditt virkelig får trøst av det og for alvor kan si: Dette er mitt! Da først gir det liv, og da først begynner et salig samfunn mellom bruden og brudgommen.

Utdrag fra Husandaktsboka 17.august: http://www.arven.net/

mvh Bror
 Sider:  1  2    4