Sitat: skrevet av Viking |
Dette emnet er min store pine. Jeg vet hva Bibelen sier og
forstår at Kristus ved sin korsfestelse seiret over synd og død og
brakte nåden til oss.
Men allikevel føler jeg meg som svinet som ble vasket, ikke mer
en så har skjedd så legger svinet seg i gjørmen igjen
Ikke akkurat at syndene er så "store", men synd=synd og
da er jeg like langt. Vel viten om synden føler jeg meg
som en hykler når jeg igjen ber om tilgivelse.
Jeg er blitt så pass gammel at jeg forstår at jeg ikke er unik, det
finnes flere av oss. Åssen er det med dere, gjør dere
samme feil/synd gang på gang i gjerning eller tanker?
Ha en god Påske. All ære til Han som kommer i Guds navn.[Redigert den 29-3-2015 kl 13:20 av Viking] |
Tenk over dette:
Når du begynte å tro så omvendte du deg fra synd, du erkjente dine store synder og var villig til å avlegge det de syndene/ lovbruddene. Du så
sannheten om deg selv og du så Sannheten/ rettferdigheten og valgte denne vei. Du avstod deretter fra erkjent synd, altså synd du så var synd.
Hva hindrer deg i vokse Ham nærmere og hva er synd?
Veksten er evigvarende og Johannes sier at OM vi skulle synde etter at vi kom til tro har vi en Talsmann der oppe. Paulus sier at vi skal komme frem
for Nådens Trone for nåde og hjelp i rett tid om det er noe og det finnes ikke en synd som er for stor til at Han kan frelse oss fra den. Vi trenger å
se på Jesus, vår bror og se hva Han gjorde da Han ble frelst fra synd av nåde. Han ba om nåde og ropte om hjelp, og fikk nåden tildelt.
Det som stopper oss fra vekst er mangel på tro og stopp av vekst er det samme som død. Sann tro er utholdenhet og tålmodighet, det er å stole på at
Han ordner opp og at Han frelser oss fra synd/ lovbrudd. Han skal gi oss ett nytt hjerte/ følelser og ett nytt sinn/ tanker. Det er Han som skaper i
oss ett nytt liv om vi tror Ham på tross av alle torner i kjødet.
Det som hindrer helliggjørelsen i oss er mangel på tro og det er mangel på å erkjenne hvor synden kommer ifra. Synd er lovbrudd og den kan vi frelses
fra om vi tror her og nå, det er sann tro på Jesus.
Jak 1,12-18 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har
lovt dem som elsker ham.
Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Men hver fristes idet han drages og lokkes
av sin egen lyst; derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
Far ikke vill, mine elskede brødre!
All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge. Efter sin vilje har han
født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
Setter jeg fokus på meg selv i kjødet istedet for Jesus vil jeg bli nedbrutt og miste tro. Vi skal dø fra oss selv, vårt Jeg og heller se på Ham der
oppe. For med en gang vi ser på oss selv vil vi miste tro på frelse fra synd og med det søke andre veier til Guds trone, med kjødets syndenatur.
[Redigert den 30-3-2015 kl 08:21 av LeifG] |