Nå er det vell slik, at om ikke annet så står "katekismen" svært svakt i statskirken. Noe sterkere i andre "lutherske" organisasjoner og kirkesamfunn.
Min personlinge forståelse av hviledagsbudet har jeg vell nevnt tidligere. Men kan ta den i kortversjon en gang til:
Første gang de ti bud nevnes brukes skapelsesberettigelsens 6+1 dag som begrunnelse:
2Mos 20:8-11
8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!
9 Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning.
10 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken
tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer.
11 For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen
og lyste den hellig.
Mens når loven gjentas i 5 mosebok heter det:
5Mos 5:12-15
12 Du skal gi akt på hviledagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg!
13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din tjener
eller din tjenestekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren i byene dine. Tjeneren og tjenestekvinnen skal
få hvile, de som du.
15 Husk at du selv var trell i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å
holde sabbatsdagen.
Vi ser at det er en forskjell i ordlyden og argumentasjonen.
Av dette forstår jeg det slik, at hviledagens HENSIKT er å skulle hvile fra det vanlige arbeid, samt å bruke tid med Gud til å minnes de ting han har
gjort i histrien generelt, og i ditt eget liv spesielt. Både at Gud skapte jord og himmel, og også at han førte israelfolket ut av Egypt.
Hva så med oss hedningekristne som lever etter Jesu fullførte frelsesverk?
For det første er det klart at å holde hviledagen selv ikke er noe kriterium for frelsen. Men står som et tilbud og en gave fra Gud. En mulighet til
hvile, og et tilbud til felleskap med ham som vår skaper og frelser. En mulighet vi ikke kunnet benytte oss av om vi ikke var frelst i utganspunktet.
Å holde hviledagen kan ikke i seg selv føre til frelse.
Samtidig er det å ønske å bruke tid med Gud en frukt av at vi er frelst. I takknemlighet for hva Gud har gjort i vårt liv ønsker vi i stadig større
grad å søke felleskap med ham, og tar derfor frimodig i mot hviledagen og bruker den. Vi søker også å skulle følge hans formaninger. Dermed også
helligholde hviledagen.
Hva så med hvilken dag vi helligholder, og hvordan vi helligholder den?
Matt 12:11f
11 Men han svarte: «Om en av dere eide en eneste sau, og den falt ned i en grøft på sabbaten, ville han ikke da gripe tak i sauen og dra den opp?
12 Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten.»
I et samfunn er det visse ting vi trenger. Og all den tid vi ikke er tatt ut av verden, men lever i den, så er vi også endel av samfunnet.
Vi trenger ambulanser og sykehus. Ambulansene trenger bensin, da trengs også bensinstasjoner. Er man på en lengre reise kan man ikke alltid stoppe opp
å ta pause på reisen bare fordi det er sabbath. Osv. Jeg tror på en vid forståelse av dette at det "så er det da tillat å gjøre godt på sabbaten". Det
er tydelig at Jesus selv formidler en "modifisering" av det krasse, "Da skal du ikke gjøre noe arbeid," fra Mosebøkene. Det er tillatt med matlaging,
reise, osv. Og har du en jobber du som ambulansesjåfør eller lege osv... da er det fult ut legitimt å skulle jobbe på søndag. (Eller lørdag).
Videre sier Jesus:
Mark 2:27
27 Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld.
Av dette forsterker jeg det jeg allerede har nevnt, at Sabbaten er å regne som en gave, og ikke et påbud.
De første kristne, hvordan forholdt de seg til dette?
Vi ser i hele APG, og flere av brevene at Paulus praktiserer hva han selv sier: "For Jøde først, så greker". Han oppsøker synagogene der han reiser,
og holder sabbaten slik som han er lert opp til. Men forkynner så også om dem om Jesus. I de fleste tilfeller resulterer dette i at han blir kastet
ut, for så å gå til byens hedninger, hvor han har "vekkelsesmøter" gjennom hele uken.
Et av mange eksempler på dette er:
Apg 13:42-49
42 Da de gikk ut, ble de oppfordret til å tale om dette neste sabbat.
43 Og da folk gikk fra hverandre, var det mange som fulgte dem, både jøder og hedninger som hadde sluttet seg til jødenes tro. Paulus og Barnabas
snakket med dem og la dem på hjerte at de måtte holde fast ved Guds nåde.
44 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Guds ord.
45 Da jødene så alle disse menneskene, ble de egget til iver, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte.
46 Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere
verdige til det evige liv, så går vi nå til hedningene.
47 For dette er Herrens befaling til oss:
Jeg har satt deg til et lys for folkeslag,
for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.»
48 Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til troen.
49 Herrens ord ble spredt over hele området.
Kan også ta med:
Apg 17:1-4
1 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge,
2 og Paulus gikk dit som han pleide. Tre sabbater på rad talte han med dem ut fra skriftene.
3 Han tolket dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: «Det er Jesus, han jeg forkynner for dere, som er Messias.»
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som trodde på jødenes Gud, og en god
del fornemme kvinner.
Apg 18:4f
4 Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere.
5 Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til forkynnelsen og vitnet for jødene at Jesus var Messias.
Men vi har også et eksempel på at de IKKE går i synagogen, men til "et bønnested". Om det var så at det ikke fantes en synagoge i Filippi hvor dette
hende vet jeg ikke nok om.
Apg 16:13-15
13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv hvor vi mente det var et bønnested. Her satte vi oss ned og talte til kvinnene som var
samlet.
14 En av dem hette Lydia, en kvinne fra byen Tyatira, som handlet med purpurtøy; hun hørte til dem som trodde på jødenes Gud. Og Herren åpnet hennes
hjerte så hun hørte på det Paulus sa.
15 Sammen med hele sin familie ble hun døpt, og hun bad oss: «Kom og bo i mitt hjem, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Og hun nødde oss til
det.
Men så har vi kanskje de mest interesange versene i denne sammenhengen, fra kolosserbrevene hvor det undervises om hva det vil si å være en kristen.
Og her er da også de fleste hedningekristne:
Kol 2:8-19
8 Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra
Kristus.*
9 I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede,
10 og i Kristus, som er hode for alle makter og myndigheter, har også dere fått del i denne fylde.
11 I ham ble dere omskåret, ikke med menneskehånd, men med Kristi omskjærelse, da dere la av det legeme som er under synden.
12 For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de
døde.
13 Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere var med deres onde natur. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han
tilgav oss alle våre synder.
14 Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.
15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.
16 Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat.
17 Alt dette er bare et skyggebilde av det som skulle komme, men legemet er Kristi legeme.
18 La ikke seierskransen bli røvet fra dere av disse som gir seg av med det de kaller selvfornektelse, og med engledyrkelse, og holder seg til syner
de har hatt. Med sine rent menneskelige tanker gjør de seg til uten grunn
19 og holder ikke fast på ham som er hodet. Men fra ham utgår hele legemets vekst slik Gud vil den skal være, og legemet støttes og holdes sammen av
alle ledd og bånd.
Merk 16 og 17. Sabbaten m.m. er "bare et skyggebilde på det som skulle komme". Hva var det som skulle komme? Jo Jesus Kristus og hans frelsesverk. Og
i det har vi hvile. En Guds "sabbatshvile", enten det nå er søndag eller lørdag, tirsdag eller fredag.
Vi kan også ta med:
Gal 4:8-12
8 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under de guder som i virkeligheten ikke er guder.
9 Men nå når dere kjenner Gud, ja, hva mer er, når dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da igjen vende tilbake til disse svake og fattige
grunnkreftene i verden? Vil dere trelle under dem igjen?
10 Dere passer nøye på dager, måneder, høytider og år.*
11 Jeg er redd for at alt mitt strev med dere har vært forgjeves!
12 Jeg ber dere, brødre: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg urett.
og :
Rom 14:4-9
4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre. Og han skal bli stående, for Herren har makt
til å holde ham oppe.
5 Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like. Men enhver skal være fullt overbevist om sitt syn.
6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren; han takker jo Gud. Og den som ikke spiser, gjør
det for Herren og takker Gud.
7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.
9 Derfor døde Kristus og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.
Jeg vil med alt dette si:
Sabbatsbudets KRAV, PÅBUD, osv, er OPPFYLT i Jesus Kristus. Når vi likevel søker å ha en helligdag, da er det på grunn av budets HENSIKT, nemlig hvile
fra det mennesklige jag og strev, og felleskap med Gud.
Hvilken dag dette gjøres, (hvilken kalender man følger), blir med det underordnet og egentlig ganske uvesentlig. De historiske kilder på når søndagen
ble "offisiell kirkedag", blir brukt svært forskjellig. Og mye av det jeg har hørt fra Adventister om dette blir sagt i mot av andre historikere, (og
teologer). Den debatten blir uanset ganske uinteresang og uten viktighet vil jeg påstå.
Det er likefult gankse klart at de første kristne svært tidlig begynte å samles på søndagen, for holde nattverd og lytte til evangeliet:
Apg 20:7
7 Den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet, og Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag.*
All den tid nattverden er "til minne om meg" (Jesus), og forkynnelsen er evangeliet om ham. Og all den tid Jesu frelseverk er nettopp har en likestor
(større?) del av vi kristnes historie om Guds inngripen i verden og våre liv, som både skapelsen og utfrielsen fra egypt har for jødene. Da er dette
rett inn i Sabbatens heniskt.
Man kan på sett og vis si at Paulus hold sabbat både på lørdag og søndag. Han sa jo også selv:
1Kor 9:20-23
20 For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg
selv ikke er under loven.
21 For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov.
22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen.
23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.
|
.
Hvis du mener at dette er et hinder for min
frelse, får du heller be for meg, så kan Gud ta seg av saken 
