Sitat: | Opprinnelig postet av Kristnerd
Opprinnelig skrevet av Anastasis.
Sitat: |
Angående universalismen, så, og det er ikke for at lyde arrogant, er dette emne for meget at rumme for de fleste. Men det er ikke lærens fejl. 1 Kor
15v22-28 er vidnesbyrd nok imod dig. Hvornår på tidslinien man ejer livet er ikke afgørende. Den fortabte søn var jo fortabt i en periode, men ikke
for altid.
|
Nei, men universalismen sier jo at den fortapte sønn ville kommet hjem selv om han ikke hadde reist hjem. Det gir jo fornuft.
Det vil jo måtte bety at også den spottende røver i Lukas 23.39 også omfattes av Jesu ord til den andre røveren. Men Sa Jesus disse ord til begge?
Nei, han sa det kun til den ene av dem. |
Noter dig, at den fortabte søn hører til samme kategori, som den røver du afskriver. Han havde forspildt sin "chance", nemlig da Jesus prædikede på
korset. Hastværk er lastværk. 1 Kor 15v22-28 illustrerer, at folk kommer til Jesus i flere tempi.
Sitat: | Sitat: |
Og til sidst, til dig og andre trinitarer, der kan lide at citere 1 Johannes.
1 Joh 2v23 Enhver, som fornægter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den, der bekender Sønnen, har også Faderen.
Vi ser at det ganske enkelt monoteismen igen: bekender man Sønnen, så følger Faderen automatisk med, for de er én og samme. Men det er klart, at man
tror man trinitarisk, så følger disse ting ikke automatisk ad.
|
Tullprat. Dersom de er den samme ville det vert unødvendig for Jesus å gjøre denne presiseringen av hans betydelighet for å nå fram. En pressisering
han gjør flere steder. - F.eks. Johannes 14.
La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på GUD og tro på MEG! 2 I MIN FARS hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde JEG sagt dere det. For jeg
går for å gjøre i stand et sted for dere.
(Han kunne sagt "Tro på meg. For i mitt hus er det mange rom, hvorfor presiserte han MIN FAR, og JEG,?)
Men likevel er de EN, Videre fra Johannes 14.
Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. 7 Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner
dere ham og har sett ham.»
8 Da sier Filip: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du MEG ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så
lenge? Den som har sett MEG, har sett FADEREN. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? 10 Tror du ikke at jeg ER I FADEREN og FADEREN I MEG? De ord jeg
sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. 11 TRE MEG NÅR JEG SIER AT JEG ER I FADEREN OG FADEREN
I MEG. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12 Og sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de
gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen. 13 Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så
Faderen skal bli forherliget gjennom Sønnen. 14 Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det
Her ser vi samspillet mellom "Faderen og Sønnen". Og dette er hva tre-ENIGHET's læren sier. |
Matt 26v53 illustrerer hele sagen fint. Kristus havde den totale magt over Faderen og Faderens plan, idet deres Guddommelighed er identisk, men valgte
at tage menneskeeksistensen på sig. Deraf kommer ydmygheden, og deraf kommer talen om Faderen og Sønnen.
Sitat: | Sitat: |
Men Kristnerd, kan du sige som Judas i Judas 1v4? Det ville være respektløst overfor din definition af Gud, for der er Faderen ikke Jesus.
|
Judas 1.4.
For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som etter skriftene for lengst er bestemt til dom. De forvrenger vår Guds nåde
så de kan leve et utsvevende liv, og fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus.
Hvorfor skulle ikke jeg kunne si dette? Hvis du mener dette strider mot "treenighetslæren", så har du totalt misforstått hva treenighetslæren er.
|
Typisk svar fra en treenighedstroende, der er "taget på sengen!" Du
mener ikke Jesus er Faderen, men det vil jeg påstå Judas gør. Ellers kunne Judas ikke kalde Jesus for hans eneste Herre. Jesus citerer selv: "Herren
din Gud er én".
Iøvrigt så er der ingen grund til at tro, at han adskiller Guds nåde fra hans eneste Herre. Flere navne fra Gud kendes i GT, og skulle umiddelbart
tages med i NT læsningen:
1 Mos 14v22 Men Abram svarede Sodomas konge: »Jeg løfter min hånd til Herren, Gud den Højeste, skaberen af himmel og jord:
Sl 50v14 Du skal bringe takoffer til Gud og indfri dine løfter til den Højeste.
Sitat: | Sitat: |
der er Faderen ikke Jesus.
|
Det er du, og ikke jeg som sier at Faderen og Jesus er nyaktig den samme, så dersom Faderen ikke er Jesus, så er det DU som får problemer med versene
fra Judas brev, og ikke meg. Jeg sier de er to adskilte, men likevel to sammenfallende. Akkurat slik som avsnittet fra Johannes 14 viser. Forøvrig
sier ikke verset at Fadern og ikke Jesus er den samme. Det taler om "vår Guds nåde", og "vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus".
Dersom disse er to 100% adskilte, vil det være å benekte Guds nåde å opphøye Jesus som eneste Herre. (Setter Jesus framfor Gud.) - Eller å benekte at
Jesus er vår eneste Herre dersom man kun taler om Guds nåde. Men nå er de ikke 100% adskilt, men ett. Men er de bare ett, så blir det tullete med
f.eks. Johannes 3.16. For dersom Gud (Faderen) og Jesus er fullstendig ett, ville det bety at Faderen sender seg selv. Men om jeg "sender" meg selv
ett sted, så betyr det at jeg slutter å være ett annet sted. Vell? Sluttet Gud å være Gud fader i himmelen, når Jesus ble sendt til jorden? Nei, så
absolutt ikke. Så. De er altså to, men ett. Og så enkelt, men likevell uforståelig er det. Dette er Bibelens Gudsbilde, og det Gudsbilde som blir
forsøkt anskueliggjort gjennom treenighetslæren.
Slik jeg ser det forsøker modalismen å gjøre Gud lettere å forstå. Tilpasse Gud til menneskelige begrensede begreper. Men dette er å gjøre Gud mindre
enn han er. Hvis salmen du siterte har rett i at himmelen ikke kan romme Gud, ja da kan ihvertfall ikke en menneskelig hjerne romme ham fult ut. Men
en ting kan den romme, nemlig den enkle troen på at Gud gav av seg selv, for å vinne meg fri fra syndens makt, ved at Gud selv, inkarnert i Jesus
Kristus tok den straff jeg fortjener. (Og som jeg i sannhet ville fått dersom jeg ikke hadde komt til tro i løpet av mitt jordiske liv.)
Guds fred. |
At Gud sender sig selv er et billede, for Gud er over alt. Se salme 139.
Jeg synes ikke modalismen begrænser Gud. Det synes jeg treenighedslæren gør. For den giver jo pas til at Gud kan manifestere sig som Fader, Søn og
Helligånd og alligevel være numerisk én.
Jeg tror absolut, at hverken himmel eller jord kan rumme Gud, som bla. salmen siger. Gud er "udenfor", for såvel tid og rum er hans skaberværk. 1 Kor
2v7 siger som nævnt, at Gud skabte tidsaldrene eller evighederne. Han skabte dem med et formål, og satte menneskene inde i dem. Alle hans værker er
tilendebragt jvf Heb 4v3.
[Redigert den 10-4-2005 av Anastasis] |